Esekiel 31:8
Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule det. Ingen einebusker kunne ligne dets greiner, og ingen plenet kunne ligne dens løvverk. Ingen tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule det. Ingen einebusker kunne ligne dets greiner, og ingen plenet kunne ligne dens løvverk. Ingen tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.
Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
Ingen sypress i Guds hage kan sammenlignes med den. Ingen einertrær kan måle seg med dens grener, og ingen platan kan sammenlignes med dens skyggefulle kvister. For ingen trær i Guds hage kan sammenlignes med den i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: sypressene var ikke som hans greiner, og kastanjetærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i hans skjønnhet.
Sedertreene i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne kunne ikke sammenlignes med greinene hans, og kastanjetrærne kunne ikke matche hans; intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med ham i skjønnhet.
Ingen seder i Guds hage kunne måle seg med dens skjønnhet, ingen furutrær liknet dens små grener, og kastanjetrærne var ikke som dens vakre grener; det fantes ingenting i Guds hage som kunne sammenlignes med den i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne var ikke som hans greiner, og kastanjetrærne var ikke som hans grener; heller ikke noe annet tre i Guds hage var likt ham i sin skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
Sedertrær i Guds hage kunne ikke skjule den, sypresser var ikke lik dens grener, og platantrærne var ikke som dens skudd. Ingen trær i Guds hage kunne sammenlignes med dens prakt.
The cedars in God's garden could not rival it; the cypresses could not compare to its branches, and the plane trees were not like its boughs. No tree in the garden of God was equal to it in beauty.
Sypresser i Guds hage kunne ikke måle seg med den. Einer kunne ikke sammenlignes med dens greiner, og kastanjer var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage var lik den i skjønnhet.
Cederne i Guds Have formørkede ikke hans (ypperlige Anseelse), Fyrretræerne vare ikke at ligne ved hans (smaae) Grene, og Castanietræerne vare ikke som hans (skjønne) Grene; der var intet Træ i Guds Have ligt med ham i hans Deilighed.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
Sedertrærne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the chestnut trees were not like its branches; nor any tree in the garden of God was like it in beauty.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
Ingen seder i Guds hage kunne skjule den; grantrærne var ikke som dens greiner, og platantrærne var ikke som dens grener; og intet tre i Guds hage var som den i skjønnhet.
Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule den, ingen einer kunne matche dens grener, og ingen kastanjetrær kunne sammenlignes med dens greiner, ingen trær i Guds hage kunne ligne den i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule den; grantrærne lignet ikke dens grener, og platantrærne var ikke som dens greiner; ingen trær i Guds hage var like den i skjønnhet.
Ingen sedertrær var likt det i Guds have; grantrærne var ikke som dets grener, og platantrærne var som ingenting i sammenligning med dets armer; intet tre i Guds have var så vakkert.
no Cedre tre might hyde him. In the pleasaut garden of God, there was no Fyrre tre like his brauches, the playne trees were not like ye bowes of him. All the trees in the garden off God might not be copared vnto him in his beuty:
The cedars in the garden of God coulde not hide him: no firre tree was like his branches, and the chessenut trees were not like his boughes: all the trees in the garden of God were not like vnto him in his beautie.
No Cedar tree might hyde hym in the garden of God, there was no fyrre trees like his braunches, the chestnut trees were not like the bowes of him: all the trees in the garden of God, might not be compared vnto him in his beautie.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the plane trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like it in its beauty.
Cedars have not hid him in the garden of God, Firs have not been like unto his boughs, And chesnut-trees have not been as his branches, No tree in the garden of God hath been like unto him in his beauty,
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir-trees were not like its boughs, and the plane-trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like unto it in its beauty.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir-trees were not like its boughs, and the plane-trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like unto it in its beauty.
No cedars were equal to it in the garden of God; the fir-trees were not like its branches, and plane-trees were as nothing in comparison with its arms; no tree in the garden of God was so beautiful.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the plane trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like it in its beauty.
The cedars in the garden of God could not eclipse it, nor could the fir trees match its boughs; the plane trees were as nothing compared to its branches; no tree in the garden of God could rival its beauty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg gjorde det vakkert med mange grener, og alle Edens trær, i Guds hage, var sjalu på det.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy i vekst, og toppen nådde inn blant tett løvverk, og ditt hjerte ble stolt over din høyde,
3Se, Assur var som en sypress på Libanon, vakker av grener, en skyggefull lystskog og høy i sin vekst, med toppen blant tett løvverk.
4Vann gjorde det stort, det dype vann hevet det. Med elver som rant rundt omkring dets plantested, sendte det sine strømmer til alle markens trær.
5Derfor vokste det høyere i vekst enn alle markens trær. Grenene ble mange og løvverket langt på grunn av det rike vannet som ble sendt til det.
6I dens greiner bygde himmelens fugler sine reder, og under dens løvverk fødte markens ville dyr sine unger. I dens skygge bodde mange folkeslag.
7Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, fordi dets røtter strakte seg til rikelig vann.
10Du klargjorde jorda for den, og den slo rot og fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, dens grener som guds sedertrær.
12Fremmede, de mest voldelige etter folkeslagene, hugget det ned og kastet det bort. På fjellene og i alle dalene falt dets greiner. De ble knust ved alle jordens kløfter, og alle folk forlot dets skygge og forlot det.
