Jeremia 13:17
Hvis dere ikke vil lytte, vil min sjel gråte i skjul over stoltheten. Mine øyne vil gråte bittert og tårer vil renne, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Hvis dere ikke vil lytte, vil min sjel gråte i skjul over stoltheten. Mine øyne vil gråte bittert og tårer vil renne, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet; mitt øye skal gråte bittert og renne med tårer, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.
Men vil dere ikke høre, gråter min sjel i lønndom for deres hovmod; øyet mitt gråter, ja, renner over av tårer, for Herrens flokk er bortført i fangenskap.
Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet; mine øyne vil gråte såre tårer, fordi Herrens hjord er tatt som fanger.
Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte bittert og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir bortført som fanger.
Men hvis dere ikke vil høre dette, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet. Mine øyne vil gråte sterkt, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
«Men om dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i skjulte steder over deres stolthet, og mine øyne skal sørge og renne med tårer, for HERRENs hjord blir ført bort som fanger.»
Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
Men hvis dere ikke hører det, vil min sjel gråte i skjul på grunn av stoltheten. Øyet mitt vil gråte bittert, og det vil renne med tårer fordi Herrens flokk er tatt til fange.
But if you will not listen, my soul will weep in secret because of your pride. My eyes will weep bitterly and overflow with tears, for the LORD’s flock has been taken captive.
Men hvis dere ikke lytter, vil min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet. Mine øyne vil gråte uten stans og felle tårer, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.
Men dersom I ikke ville høre dette, skal min Sjæl græde i Skjul for (eders) Hovmodigheds Skyld og hyle saare, og mit Øie skal rinde med Graad, thi Herrens Hjord er fangen bortført.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret places for your pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because the LORD'S flock is carried away captive.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i skjul for deres stolthet; mine øyne skal gråte bittert, og renne med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret places for your pride; and my eye shall weep bitterly, and run down with tears, because the LORD's flock is taken captive.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret places for your pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because the LORD'S flock is carried away captive.
Men hvis dere ikke hører, skal min sjel gråte i hemmelighet over deres stolthet; mine øyne skal gråte sårt og flomme over av tårer, fordi Herrens flokk er blitt bortført.
Og hvis dere ikke hører, vil min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet, ja, det gråter sårt, og tårene faller fra øynene mine, for Herrens flokk er blitt tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; mine øyne vil gråte sårt og renne med tårer, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis du ikke vil lytte, vil min sjel gråte i hemmelighet for din stolthet; mitt øye vil gråte bittert, strømme over av vann, fordi Herrens flokk har blitt tatt som fanger.
But yf ye wil not heare me, that geue you secrete warnynge, I will mourne fro my whole herte for youre stubburnesse. Piteously will I wepe, and the teares shall gushe out of myne eyes. For the LORDES flocke shal be caried awaye captiue.
But if ye will not heare this, my soule shall weepe in secrete for your pride, and mine eye shall weepe and drop downe teares, because the Lords flocke is caried away captiue.
But if ye wyll not heare me that geue you secrete warnyng, I wyll mourne from my whole heart for your stubburnnesse: Piteously wyll I weepe, and the teares shall gushe out of mine eyes, for the Lordes flocke shalbe caried away captiue.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret places for [your] pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because the LORD'S flock is carried away captive.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and my eye shall weep sore, and run down with tears, because Yahweh's flock is taken captive.
And if ye do not hear it, In secret places doth my soul weep, because of pride, Yea, it weepeth sore, And the tear cometh down mine eyes, For the flock of Jehovah hath been taken captive.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret for `your' pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because Jehovah's flock is taken captive.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because Jehovah's flock is taken captive.
But if you do not give ear to it, my soul will be weeping in secret for your pride; my eye will be weeping bitterly, streaming with water, because the Lord's flock has been taken away as prisoners.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and my eye shall weep bitterly, and run down with tears, because Yahweh's flock is taken captive.
But if you will not pay attention to this warning, I will weep alone because of your arrogant pride. I will weep bitterly, and my eyes will overflow with tears because you, the LORD’s flock, will be carried into exile.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
18Om jeg går ut på marken, ser jeg dem som er drept av sverd, om jeg kommer inn i byen, er der de som er uthungret av sulten. Ja, både profet og prest vandrer omkring i landet og vet ikke hva de skal gjøre.
15Hør og lytt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
16Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på de skumrende åsene. Dere håper på lys, men han skal gjøre det til dødens skygge og forvandle det til dyp mørke.
