Esekiel 31:5
Derfor vokste det høyere i vekst enn alle markens trær. Grenene ble mange og løvverket langt på grunn av det rike vannet som ble sendt til det.
Derfor vokste det høyere i vekst enn alle markens trær. Grenene ble mange og løvverket langt på grunn av det rike vannet som ble sendt til det.
Derfor ruvet han høyere enn alle markens trær; grenene hans ble mange, og skuddene ble lange, på grunn av mengden av vann da den skjøt skudd.
Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut.
Derfor ble det høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble mange, og skuddene strakte seg langt, for det fikk rikelig med vann da det strakte seg ut.
Derfor ble dens høyde større enn alle trærne i marka; dens greiner ble mange og strakte seg vidt, takket være de rikelige vannmengdene.
Derfor ble hans høyde overgått av alle markens trær, og hans greiner ble mange, og hans skudd ble lange på grunn av vannmengden, da han skjøt frem.
Derfor ble han hevet over alle trærne på marken, og greinene hans ble mange og lange fordi vannene fikk ham til å vokse.
Derfor ble den høyere enn alle trærne på marken, og det vokste mange små grener der, lange og vakre grener på grunn av det rikelige vannet da den skjøt sine kvister.
Derfor ble hans høyde opphøyet over alle trærne på marken, og hans grener ble mange, og hans greiner ble lange på grunn av mengden av vann da han skjøt opp.
Derfor ble hans høyde opphøyet over alle markens trær, hans greiner mangfoldige, og hans grener ble lange på grunn av vannets overflod, da han skjøt frem.
Derfor ble hans høyde opphøyet over alle trærne på marken, og hans grener ble mange, og hans greiner ble lange på grunn av mengden av vann da han skjøt opp.
Derfor ble dens høyde større enn alle feltets trær, og dens grener ble mange og lange på grunn av det rikelige vannet som strømmet til.
So it grew taller than all the trees of the field; its branches multiplied, and its boughs grew long because of the abundance of water as it sent them out.
Derfor ble dens vekst høyere enn alle markens trær. Grenene ble mange, og de strakte seg vidt på grunn av de rikelige vannene som strakte seg ut til den.
Derfor blev hans Væxt høiere end alle Træerne paa Marken, og der bleve mange (smaae) Grene derpaa, og de (skjønne) Grene derpaa bleve lange for det meget Vand, der han udskjød (sine Qviste).
Therefore his height was exalted above all the trees of the field, and his boughs were multiplied, and his branches became long because of the multitude of waters, when he shot forth.
Derfor var hans høyde større enn alle trærne på marken, og hans grener var tallrike, og hans grener ble lange på grunn av mengden av vann når de strakte seg ut.
Therefore its height was exalted above all the trees of the field, and its boughs were multiplied, and its branches became long because of the multitude of waters as it spread out.
Therefore his height was exalted above all the trees of the field, and his boughs were multiplied, and his branches became long because of the multitude of waters, when he shot forth.
Derfor var dens vekst større enn alle markens trær; og dens greiner ble mange, og dens grener ble lange av de mange vannene, når den strakte dem ut.
Derfor er den blitt høyere enn alle trærne på marken, og dens grener har vokst mange og lange, fordi den fikk rikelig med vann i sin vekst.
Derfor var dens vekst høyere enn alle markens trær; og dens grener ble mange og lange på grunn av mye vann da den vokste fram.
På denne måten ble det høyere enn alle trærne på marken; og dets grener ble større og dets armer ble lange på grunn av de store vannene.
Therfore was he hyer the all the trees of the felde, and thorow ye multitude of waters that he sent fro him, he optayned many and longe braunches.
Therefore his height was exalted aboue all the trees of the fielde, and his boughes were multiplied, and his branches were long, because of the multitude of the waters, which the deepe sent out.
Therefore was he higher then all the trees of the fielde, and his bowes were multiplied, & his braunches were long, because of the multitude of the waters, which the deepe sent out.
Therefore his height was exalted above all the trees of the field, and his boughs were multiplied, and his branches became long because of the multitude of waters, when he shot forth.
Therefore its stature was exalted above all the trees of the field; and its boughs were multiplied, and its branches became long by reason of many waters, when it shot [them] forth.
Therefore higher hath been his stature than all trees of the field, And multiplied are his boughs, and long are his branches, Because of many waters in his shooting forth,
Therefore its stature was exalted above all the trees of the field; and its boughs were multiplied, and its branches became long by reason of many waters, when it shot `them' forth.
Therefore its stature was exalted above all the trees of the field; and its boughs were multiplied, and its branches became long by reason of many waters, when it shot [them] forth.
In this way it became taller than all the trees of the field; and its branches were increased and its arms became long because of the great waters.
Therefore its stature was exalted above all the trees of the field; and its boughs were multiplied, and its branches became long by reason of many waters, when it shot [them] forth.
Therefore it grew taller than all the trees of the field; its boughs grew large and its branches grew long, because of the plentiful water in its shoots.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6I dens greiner bygde himmelens fugler sine reder, og under dens løvverk fødte markens ville dyr sine unger. I dens skygge bodde mange folkeslag.
7Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, fordi dets røtter strakte seg til rikelig vann.
8Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule det. Ingen einebusker kunne ligne dets greiner, og ingen plenet kunne ligne dens løvverk. Ingen tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
9Jeg gjorde det vakkert med mange grener, og alle Edens trær, i Guds hage, var sjalu på det.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy i vekst, og toppen nådde inn blant tett løvverk, og ditt hjerte ble stolt over din høyde,
11derfor overga jeg det i en fremmedenes hånd, de mektige blant folkeslagene, som behandler det etter dens ondskap. Jeg drev det ut.