13På dets falt tre bodde all himmelens fugler, og blant dets løvverk var alle markens ville dyr.
14Dette var for at ingen av vanntrærne skulle stige opp i høyde, eller sette sine topper inn blant tett løvverk, eller reise seg i sin høyde, alle dem som drikker vann. De er alle overgitt til døden, til jorden der de jordiske lever blant dem som stiger ned i graven.
15Så sier Herren Gud: På den dagen det gikk ned til dødsriket, sørget jeg over det. Jeg dekket dypet for det og stanset dets elver. Det store vannet ble holdt tilbake, og jeg ikledte Libanon sorg for det, og alle markens trær synger over det.
16Ved lyden av dets fall fikk jeg folkeslagene til å skjelve da jeg sendte det ned til dødsriket til dem som stiger ned i graven. Da trøstet i underverdenen alle Edens trær seg, de beste av Libanon, alle dem som drikker vann.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogge ned treet og skjær av grenene, strippe bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen under det, og fuglene fra grenene.
12Men la stumpen med røttene i jorden bli igjen, bundet med jern og bronse, midt i markens gress. La den omvannes av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i markens planter.
6Jeg skal være som dugg for Israel. Han skal blomstre som liljen og slå røtter som Libanon.
22Så sier Herren Gud: Jeg skal selv ta en kvist fra den høye sederens topp og plante den. Fra dens øverste unge skudd skal jeg bryte av en liten gren, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23Jeg skal plante den på Israels høye fjell. Den skal skyte grener, bære frukt og bli til en staselig seder. Alle fugler, alle vingede vesener, skal bo under den, og i skyggen av dens greiner skal de slå seg ned.
20Kongen så en hellig budbærer stige ned fra himmelen og si: Hogge ned treet og ødelegge det, men la stumpen med røttene i jorden bli igjen, bundet med jern og bronse, i markens gress. La himmelens dugg omdrive det, og la dets del være med dyrene i markens gress, inntil syv tider går over.
21Dette er tolkningen, konge, og den Høyestes dekret som har rammet min herre kongen.
16Herrens trær mettes, Libanons sedertrær, som han plantet.
8Selv sedrene i Libanon gleder seg over din fall, de sier: 'Fra det øyeblikket du ble lagt ned, kommer ingen vedhugger opp mot oss.'
16Han lever i sine skudd foran solen, og hans grein vokser i hagen hans.
17Rundt sin stokk slynger røttene seg, et hus av stein holder den fast.
14Han hugger ned sedertrær, eller tar en cypress eller en eik, og lar dem vokse seg sterke blant skogens trær; han planter en furu, og regnet lar den vokse.
11Den fikk sterke grener, stavene til herskere, dens høyde steg opp blant tykke greiner, den ble sett i sin høyde med sine mange kvister.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
6Som daler brer de seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.
14Dette er vedtaket i budbringernes råd, og etter den helliges ord, slik at de levende skal vite at Den Høyeste er hersker over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og reiser opp den ringeste av menneskene over det.
3Si: Så sier Herren Gud: En stor ørn med store vinger, lange vingefjær, som var dekket av mangefargede fjær, kom til Libanon og tok toppen av et sedertre.
4Han plukket av treets øverste skudd og tok det med til et land av handelsmenn; der satte han det i en by av kjøpmenn.
5Han tok en del av landets frø og plantet det i en fruktbar mark, der det ble satt ved rikelig med vann som en piletre.
6Det vokste og ble til et frodig vinranketre med en lav vekst; grenene snudde seg mot han, og røttene ble der de var. Det ble et vinranketre som skjøt grener og spredte ut blader.
17Vårt hus' bjelker er av sedertre, våre tak av sypresser.
13Over alle Libanons sedertrær, de høye og opphøyde, og over alle Basans eiker.
8Trærne dro ut for å salve seg en konge. De sa til oliventreet: 'Vær du konge over oss.'
9Men oliventreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min rikdom, som både Gud og mennesker hadde glede av, for å vaie over trærne?'
10Så sa trærne til fikentreet: 'Kom du og vær konge over oss.'
11Men fikentreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å vaie over trærne?'
24Ved dine budbærere har du hånt Herren og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste høyder. Jeg har hugget ned dets høyeste sedrer, dets ypperste sypresser, og jeg har kommet til dets høyeste topp, til dets fruktbare skog.
9Herren Gud lot hvert tre vokse opp av jorden, tre som er behagelig å se på og godt å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og vondt.
8Om dets rot blir gammel i jorden og dets stamme dør i støvet,
9Ved vannets duft vil det blomstre og sette frukt som et nyplantet tre.
29For de skal skamme seg over eikene som dere begjærte, og rødme over hagene som dere valgte.
19Mine røtter var spredt ut mot vannet, og dugg hvilte på grenene mine om natten.
19Jeg vil plante sedertre, akasie, myrten og oliven i ørkenen. Jeg vil sette sypress, furu og buksbom sammen i ødemarken.
8Det var plantet på en god mark ved rikelig med vann for å få grener, bære frukt og bli til en staselig vinranke.
8Han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken; det frykter ikke når varmen kommer, og dets blad forblir frodig. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.