Jesaja 56:3
Den fremmede som slutter seg til Herren, skal ikke si: Herren vil skille meg ut fra sitt folk. Og den som er uten evne til barn, skal ikke si: Se, jeg er et tørt tre.
Den fremmede som slutter seg til Herren, skal ikke si: Herren vil skille meg ut fra sitt folk. Og den som er uten evne til barn, skal ikke si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke utlendingen som har sluttet seg til Herren, si: Herren har skilt meg helt fra sitt folk. La heller ikke evnukken si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren, si: «Herren vil sannelig skille meg fra sitt folk.» Og la ikke evnukken si: «Se, jeg er et tørt tre.»
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, må ikke si: «Herren vil nok skille meg fra sitt folk.» Og evnukken må ikke si: «Se, jeg er et tørt tre.»
La ikke den som søker til Herren si: 'Herren vil skille meg fra sitt folk.' Og la ikke den barnløse si: 'Se, jeg er som et visnet tre.' For slik sier Herren: 'Jeg vil gi deg en plass blant mitt folk; du skal bli akseptert og bli en del av fellesskapet.'
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren, si: Herren har sannelig skilt meg fra sitt folk; la heller ikke den gjeldfrie si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke de som har sluttet seg til Herren si: Herren har skilt meg fra sitt folk; la heller ikke eunukken si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: 'Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk'; og la ikke den kastrerte si: 'Se, jeg er et tørt tre.'
La ikke den fremmede som har sluttet seg til HERREN, si: HERREN har fullstendig skilt meg fra sitt folk. La heller ikke eunukken si: Se, jeg er som et tørt tre.
La heller ikke den fremmedes sønn, som har forent seg med HERREN, si: «HERREN har fullstendig atskilt meg fra sitt folk», og la heller ikke evnen si: «Se, jeg er et uttørt tre.»
La ikke den fremmede som har sluttet seg til HERREN, si: HERREN har fullstendig skilt meg fra sitt folk. La heller ikke eunukken si: Se, jeg er som et tørt tre.
Og la ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren, si: 'Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk.' La heller ikke evnukken si: 'Se, jeg er et tørt tre.'
Let no foreigner who has joined himself to the LORD say, 'The LORD will surely exclude me from His people.' And let no eunuch say, 'I am a dry tree.'
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, skal ikke si: «Herren vil sikkert skille meg ut fra sitt folk.» Og la ikke den kastrerte si: «Se, jeg er et uttørket tre.»
Og den Fremmedes Søn, som haver føiet sig til Herren, skal ikke sige: Herren skal vist skille mig fra sit Folk; og den Gildede skal ikke sige: See! jeg er et tørt Træ.
Neither let the son of the stranger, that hath joined himself to the LORD, speak, saying, The LORD hath utterly separated me from his people: neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: Herren har skilt meg helt fra sitt folk. Og la ikke den som er ufruktbar si: Se, jeg er som et tørt tre.
Do not let the son of the foreigner, who has joined himself to the LORD, say, The LORD has utterly separated me from his people: nor let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
Neither let the son of the stranger, that hath joined himself to the LORD, speak, saying, The LORD hath utterly separated me from his people: neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk. La heller ikke evnukken si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: «Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk», og la ikke evnukken si: «Se, jeg er et uttørket tre.»
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, skal ikke si: Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk; og heller ikke skal den evnukke si: Se, jeg er et tørt tre.
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, skal ikke si at Herren vil skille meg fra sitt folk; og den ufruktbare skal ikke si: Se, jeg er et tørt tre.
Then shal not the straunger, which cleaueth to the LORDE, saye: Alas the LORDE hath shut me cleane out from his people. Nether shal the gelded man saye: lo, I am a drie tre.
And let not the sonne of the stranger, which is ioyned to the Lord, speake and say, The Lord hath surely separate me from his people: neither let the Eunuch say, Beholde, I am a drye tree.
Then shall not the straunger whiche cleaueth to the Lorde, say, Alas the Lorde hath shut me cleane out from his people: Neither shall the gelded man say, Lo I am a drye tree.
