1 Mosebok 18:17

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Og Herren sa: 'Skulle jeg skjule for Abraham det jeg akter å gjøre?'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Amos 3:7 : 7 For Herren Gud gjør ingenting uten at han åpenbarer sitt råd for sine tjenere profetene.
  • Sal 25:14 : 14 Herrens vennskap tilhører dem som frykter ham, og hans pakt gjør han kjent for dem.
  • 1 Mos 19:24 : 24 Da lot Herren det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra fra Herren ut av himmelen.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
  • 2 Krøn 20:7 : 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne av dette landet for ditt folk Israel og ga det til Abrahams ætt, din venn, for evig tid?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    18Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham.

    19For jeg har utvalgt ham så han skal befale sine barn og sitt hus etter seg å holde seg til Herrens vei og gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan la Abraham få det han har lovet ham.'

    20Da sa Herren: 'Ropet fra Sodoma og Gomorra er virkelig stort, og deres synd er svært alvorlig.'

    21Jeg vil stige ned og se om de virkelig har gjort så mye ondt som det har nådd til meg. Hvis ikke, vil jeg vite det.'

    22Mennene vendte ansiktet og dro mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto for Herrens åsyn.

    23Abraham trådte nærmere og sa: 'Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?'

    24Kanskje finnes det femti rettferdige innenfor byen. Vil du virkelig feie bort stedet og ikke spare det for de femti rettferdiges skyld som er der?

    25Det være langt fra deg å gjøre slik, å la den rettferdige dø med den onde, så det går den rettferdige som den onde. Det være langt fra deg! Skal ikke jordens dommer gjøre rettferd?

    26Herren svarte: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'

    27Abraham svarte og sa: 'Jeg har gjort meg dristig til å tale til Herren, enda jeg er bare støv og aske.'

    28Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen bare for fems skyld?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.'

    29Han talte til ham igjen og sa: 'Kanskje finnes det førti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'

    30Da sa han: 'Måtte ikke Herren bli vred, så taler jeg videre: Kanskje finnes det tretti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.'

    31Han sa da: 'Se nå, jeg har våget å tale til Herren: Kanskje finnes det tjue der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'

    32Da sa han: 'Må ikke Herren bli vred, så taler jeg bare én gang til: Kanskje finnes det ti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'

    33Herren gikk bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 78%

    15Men Sara nektet og sa: 'Jeg lo ikke!'. For hun var redd. Men han sa: 'Jo, du lo.'

    16Så reiste mennene seg og så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.

  • 75%

    17Og han spurte: "Hva er det Han talte til deg? Ikke hold noe skjult for meg. Må Gud gjøre med deg, ja mer til, om du skjuler noe for meg av alt det Han har fortalt deg."

    18Så fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Og Eli sa: "Det er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."

  • 13Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor ler Sara og sier: 'Skulle jeg virkelig føde, meg som er gammel?'

  • 74%

    2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg overmåte tallrik.

    3Og Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:

  • 1Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg skal vise deg.

  • 72%

    1Herren viste seg for ham ved Mamres terebintlund mens han satt ved inngangen til teltet i dagens hete.

    2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg mot jorden.

    3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'

  • 72%

    10Og Abimelek sa til Abraham: 'Hva var det du tenkte, siden du gjorde dette?'

    11Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Det er ingen gudsfrykt i dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min hustru.'

  • 14Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: "Løft nå blikket ditt og se fra stedet der du er, nordover og sør, østover og vest.

  • 71%

    27Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet hvor han hadde stått foran Herren.

    28Han så utover Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og da han så, steg røyken fra landet opp som røyken fra en smelteovn.

  • 18Da kalte farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor sa du ikke til meg at hun var din kone?

  • 1Etter disse hendelsene satte Gud Abraham på prøve. Han sa til ham: 'Abraham!' Og Abraham svarte: 'Her er jeg.'

  • 16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, at fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste,

  • 20Bare to ting, gjør dem ikke mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt.

  • 15Gud sa til Abraham: "Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.

  • 71%

    17Abraham falt på sitt ansikt og lo. Han sa i sitt hjerte: "Kan et barn bli født til en mann som er hundre år gammel? Og kan Sara, som er nitti år gammel, føde?

    18Og Abraham sa til Gud: "Måtte Ishmael leve for ditt ansikt!

  • 1Etter disse hendelser kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: "Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold, din lønn skal bli meget stor."

  • 70%

    17Da de hadde ført dem ut, sa han: 'Redd deg selv! Se deg ikke tilbake og stans ikke i hele områdets slette. Flykt til fjellene, for ikke å gå til grunne!'

    18Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'

  • 21Engelen sa til ham: 'Se, jeg har godtatt dette også, at jeg ikke skal ødelegge byen du nevnte.'

  • 11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: 'Abraham, Abraham!' Og han svarte: 'Her er jeg.'

  • 17Stå opp, vandre gjennom landet, på langs og på tvers, for jeg vil gi det til deg."

  • 70%

    2Herren viste seg for ham og sa: «Ikke dra til Egypt, men bo i det landet som jeg skal si deg om.

    3Opphold deg i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.

  • 22Da Gud var ferdig med å tale med Abraham, steg han opp fra ham.