Jesaja 24:12
Øde er den byen som er igjen, og porten er slått i stykker.
Øde er den byen som er igjen, og porten er slått i stykker.
I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.
I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
I byen er det bare ødeleggelse igjen, og porten er brutt.
I byen er ødeleggelse igjen, og porten er rammet av kaos.
I byen er det øde, og porten er knust.
Det som er igjen i byen, er ødeleggelse, og porten skal slås i stykker med larm.
Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.
I byen hersker ødeleggelse, og porten er rammet av herjing.
Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.
Bare ødeleggelse er igjen i byen, og porten har blitt knust.
Only desolation is left in the city; the gate is battered into ruins.
Bare ruiner er igjen i byen, og porten er knust til stykker.
Det, som er blevet tilovers i Staden, er Ødelæggelse, og Porten skal sønderslaaes med Bulder.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
Tilbake i byen er ødeleggelse, og porten er knust til ruiner.
In the city is left desolation, and the gate is struck with destruction.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.
Ødeleggelse er alt som er igjen i byen, og porten er knust i stykker.
I byen er kun øde igjen, og porten er rammet av ødeleggelse.
I byen er alt øde, og på offentlige steder er det ødeleggelse.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
Desolacion shal remayne in the cities, and the gates shalbe smytten with waistnesse.
In the citie is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the citie is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the city is left desolation, and the gate is struck with destruction.
Left in the city `is' desolation, And `with' wasting is the gate smitten.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the town all is waste, and in the public place is destruction.
The city is left in desolation, and the gate is struck with destruction.
The city is left in ruins; the gate is reduced to rubble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Den ødelagte byen ligger i ruiner; hvert hus er lukket, så ingen kan komme inn.
11Det er skrik etter vin på gatene; all glede har blitt mørk, jordens fryd er forsvunnet.
13For slik skal det bli blant folkene midt på jorden, som når et oliventre bankes, som når vinhøsten er fullendt.
26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun vil sitte forlatt på bakken.
10Den befestede byen vil bli øde, forlatte felt blir til en ørken hvor kalvene beiter og hviler, og de vil tømme dens grener.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en spott. Alle som går forbi den, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
6Derfor har forbannelse fortært jorden, og de som bor der bærer skylden. Derfor er jorden innbyggere redusert, og få mennesker er igjen.
7Vinen sørger, vinranken visner; alle med glede i hjertet sukker.
20Byene som er bebodd, skal bli ødelagt, og landet skal bli en ødemark. Da skal dere skjønne at jeg er Herren.
10Herre, forvirr deres språk, for jeg ser vold og strid i byen.
11Dag og natt går de rundt om på dens murer, ondskap og urett er inni den.
11De har gjort den til en ødemark; den sørger foran meg, fortvilet. Hele landet er lagt øde, for det er ingen som lar seg fatte.
7Deres land er lagt øde, byene er brent med ild. Deres åkerland, foran øynene deres, blir spist opp av fremmede. Det er som en øde plass ødelagt av fremmede.
8Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.
29Lyden av ryttere og bueskyttere får hele byen til å flykte. De søker ly i buskene, de klatrer opp i klippene. Alle byene er forlatt; ingen mennesker blir igjen.
9Dens porter sank i jorden. Han har knust og brutt dens bommer. Dens konge og fyrster er blant nasjonene, og loven er ikke der. Dens profeter har ikke funnet visjon fra Herren.
7De skal ligge øde blant land som er ødelagt, og byene skal være blant byer som er lagt i ruiner.
3Jorden skal fullstendig bli tømt og helt plyndret, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger, visner bort; verden visner bort, svekkes; de store blant folket på jorden svekkes.
11Mellom terrassene presser de olje; de tråkker vinpressen, men tørster selv.
12Byens døende stønner, og sårbare sjeler roper; likevel har Gud ikke oppmerksomhet til det de roper.
31Hyl, port, skrik, by! Hele Filistia er smeltet bort, for fra nord kommer røyken, og ingen enslig er trygg på sitt sted.
2Juda sørger, og byportene er svake og synker ned i jorden; Jerusalems klagerop har steget opp.
13På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, over alle de glade hus, over den jublende by.
14For palasset skal bli forlatt, den travle byen skal bli forlatt, høyden og tårnet skal være øde for alltid, være vil så bli et sted for villdyrs glede og beite for flokker.
12De skal plyndre dine rikdommer, ta ditt gods, rive ned dine murer og ødelegge dine vakre hus. Dine steiner, treverk og jord skal kastes i vannet.
26Jeg så, og se, Karmel var en ørken, alle byene var i ruiner på grunn av Herrens vrede, over hans brennende vrede.
8Mange nasjoner skal dra forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
1Se, Herren ødelegger jorden, gjør den øde og forvrenger dens overflate og sprer dens innbyggere.
10På den dagen," sier Herren, "skal det være rop fra Fiskergatens port, klage fra andre siden av byen og et stort sammenbrudd fra høydene.
11Klag, dere som bor i mørtelen, for hele kanaanitt-folket er utryddet; alle som bærer sølv er borte.
25Angsten kommer, de søker fred, men det er ingen.
10Plundre sølv, plundre gull! Det finnes ingen ende på skatten, det er rikdom fra alle dyrebare skatter.
15Dette er den storprangende byen som satt trygt og sa til seg selv: 'Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den nå blitt til et redselssted, et tilfluktsted for villdyr! Alle som går forbi, skal pipe og gjøre hånlige bevegelser med hånden.
6Jeg har utryddet nasjoner, deres tårn er ødelagt. Jeg har lagt deres gater i ruiner uten noen som går forbi. Deres byer er blitt ødelagt, uten en mann, uten noen innbygger.
12Herren vil sende menneskene langt bort, og det vil være stor tomhet i landet.
20Ødeleggelse på ødeleggelse er ropt ut, for hele landet er herjet. Plutselig er teltene mine ødelagt, på et øyeblikk er mine teltduker revet ned.
9På den dagen skal deres befestede byer være som forlatte steder i skoger og på høyder, som ble forlatt for Israels barn, og landet skal bli øde.
22Lyd av krig høres i landet, og stor ødeleggelse.
31Og se, alt var vokst igjen med tornbusker, og brennesle dekket overflaten, og steinmuren var revet.
19Jorden er fullstendig brutt sammen, jorden er helt splittet, jorden vakler voldsomt.
20Jorden skal vakle som en full mann, og svimle som en vaklevoren hytte; dens synd ligger tungt på den, og den skal falle, og ikke reise seg igjen.
10Marken er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen skuffet, oljen svunnen hen.
10Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
7En løve stiger opp fra sin kratt, en nasjonens ødelegger er på vei. Han har brutt opp fra sitt oppholdssted for å gjøre landet ditt øde. Byene dine vil bli lagt i ruiner, uten noen innbygger.
2Jeg vil samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene skal bli mishandlet. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen.
19Hør derfor, kvinner, Herrens ord! Og la deres ører ta imot hans munns ord. Lær deres døtre å sørge, og hver kvinne sin nabo en klagesang.
37De fredelige boligene er stille på grunn av Herrens brennende sinne.
17Såkornet har mugnet under kloggene deres, lagrene er ødelagt, korngrunner er nedbrutt, for det er ingen høst.