¶ Neither let the son of the stranger, that hath joined himself to the LORD, speak, saying, The LORD hath utterly separated me from his people: neither let the eunuch say, Behold, I [am] a dry tree.
Neither let the foreigner, who has joined himself to Yahweh, speak, saying, Yahweh will surely separate me from his people; neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
Nor speak let a son of the stranger, Who is joined unto Jehovah, saying: `Jehovah doth certainly separate me from His people.' Nor say let the eunuch, `Lo, I am a tree dried up,'
Neither let the foreigner, that hath joined himself to Jehovah, speak, saying, Jehovah will surely separate me from his people; neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
Neither let the foreigner, that hath joined himself to Jehovah, speak, saying, Jehovah will surely separate me from his people; neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
And let not the man from a strange country, who has been joined to the Lord, say, The Lord will certainly put a division between me and his people: and let not the unsexed man say, See, I am a dry tree.
Neither let the foreigner, who has joined himself to Yahweh, speak, saying, "Yahweh will surely separate me from his people;" neither let the eunuch say, "Behold, I am a dry tree."
No foreigner who becomes a follower of the LORD should say,‘The LORD will certainly exclude me from his people.’ The eunuch should not say,‘Look, I am like a dried-up tree.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For så sier Herren: Til den som holder mine sabbater, velger det som behager meg, og holder fast ved min pakt,
5vil jeg gi et navn og et minne i mitt hus og innenfor mine murer, en arv bedre enn sønner og døtre. Jeg vil gi dem et evig navn som aldri skal utslettes.
6Også de fremmede som slutter seg til Herren for å tjene ham, for å elske Herrens navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt,
9Så sier Herren Gud: Ingen fremmed, uomskåret av hjerte og kropp, skal komme inn i min helligdom blant de fremmede som bor blant Israel.
1Ingen mann skal ta sin fars kone, og han skal ikke avdekke sin fars kappe.
2Ingen som har fått sin manndom knust eller hvis lemmer er avskåret, skal komme inn i Herrens forsamling.
2Salig er det mennesket som gjør dette og den menneskesønnen som holder fast ved det: som holder sabbaten og unngår å vanhelige den, og som avstår fra å gjøre noe ondt.
10Ingen utenforstående må spise av de hellige gavene. En prests leieboer eller tjener må ikke spise av dem.
8Dette sier Herren Gud, som samler Israels utstøtte: Jeg vil samle enda flere til dem som allerede er samlet.
5Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker, som gjør kjøtt til sin arm, og hvis hjerte vender seg bort fra Herren.
6Han skal være som en busk i ørkenen og ikke se noe godt komme. Han skal bo i uttørkede steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen bor.
26Dere skal holde mine forskrifter og lover og ikke gjøre noen av disse avskyelige handlingene, verken den innfødte eller innflytteren som bor blant dere.
17Dere skal vite at jeg er Herren deres Gud som bor på Sion, mitt hellige berg. Og Jerusalem skal være hellig, og fremmede skal ikke gå igjennom den mer.
5Fremmede skal vokte deres flokker, og utlendings barn skal bli deres jordbrukere og vindyrkere.
7Og noen av dine sønner, som skal stamme fra deg, skal de ta, og de skal bli hoffmenn i kongen av Babylons palass."
7For enhver fra Israels hus og fra de fremmede som bor i Israel, som vender seg bort fra meg og lar sine avguder ta plass i hjertet og det som fører til hans skyld setter han rett foran seg, og så kommer til profeten for å rådspørre meg – til ham vil jeg, Herren, svare,
4De skal slutte seg til deg og utføre vokteroppgavene ved forsamlingens telt, men ingen utenforstående må komme nær dere.
7Dere har brakt fremmede, uomskårne av hjerte og kropp, inn til min helligdom for å vanhellige mitt hus når dere ofrer mitt brød, fett og blod, og dere har brutt min pakt på grunn av alle deres avskyeligheter.
3Si til dem: Gjennom alle slekter, om noen mann blant deres etterkommere nærmer seg de hellige gavene som israelittene vier til Herren, mens han er uren, skal han utryddes fra min nærhet. Jeg er Herren.