12Fremmede, de mest voldelige etter folkeslagene, hugget det ned og kastet det bort. På fjellene og i alle dalene falt dets greiner. De ble knust ved alle jordens kløfter, og alle folk forlot dets skygge og forlot det.
13På dets falt tre bodde all himmelens fugler, og blant dets løvverk var alle markens ville dyr.
14Dette var for at ingen av vanntrærne skulle stige opp i høyde, eller sette sine topper inn blant tett løvverk, eller reise seg i sin høyde, alle dem som drikker vann. De er alle overgitt til døden, til jorden der de jordiske lever blant dem som stiger ned i graven.
15Så sier Herren Gud: På den dagen det gikk ned til dødsriket, sørget jeg over det. Jeg dekket dypet for det og stanset dets elver. Det store vannet ble holdt tilbake, og jeg ikledte Libanon sorg for det, og alle markens trær synger over det.
3Se, Assur var som en sypress på Libanon, vakker av grener, en skyggefull lystskog og høy i sin vekst, med toppen blant tett løvverk.
4Vann gjorde det stort, det dype vann hevet det. Med elver som rant rundt omkring dets plantested, sendte det sine strømmer til alle markens trær.
10Jeg så i de synene jeg hadde på sengen, og se, en hellig budbærer steg ned fra himmelen.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogge ned treet og skjær av grenene, strippe bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen under det, og fuglene fra grenene.
12Men la stumpen med røttene i jorden bli igjen, bundet med jern og bronse, midt i markens gress. La den omvannes av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i markens planter.
9Du tok en vinstokk fra Egypt, drev ut folkene og plantet den.
10Du klargjorde jorda for den, og den slo rot og fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, dens grener som guds sedertrær.
11Den fikk sterke grener, stavene til herskere, dens høyde steg opp blant tykke greiner, den ble sett i sin høyde med sine mange kvister.
20Kongen så en hellig budbærer stige ned fra himmelen og si: Hogge ned treet og ødelegge det, men la stumpen med røttene i jorden bli igjen, bundet med jern og bronse, i markens gress. La himmelens dugg omdrive det, og la dets del være med dyrene i markens gress, inntil syv tider går over.
21Dette er tolkningen, konge, og den Høyestes dekret som har rammet min herre kongen.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, din bolig skal være hos feltets dyr, de skal fôre deg med gress som okser, og du skal bli omdøpt av himmelens dugg, til syv tider har gått over deg, til du vet at Den Høyeste hersker over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
4Han plukket av treets øverste skudd og tok det med til et land av handelsmenn; der satte han det i en by av kjøpmenn.
5Han tok en del av landets frø og plantet det i en fruktbar mark, der det ble satt ved rikelig med vann som en piletre.
6Det vokste og ble til et frodig vinranketre med en lav vekst; grenene snudde seg mot han, og røttene ble der de var. Det ble et vinranketre som skjøt grener og spredte ut blader.
7Men det var en annen stor ørn med store vinger og rikelig med fjær, og se, dette vinranketreet bøyde røttene sine mot henne, fra hagen der det var plantet, for at hun skulle vanne det.
8Det var plantet på en god mark ved rikelig med vann for å få grener, bære frukt og bli til en staselig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Skal ikke røttene bli revet opp? Skal ikke frukten bli avskåret så det visner? Alle de friske bladene skal visne uten stor kraft og uten mange folk for å dra det opp med røttene.
22Så sier Herren Gud: Jeg skal selv ta en kvist fra den høye sederens topp og plante den. Fra dens øverste unge skudd skal jeg bryte av en liten gren, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23Jeg skal plante den på Israels høye fjell. Den skal skyte grener, bære frukt og bli til en staselig seder. Alle fugler, alle vingede vesener, skal bo under den, og i skyggen av dens greiner skal de slå seg ned.
24Da skal alle markens trær vite at jeg, Herren, har nedlaten et høyt tre, opphøyet et lavt tre, tørket opp et frodig tre, og fått et tørt tre til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og skal gjøre det.
19Mine røtter var spredt ut mot vannet, og dugg hvilte på grenene mine om natten.
6Jeg skal være som dugg for Israel. Han skal blomstre som liljen og slå røtter som Libanon.
16Herrens trær mettes, Libanons sedertrær, som han plantet.
6Som daler brer de seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.
8Om dets rot blir gammel i jorden og dets stamme dør i støvet,
9Ved vannets duft vil det blomstre og sette frukt som et nyplantet tre.
14Han hugger ned sedertrær, eller tar en cypress eller en eik, og lar dem vokse seg sterke blant skogens trær; han planter en furu, og regnet lar den vokse.
16Han lever i sine skudd foran solen, og hans grein vokser i hagen hans.
14Dette er vedtaket i budbringernes råd, og etter den helliges ord, slik at de levende skal vite at Den Høyeste er hersker over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og reiser opp den ringeste av menneskene over det.
15Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Og du, Beltsasar, si tolkningen, siden ingen av rikets vise menn kunne gjøre det kjent for meg. Men du kan, for den hellige guds ånd er i deg.
8Han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken; det frykter ikke når varmen kommer, og dets blad forblir frodig. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
16Røttene hans tørker nedenfra, og frukten visner ovenfra.
22Lotustrærne dekker den med skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
10Så sa trærne til fikentreet: 'Kom du og vær konge over oss.'
13Over alle Libanons sedertrær, de høye og opphøyde, og over alle Basans eiker.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
8Selv sedrene i Libanon gleder seg over din fall, de sier: 'Fra det øyeblikket du ble lagt ned, kommer ingen vedhugger opp mot oss.'
3Han skal være som et tre plantet ved rinnende vann, som gir sin frukt i rett tid, og hvis blader ikke visner. Alt han gjør, skal lykke.
5Man har vist seg som den som løfter øksen mot en tett skog.