1 Kongebok 8:41
Og også for den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
Og også for den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
Også når en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
Også den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
Også når en fremmed, som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
Og også den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
Og også om den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld;
Dessuten når det gjelder en fremmed som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld;
Også når den fremmede, som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
Dessuten, angående en fremmed som ikke er av ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
«Og når det gjelder en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld;
Dessuten, angående en fremmed som ikke er av ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
Også når en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld—
As for the foreigner who is not of Your people Israel but comes from a distant land because of Your name—
Også når en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
Ja ogsaa (anlangende) den Fremmede, som ikke er af dit Folk Israel, naar han kommer fra et langt fraliggende Land for dit Navns Skyld;
Moreover concerning a stranger, that is not of thy people Israel, but cometh out of a far country for thy name's sake;
Også overfor en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
Moreover concerning a stranger, who is not of your people Israel, but comes out of a far country for your name's sake;
Moreover concerning a stranger, that is not of thy people Israel, but cometh out of a far country for thy name's sake;
Videre, når det gjelder den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, når han kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld
Og også til den fremmede som ikke er av Ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for Ditt navns skyld,
Også med hensyn til den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, når han kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
Og når det gjelder mannen fra et fremmed land, som ikke er av ditt folk Israel; når han kommer fra et fjernt land på grunn av ditt navns herlighet:
Moreover concerning the foreigner, that is not of thy people Israel, when he shall come out of a far country for thy name's sake
And whan eny straunger, that is not of thy people of Israel, commeth out of a farre countre for thy names sake
Moreouer as touching the stranger that is not of thy people Israel, who shall come out of a farre countrey for thy Names sake,
And likewyse if a straunger that is not of thy people Israel, come out of a farre countrey for thy names sake:
Moreover concerning a stranger, that [is] not of thy people Israel, but cometh out of a far country for thy name's sake;
Moreover concerning the foreigner, who is not of your people Israel, when he shall come out of a far country for your name's sake
`And also, unto the stranger who is not of Thy people Israel, and hath come from a land afar off for Thy name's sake --
Moreover concerning the foreigner, that is not of thy people Israel, when he shall come out of a far country for thy name's sake;
Moreover concerning the foreigner, that is not of thy people Israel, when he shall come out of a far country for thy name's sake
And as for the man from a strange land, who is not of your people Israel; when he comes from a far country because of the glory of your name:
"Moreover concerning the foreigner, who is not of your people Israel, when he shall come out of a far country for your name's sake
“Foreigners, who do not belong to your people Israel, will come from a distant land because of your reputation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31At de skal frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever på den jord som du har gitt våre fedre.
32Også når en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, når de kommer og ber mot dette hus,
33da hør du fra himmelen, fra ditt boplass, og gjør etter alt det den fremmede roper til deg, slik at alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg, likesom ditt folk Israel, og de skal vite at ditt navn er nevnt over dette hus som jeg har bygd.
34Når ditt folk går ut i strid mot sine fiender i den vei du sender dem, og de ber til deg mot denne byen som du har valgt, og det huset som jeg har bygd for ditt navn,
42for de vil høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, når de kommer og ber mot dette huset,
43da hør i himmelen, din boligplass, og gi dem alt de roper ut til deg om, slik at alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg, som ditt folk Israel gjør, og slik at de vet at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
44Når ditt folk drar ut til krig mot sine fiender på den vei du sender dem på, og de ber til Herren mot byen du har valgt og det huset jeg har bygd for ditt navn,
8De bodde der og bygde deg en helligdom for ditt navn og sa:
9De svarte ham: «Dine tjenere kommer fra et meget fjernt land på grunn av Herren din Guds navn, for vi har hørt om hans storhet og alt han gjorde i Egypt.
40Så dine barn vil frykte deg alle de dager de lever i det landet du har gitt våre fedre.
19Dere skal også elske innflytteren, for dere var selv innflyttere i Egyptens land.
22Mange folk og mektige nasjoner skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og be om Herrens velvilje.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels begjæring, så du hører på dem hver gang de roper til deg.
53For du har skilt dem ut fra alle andre folkeslag på jorden til din arv, slik du sa ved Moses, din tjener, da du tok våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
33Når en innflytter kommer for å bo hos dere i deres land, skal dere ikke gjøre ham urett.
34Den innflytteren som bor blant dere, skal være som en innfødt for dere, og du skal elske ham som deg selv, for dere var innflyttere i Egyptens land. Jeg er Herren deres Gud.
33Om ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
8Husk nå hva du sa til din tjener Moses: 'Om dere er troløse, skal jeg spre dere blant folkeslagene.
