Esekiel 46:16
Dette sier Gud Herren: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal det bli hans arv. Den skal tilhøre hans sønner, og det skal være deres eiendom som arv.
Dette sier Gud Herren: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal det bli hans arv. Den skal tilhøre hans sønner, og det skal være deres eiendom som arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal arven av det tilhøre sønnene hans; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, da er den hans arv; den skal tilfalle hans sønner, det blir deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir en gave til en av sine sønner, er det hans arv; den skal tilfalle hans sønner som deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave fra arven sin til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre sønnen. Den skal være hans eiendom for alltid.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sønnene sine, skal arven tilhøre hans sønner; den skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Hvis prinsen gir en gave til noen av sine sønner, skal arven tilfalle sønnene; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir noen av sine sønner en gave, det er hans arv. Den samme skal være hans sønners eiendom til arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre hans sønner; det skal være deres eiendom ved arv.
Slik sier Herren Gud: Om fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal arven bli hans sønners – den skal være deres arvebesittelse.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre hans sønner; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir en gave til en av sine sønner fra sin arv, skal det tilhøre hans sønner og være deres eiendom som arv.
This is what the Lord God says: If the prince gives a gift of part of his inheritance to one of his sons, it will belong to his sons; it is their possession by inheritance.
Så sier Herren Gud: Dersom fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal det være hans arv. Det skal tilhøre hans sønner; det er deres eiendom som arv.
Saa sagde den Herre Herre: Naar Fyrsten giver nogen af sine Sønner en Gave, det er hans Arv, det Samme skal være hans Sønners; (det er) deres Eiendom til Arv.
Thus saith the Lord GOD; If the prince give a gift unto any of his sons, the inheritance thereof shall be his sons'; it shall be their possession by inheritance.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal arven tilhøre hans sønner; den skal være deres eiendom ved arv.
Thus says the Lord GOD; If the prince gives a gift to any of his sons, the inheritance thereof shall belong to his sons; it shall be their possession by inheritance.
Thus saith the Lord GOD; If the prince give a gift unto any of his sons, the inheritance thereof shall be his sons'; it shall be their possession by inheritance.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, er det hans arv, det skal tilhøre sønnene; det er deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Når fyrstinnen gir en gave til en av sine sønner, skal det bli hans arv, til sine sønner; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Dersom fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal det være hans arv, og det skal tilhøre hans sønner; det er deres eiendom gjennom arv.
Dette er hva Herren har sagt: Hvis høvdingen gir en eiendom til noen av sine sønner, er det hans arv og vil bli hans sønners eiendom; det er deres arv.
Thus saith the Lord Jehovah: If the prince give a gift unto any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
Thus saith the Lord GOD; If the prince give a gift unto any of his sons, the inheritance thereof shall be his sons'; it shall be their possession by inheritance.
Morouer, thus sayeth the LORDE God: Yf the prynce geue a gifte vnto eny of his sonnes, then shall it be his sonnes heretage perpetuall, yt he maye possesse it.
Thus saith the Lorde God, If the prince giue a gift of his inheritance vnto any of his sonnes, it shalbe his sonnes, and it shall bee their possession by inheritance.
Moreouer, thus saith the Lorde God: If the prince geue a gift vnto any of his sonnes, the inheritaunce thereof shalbe his sonnes: their possession shalbe by inheritaunce.
¶ Thus saith the Lord GOD; If the prince give a gift unto any of his sons, the inheritance thereof shall be his sons'; it [shall be] their possession by inheritance.
Thus says the Lord Yahweh: If the prince give a gift to any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
`Thus said the Lord Jehovah: When the prince giveth a gift to any of his sons, his inheritance it `is', to his sons it `is'; their possession it `is' by inheritance.
Thus saith the Lord Jehovah: If the prince give a gift unto any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
Thus saith the Lord Jehovah: If the prince give a gift unto any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
This is what the Lord has said: If the ruler gives a property to any of his sons, it is his heritage and will be the property of his sons; it is theirs for their heritage.
Thus says the Lord Yahweh: If the prince give a gift to any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
“‘This is what the Sovereign LORD says: If the prince should give a gift to one of his sons as his inheritance, it will belong to his sons, it is their property by inheritance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, skal den bli hans til frigivelsesåret, men deretter skal den gå tilbake til fyrsten. Det er bare hans egen arv som skal tilhøre hans sønner.
18Fyrsten skal ikke ta noe fra folkets arv og tvinge dem bort fra deres eiendom. Bare fra sin egen arv skal han gi sine sønner, så mitt folk ikke skal bli spredt fra sin eiendom.
16Hele folket i landet skal gi denne offergaven for Israels fyrste.
17Hos fyrsten skal det være brennofferet, matofferet og drikkofferet på høytidene, nymånedagene og sabbatene, ved alle Israels høytider. Han skal bringe syndofferet, matofferet, brennofferet og fredsofferet for å gjøre soning for Israels hus.
8Og du skal tale til israelittene og si: Om en mann dør og ikke har noen sønn, skal dere la hans arv gå over til hans datter.
9Hvis han ikke har noen datter, skal dere gi hans arv til hans brødre.
10Hvis han heller ikke har noen brødre, skal dere gi hans arv til hans fars brødre.
11Hvis hans far ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans nærmeste slektning i hans slekt. Han skal ha den som arv. Dette skal dere ha som en rettslig ordning for Israels barn, slik Herren har befalt Moses.»
7For fyrsten skal det være en del på den ene siden av den hellige offergaven og på den andre siden av byens eiendom, mot vest og mot øst, ved siden av den hellige offergaven og byens eiendom. Lengden skal strekke seg fra vestgrensen til østgrensen, tilsvarende en av stammens deler.