21Den fremtidige generasjonen, barna deres som skal komme etter dere, og utlendingen som kommer fra et fjernt land, vil se ødeleggelsene av det landet og plagene som Herren har påført det.
20Når du slår frukten av dine oliventrær, skal du ikke lete etter mer. Det skal være for den fremmede, den farløse og enken.
1For Herren vil vise nåde til Jakob, og igjen velge Israel og la dem få bo på sitt eget land. Utlendinger skal slutte seg til dem og bli forenet med Jakobs hus.
11Som et belte kleber seg til mannens liv, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus klebe seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd, men de ville ikke høre.
9Hør, mitt folk, jeg vil vitne mot deg. Om du ville lytte til meg, Israel!
29Så skal levitten komme, fordi han har ingen del eller arv med deg, og innvandreren, den foreldreløse og enken som er innenfor dine porter, så de kan spise og bli mette, og Herren din Gud kan velsigne deg i all handlingen din, alt ditt verk som du utfører.
3Og si til dem: Slik sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mann som ikke hører ordene av denne pakten.
23Og det skal skje at den stammen hvor en fremmed bor blant dere, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.
11Så skal ikke Israels hus forville seg bort fra meg mer, og de skal ikke lenger gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
6Du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fylt av skikker fra øst og driver med spådom som filisterne. De slår seg sammen med fremmede barn.
41Og også for den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
6hvis dere ikke undertrykker den fremmede, farløse og enken, ikke utøser uskyldig blod på dette stedet, eller følger andre guder til skade for dere selv,
45Ingen leieboer eller leiesoldat må spise av det.
12Fremmede, de mest voldelige etter folkeslagene, hugget det ned og kastet det bort. På fjellene og i alle dalene falt dets greiner. De ble knust ved alle jordens kløfter, og alle folk forlot dets skygge og forlot det.
18Hvis noen hører ordene i denne ed og velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: 'Jeg skal ha fred selv om jeg vandrer i mitt egenrådige hjerte', da bringer han ødeleggelse over ettertørste.
15Det skal være én lov for dere i menigheten og for innflytteren som bor blant dere; det skal være en evig lov gjennom generasjonene, som for dere, slik også for innflytteren for Herrens ansikt.
36Hvis disse ordningene viker bort for meg, sier Herren, da skal også Israels etterkommere opphøre å være et folk for alltid for mitt åsyn.
15Han skal ikke vanhellige sin ætt blant sitt folk, for jeg er Herren som helliggjør ham.
29For enhver sjel som ikke ydmyker seg på denne dagen, skal utryddes fra sitt folk.
12Herren vil utrydde den mann som gjør dette, fra Jakobs telt, selv om han bringer en offergave til Herren, hærskarenes Gud.
25Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
16Herrens ord kom til meg og sa:
11Du skal glede deg foran Herren din Gud, du selv, din sønn og datter, dine tjenere, levitten som er innenfor portene dine, den fremmede, farløse og enken som er blant deg, på det stedet Herren din Gud velger for å la sitt navn få bolig.
22De skal ikke ta enke eller fraskilt kvinne til hustru, men bare jomfruer fra Israels hus eller en enke etter en prest.
34Den innflytteren som bor blant dere, skal være som en innfødt for dere, og du skal elske ham som deg selv, for dere var innflyttere i Egyptens land. Jeg er Herren deres Gud.
19Han har hverken avkom eller etterkommere blant sitt folk, det finnes ingen overlevende i hans bolig.
48Hvis en fremmed bor hos deg og vil holde påskefeiring for Herren, må alle hans menn omskjæres, da kan han delta og være som en innfødt i landet. Men ingen uomskåret skal spise av det.
26Dere skal være hellige for meg, for jeg, Herren, er hellig, og jeg har skilt dere ut fra folkene for at dere skal være mine.
24Da skal alle markens trær vite at jeg, Herren, har nedlaten et høyt tre, opphøyet et lavt tre, tørket opp et frodig tre, og fått et tørt tre til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og skal gjøre det.
9«Fra fjellenes topper ser jeg ham, og fra høydene skimter jeg ham: Se, et folk som skal bo avsondret og ikke skal regnes blant hedningene.»