9Men om dere vender tilbake til meg og holder mine bud og gjør dem, selv om dere var spredt til himmelens ytterste ender, vil jeg samle dere derfra og føre dere til stedet jeg har utvalgt for mitt navn skal bo.'
28Men vend deg til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener ber til deg i dag.
29La dine øyne være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet du har sagt at ditt navn skal være der, så du hører bønnen din tjener ber mot dette stedet.
30Hør din tjeners bønn og ditt folk Israels bønn når de ber mot dette stedet. Ja, hør fra ditt boligsted, fra himmelen, og når du hører, så tilgi!
5Se, du skal kalle en nasjon du ikke kjenner, og folk som ikke kjenner deg, skal løpe til deg for Herrens, din Guds skyld, og for Israels Hellige, for Han har æret deg.
21Hvem er som ditt folk Israel, det eneste folket på jorden som Gud kom for å løskjøpe seg som sitt folk, så du kan gjøre deg et navn gjennom store og skremmende gjerninger ved å drive bort nasjoner foran ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?
48og med hele sitt hjerte og hele sin sjel vender seg til deg i fiendelandet til deres fiender som har tatt dem til fange, og ber til deg mot deres land som du gav fedrene deres, byen som du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
14Og når en innflytter bor hos dere, eller noen som er midt iblant dere gjennom generasjonene, og bringer et ildoffer til Herren som en vellukt, skal han gjøre slik dere gjør.
15Det skal være én lov for dere i menigheten og for innflytteren som bor blant dere; det skal være en evig lov gjennom generasjonene, som for dere, slik også for innflytteren for Herrens ansikt.
7Hvis din bror, din mors sønn, eller din sønn eller din datter eller hustruen som ligger i din favn eller din venn som er deg som ditt eget liv, lokker deg i det skjulte og sier: 'La oss gå og tjene andre guder' som verken du eller dine fedre har kjent,
38så hva enn bønnen eller påkallelsen måtte være fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sitt hjertes plage og rekker ut sine hender mot dette huset,
6Også de fremmede som slutter seg til Herren for å tjene ham, for å elske Herrens navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt,
45De fremmede kryper for meg, straks de hører om meg, adlyder de meg.
9Alle folkeslag du har skapt skal komme og tilbe foran deg, Herre, og ære ditt navn.
9Hør, mitt folk, jeg vil vitne mot deg. Om du ville lytte til meg, Israel!
45Fremmede underdanet seg for meg, da de hørte om meg, lød de meg.
19Men vend deg til din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn,
20at dine øyne må være åpne mot dette hus dag og natt, mot det stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn der, for å høre på bønnen som din tjener ber mot dette sted.
10Og alle jordens folk skal se at Herrens navn er nevnt over deg, og de skal frykte deg.
19og gjøre deg høyere enn alle nasjoner som han har skapt, til pris og ære og heder, og du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har sagt.
8Og til dem skal du si: Enhver av Israels hus eller av de fremmede som bor blant dem, som ofrer et brennoffer eller andre offer,
22Hele landet er svovel og salt, brent uten at det kan sås eller gi liv. Det er i likhet med tilintetgjørelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og harme.
7da vil jeg utrydde Israel fra landet som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn. Israel skal bli til et ordspråk og et hånord blant alle folkeslag.
24Når ditt folk Israel blir slått av fiender fordi de synder mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn, og ber og påkaller deg i dette hus,
38Når de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det land de føres til fangenskap, og de ber mot sitt land som du ga til deres fedre, mot den byen du har utvalgt, og mot det huset som jeg har bygd for ditt navn,
51Vi er nedslått fordi vi har hørt skam, dekker forvirring vårt ansikt fordi fremmede har kommet inn i Herrens helligdom.
8Du Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som slår leir for natten?
4De skal slutte seg til deg og utføre vokteroppgavene ved forsamlingens telt, men ingen utenforstående må komme nær dere.
23Hvem er som ditt folk, som Israel, et folk på jorden som Gud kom for å fri ut som sitt eget, for å gjøre seg et navn og for dere å utføre store og fryktinngytende gjerninger i ditt land foran ditt folk, som du kjøpte for deg fra Egypt, fra nasjoner og deres guder.
5Nei, dere skal søke det stedet Herren deres Gud velger ut blant alle deres stammer for å sette sitt navn der, til sin bolig, og dit skal dere komme.
15"For vi er fremmede for deg og gjester, slik som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det finnes intet håp."
19Når dere da spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' skal du svare dem: 'Slik som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'