8Dette skal være hans eiendom i landet. De skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men landet skal gis til Israels hus etter deres stammer.
9Så sier Herren Gud: 'Det er nok, Israels fyrster! Fjern vold og plyndring, og gjør rett og rettferdighet. Løft presset fra mitt folk,' sier Herren Gud.
13Så sier Herren Gud: 'Dette er grensen hvor dere skal dele landet mellom de tolv stammene i Israel. Josef skal ha to deler.
14Dere skal ta det i arv, hver på like vilkår, som jeg lovet å gi til deres fedre; dette landet skal falle til dere som arv.
28De skal ha dette som arv: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel, for jeg er deres eiendom.
21Det som er igjen skal være for fyrsten, på hver side av den hellige offergaven og eiendommen til byen, overfor de tjuefem tusen av offergaven mot østgrensen og vestgrensen, med de tilstøtende deler som tilhører fyrsten. Den hellige offergaven og tempelhelligdommen skal være midt i den.
22Dette området tilhører fyrsten, sammen med levis tilmålte område og byens eiendom, mellom Judas grense og Benjamins grense.
23Og det skal skje at den stammen hvor en fremmed bor blant dere, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.
10Si til dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden angår fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.
11Dette skal også være ditt: de hevingsofferene som Israels barn gir. Jeg gir dem til deg, dine sønner og dine døtre som en evig lov. Alle som er rene i ditt hus, kan spise det.
54Større slekt får større arv og mindre slekt får mindre arv, etter antall de er telt.
55Men landet skal deles ved lodd, etter navnene på deres fedre.
8De skal ha like stor del, utenom det han har solgt av eiendommer til fedrene.
9Enhver hellig gave som Israels barn bringer til presten, tilhører presten.
10Egen hellige gaver tilhører ham; det en gir til presten, tilhører presten.
3Om de gifter seg med noen fra en annen stammes sønner i Israel, vil deres arv bli tatt fra vår fedres arv og legges til arven til stammen de gifter seg med. Således vil vår lodd minskes.
4Og når jubelåret for Israels barn kommer, skal arven deres legges til den stammen de tilhører, og fra arven til våre fedres stamme vil deres arv bli tatt.
2De skal ikke ha noen arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik han har sagt.
29Dette er landet som dere skal lotte til arveland for Israels stammer, og dette skal være deres delinger, sier Herren Gud.
4Brennofferet som fyrsten skal gi Herren på sabbatsdagen, skal være seks lam uten feil og en vær uten feil.
54Dere skal dele landet ved lodd blant slektene deres. Til de store skal dere gi en større arv, og til de små en mindre. Der hvor loddet faller for en, skal det bli hans. Dere skal fordele arven etter deres fedres stammer.
18Dere skal også ta en leder fra hver stamme til å tildele landet.
24Menneskesønn, de som bor blant disse ruinene i Israels land sier: 'Abraham var én, og han fikk landet i eie. Vi er mange, og for oss er landet gitt til arv.'
16De føres dit i glede og jubel, de går inn i kongens palass.
3Bare fyrsten, fordi han er fyrsten, skal sitte der for å spise brød for Herrens åsyn. Han skal komme inn gjennom portens forhall og gå ut samme vei."
7Han skal bringe en efa til oksen og en efa til væren som matoffer, og så mye som han ønsker til lammene, og en hin olje til efaen.
8Når fyrsten kommer inn, skal han gå inn gjennom portens hall, og han skal gå ut den samme veien.
25De skal bo i det landet Jeg gav til Min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo i det, de og deres barn og barnebarn for evig, og Min tjener David skal være deres fyrste for evig.
18og sa: Til deg gir jeg Kanaans land som deres arvelodd.
10Fyrsten skal gå inn sammen med dem og gå ut sammen med dem.
7Slik skal ikke arven overføres fra én stamme til en annen blant Israels barn; for hver mann blant Israels barn skal holde fast ved arv i sin fedres stamme.
4De kom fram for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og for høvdingene og sa: 'Herren befalt Moses å gi oss en arv blant våre brødre.' Derfor ga han dem etter Herrens befaling en arv blant deres fars brødre.
16når han skifter arv til sønnene sine, kan han ikke gi den elskedes sønn førstefødselsretten over den førstefødte sønnens rett, som tilhører den oversettes sønn.
17Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har målt opp landet til dem med målesnor. For evig og alltid skal de eie det, fra slekt til slekt skal de bo der.
19Alle hellige offergaver som Israels barn bærer fram til Herren, gir jeg som en evig pakt til deg og dine etterkommere. Det skal være en saltpakt for alltid for Herren, for deg og dine etterkommere.
20Herren sa til Aron: Du skal ikke ha arv i deres land, og du skal ikke ha noen del blant dem. Jeg er din del og din arv blant Israels barn.
28Det skal tilhøre Aron og hans sønner som en evig del fra Israels barn, for det er et offer, og en del av takkofferet fra Israels barn, som er deres offer til Herren.
15Lårstykket blir løftet opp og brystet viftet foran Herren som et viftoffer og skal tilhøre deg og dine sønner til evig rettighet, slik Herren har befalt.
2Fyrsten skal komme inn gjennom portens ytterhall og stå ved dørstolpen. Prestene skal ofre hans brennoffer og fredsoffer der. Han skal tilbe på terskelen av porten og deretter gå ut, men porten skal ikke lukkes før kvelden.
41Da skal han forlate deg, han og hans barn med ham, og vende tilbake til sin slekt og sin fedrenes eiendom.
24For tienden som Israels barn gir som offergave til Herren, har jeg gitt levittene som arv. Derfor har jeg sagt til dem: De skal ikke ha noen arv blant Israels barn.