Jesaja 47:7
Du sa: 'Jeg skal alltid være herre'. Men du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, du husket ikke slutten.
Du sa: 'Jeg skal alltid være herre'. Men du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, du husket ikke slutten.
Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «For alltid skal jeg være dronning.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «Jeg skal være dronning for alltid.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: 'Jeg skal alltid være dronning,' uten å innse din fatale oversikt, og uten å huske hvordan det vil ende.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke hvordan det ville ende.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid; så du la ikke merke til undergangen som kommer.
Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Og du sa: «Jeg skal være dronning for alltid»; derfor tok du ikke disse advarsler til hjerte, og du husket ikke konsekvensen.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' men du la det ikke på hjertet ditt og tenkte ikke over sluttresultatet.
You said, 'I will be a mistress forever,' but you did not take these things to heart or remember their outcome.
Du sa: 'For alltid skal jeg være dronning,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke slutten på det.
Og du sagde: Jeg skal være en Dronning evindeligen; indtil (nu) haver du ikke lagt det paa dit Hjerte, du haver ei kommet Enden derpaa ihu.
And thou saidst, I shall be a lady for ever: so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
Og du sa: Jeg skal være en herskerinne for alltid; så du tenkte ikke på disse tingene i ditt hjerte, og du husket ikke hvor det til slutt ville føre.
And you said, 'I shall be a lady forever,' so that you did not lay these things to heart, nor remember their end.
And thou saidst, I shall be a lady for ever: so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
Du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; slik at du ikke la disse tingene på hjertet, og heller ikke husket slutten på det.
Og du sier: 'Jeg er herskerinne for alltid,' mens du ikke har lagt disse tingene på hjertet, du har ikke husket slutten på det.
Og du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; derfor la du ikke disse ting på ditt hjerte, heller ikke husket du slutten av det.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du tenkte ikke på dette, og brydde deg ikke om hva som skulle komme.
& thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer. And besyde all that, thou hast not regarded these thinges, nether cast, what shulde come after.
And thou saidest, I shal be a ladie for euer, so that thou diddest not set thy mind to these things, neither diddest thou remeber ye latter end therof.
And thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer, and beside all that, thou hast not regarded these thinges, neither remembred what was the ende of that citie Hierusalem.
¶ And thou saidst, I shall be a lady for ever: [so] that thou didst not lay these [things] to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
And thou sayest, `To the age I am mistress,' While thou hast not laid these things to thy heart, Thou hast not remembered the latter end of it.
And thou saidst, I shall be mistress for ever; so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end thereof.
And thou saidst, I shall be mistress for ever; so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end thereof.
And you said, I will be a queen for ever: you did not give attention to these things, and did not keep in mind what would come after.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
You said,‘I will rule forever as permanent queen!’ You did not think about these things; you did not consider how it would turn out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Så lytt nå, du velbehagelige, som bor i trygghet, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen er ved siden av meg. Jeg skal ikke bli en enke, og jeg skal ikke kjenne tap'.
9Men disse to skal komme over deg i et øyeblikk på en dag: tap og enkemisjon. De skal komme fullstendig over deg til tross for dine mange trollkarlære, til tross for dine sterke bedrågere.
10Du stolte på din ondskap. Du sa: 'Ingen ser meg'. Din visdom og din kunnskap, de har ført deg vill. Og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen er ved siden av meg'.
11Derfor skal ulykke komme over deg, og du skal ikke vite hvordan du skal unnslippe den. En katastrofe skal falle over deg som du ikke kan avverge, og plutselig skal en ruin komme over deg som du ikke kjenner til.
43Fordi du ikke husket dagene av din ungdom, men vakte uro hos meg ved alle disse tingene, vil også jeg bringe din vei over ditt hode, sier Herren Gud. Du skal ikke begå mer skamløshet ved alle dine avskyeligheter.
5Sitt i stillhet og trå inn i mørket, datter av Kaldea. For du skal ikke lenger kalles dronningen over kongerikene.
6Jeg var vred på mitt folk, vanhelliget min arv; jeg overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen nåde, selv de gamle la du tungt åk på.
9Du gikk til kongen med olje, økte dine salver og sendte budbringere langt av sted. Du senket deg, helt til dødsriket.
10Du ble trett av din mangeferde, men sa aldri: 'Det er uten nytte.' Du fant ny styrke og ble derfor ikke syk.
11Hvem fryktet du og reddet deg for, så du kunne lyve og ikke huske meg, og ikke tenke på meg? Var det ikke fordi jeg lenge hadde tiet, at du ikke fryktet meg?
40Og jeg vil legge en evig skam på dere og en evig vanære som aldri skal glemmes.
35Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, må du bære konsekvensene av din skjensel og din utukt.
30Hvor er ditt mot, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, en gang som en frekk prostituert kvinne.
31På enhver gate bygde du høyden din og vanæret din skjønnhet. Du spredte dine ben for alle forbipasserende, men var ikke som en prostituert, for du foraktet betaling.
19Alle blant folk som kjente deg, ble forskrekket over deg; du er blitt til redsel, og du er borte for alltid.
9Hennes skitt sitter i faldene hennes; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hun falt fjellvidt, og ingen trøster henne. 'Se, Herre, min nød, for fienden triumferer!'
15Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på ditt ry. Du øste din utukt ut over enhver som kom forbi.
16Du tok noen av klærne dine og laget fargerike offerhøyder, og der drev du hor. Det hadde aldri skjedd før, og det skulle aldri skje igjen.
17Du tok dine vakre smykker av mitt gull og sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannsbilder til å bedrive hor med dem.
21Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.
21Hva vil du si når han setter ansvarlige over deg, dem du selv lærte opp til å være dine ledere? Vil ikke smerter gripe deg som en kvinnes veer?
25Dette er din lodd, din tildelte del fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
4Du skal miste den arven jeg har gitt deg. Jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.
22I dine avskyeligheter og din utukt glemte du ikke de dagene da du var ung, da du var naken og bar og lå der blødende i ditt blod.
23Etter all din ondskap – Ve, ve over deg! sier Herren Gud –
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og slet dine lenker, men du sa: Jeg vil ikke tjene! For på enhver høy bakke og under hvert grønt tre lå du som en skjøge.
30Dette har skjedd deg fordi du har drevet hor med folkeslag og blitt uren med deres avguder.
4Hvorfor skryter du av dalene, din flyktige datter, du som stoler på skatter, sier: Hvem kan komme mot meg?
27Jeg vil gjøre slutt på din skjensel og ditt hordom fra landet Egypt. Du skal ikke lenger løfte øynene mot dem eller huske Egypt mer.
4Gjennom ditt utøste blod er du skyldig, ved dine avguder som du laget har du gjort deg uren. Du har latt dine dager nærme seg, og kommet til slutten av dine år. Derfor gjør jeg deg til spott blant folkene, til hån for alle land.
57før din egen ondskap ble avdekket, lik den tiden da du var til skamme for deres døtre i Syria og dets omgivelser, fillisternes døtre som avskydde deg rundt omkring.
58Din skamløshet og opptreden har du måttet bære, sier Herren.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom ved din prakt. Jeg kastet deg til jorden, jeg lot deg bli et skue for konger.
28Du drev hor med assyrerne fordi du ikke var tilfredsstilt. Selv om du drev hor med dem, ble du ikke fornøyd.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klipperedene, på høyden av din bolig. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned på jorden?
5Vil han bære nag for evig? Vil han holde fast på det for alltid? Se, du har talt og gjort alt det onde du kunne.
63Slik at du skal huske og skamme deg, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam når jeg har forsonet deg med alt du har gjort, sier Herren Gud.
60Men jeg vil huske min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette med deg en evig pakt.
13Du ble prydet med gull og sølv, og klærne dine var lin, silke og brodert. Du åt fint mel, honning og olje. Din skjønnhet ble fullkomment, og du ble en dronning.
15Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.
35Derfor, du hore, hør Herrens ord.
47Du har ikke gått i deres veier eller gjort deres avskyeligheter mindre enn de. Som om det ikke var nok, har du fordervet din vei mer enn de i alle dine veier.
26Ingen skal ta stein fra deg til hjørnestein eller grunnvoll, for du skal bli liggende som en evig ødemark, sier Herren.
30Og du, som er ødelagt, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du smykker deg med gull, selv om du maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Elskerne dine forakter deg, de søker ditt liv.
8Nei, du har ikke hørt, du har ikke visst, heller ikke fra før har dine ører vært åpne, for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du har blitt kalt en overtreder fra mors liv.
41De skal brenne dine hus med ild og utføre dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil gjøre en ende på ditt horeri, og du skal ikke gi mer betaling.
20Hvorfor skulle du glemme oss for alltid, forlate oss for så lang en tid?
7Jeg trodde: Etter at hun hadde gjort alt dette, ville hun vende tilbake til meg, men hun vendte ikke tilbake. Og hennes forræderske søster Juda så det.
7Jeg sa: 'Bare frykt meg, ta imot tilrettevisning', slik at hennes bolig ikke blir ødelagt, selv etter alt det Jeg har bestemt over henne. Men de var tidlig ivrige til å begå alle sine onde gjerninger.