20Løft øynene og se de som kommer fra nord. Hvor er flokken som ble gitt deg, din herlighetsflokk?
18For lyden av klage er hørt fra Sion: Hvor ødelagt vi er! Vi er i stor skam, for vi har forlatt landet, våre boliger har de kastet bort.
19Hør derfor, kvinner, Herrens ord! Og la deres ører ta imot hans munns ord. Lær deres døtre å sørge, og hver kvinne sin nabo en klagesang.
18Herren er rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør, alle folkeslag, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye strømmer over av vann, fordi trøsteren er fjern fra meg, den som kan gi meg liv igjen. Mine barn er forlatt fordi fienden vant.
13"Da jeg kalte, hørte de ikke," sier Herren, hærskarenes Gud, "så når de roper, vil jeg heller ikke høre."
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
34Sørg, gjetere, og rop, veltes om, dere herskere av flokken, for dagene er kommet for slakt og spredning. Dere skal falle som et kostbart kar.
35De skal ikke slippe unna, gjetere, ingen flukt for de mektige.
36Lyden av gjeternes rop og de mektiges skrik, for Herren ødelegger deres beite.
18Si til kongen og dronningen: Stig ned fra deres høye troner, for deres vakre kroner har falt av deres hoder.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.
9Slik sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og den store stoltheten i Jerusalem.
9Jeg vil gråte og sørge for fjellene og istemme klage over ørkenens beitemarker. For de er brent opp, ingen går forbi, og de hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet bort.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og de byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbygger.
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ondskap over dem som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
18Derfor vil også jeg handle i vrede; Mitt øye skal ikke spare, jeg vil ikke vise medlidenhet. Selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
3Lytt til hyrdenes klagerop, for deres herlighet er ødelagt. Løvenes brøl høres, for Jordans prakt er ødelagt.
4Så sier Herren min Gud: Gjet saueflokken som er bestemt for slakt.
14Se, mine tjenere skal juble av hjertens glede, men dere skal skrike av hjertesorg og klage av ulykkens ånd.
17Men hvis de ikke hører, vil jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier Herren.
14Det vil være som en jaget rådyr, eller som sauer uten gjeter; hver vil vende seg til sitt eget folk og flykte til sitt eget land.
17Ve den udugelige hyrde som forlater flokken! Sverd mot hans arm og mot hans høyre øye! Hans arm skal visne og hans høyre øye skal bli sløvt.
8Derfor blusse Herrens vrede opp mot Juda og Jerusalem, og Han har gjort dem til et skremmende syn, til ødeleggelse og hån, slik som dere ser med egne øyne.
11Som et belte kleber seg til mannens liv, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus klebe seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd, men de ville ikke høre.
13Derfor skal folket mitt gå i eksil, fordi de mangler kunnskap, deres ærerike menn blir fortært av sult, og deres mengde tørster av tørst.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
6Mine får ble borte på alle fjellene og på alle høye hauger. På hele jordens overflate ble mine får spredt, og det var ingen som søkte etter dem, ingen som lette etter dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
19For folket skal bo i Zion, i Jerusalem. Du skal gråte ingen tåre mer. Når han hører til ditt rop, vil han være nådig mot deg, han vil bønnhøre din rop.
5Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?
7Se, deres edle klager utenfor, fredens sendebud gråter bittert.
5Men hvis dere ikke hører disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli til ruiner.
8Få disiplin, Jerusalem, ellers vil jeg vende min sjel fra deg og gjøre deg til en øde mark, en ubebodd land.»
48Mine øyne renner med tårer over sammenbruddet til mitt folk.
13Og dette er det andre som dere gjør: dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og klaging, fordi han ikke lenger vender seg til deres offer eller tar imot det med velvilje fra deres hånd.
11Så hør på meg nå, og sett de fangene fri som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens vrede er over dere.
14Men du, be ikke for dette folket, løft ikke opp en bønn eller tile for dem, for jeg vil ikke høre på dem i deres ulykkens tid.
12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, om de hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt mine sauer og jaget dem bort og ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil straffe dere for deres onde gjerninger, sier Herren.
9derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på jorden for mitt folks barns ødeleggelse, når barn og spedbarn besvimer på byens torg.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke er frukt på vinrankene, svikter olivenavlingen, og markene gir ikke føde, sauene er borte fra kveen, og det er ingen kveg i fjøsene.
31Derfor vil jeg rope over Moab, ja rope for hele Moabs skyld, for mennene i Kir-Heres skal jeg sørge.
8Derfor vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil holde klage som sjakalenes, sørge som strutsenes døtre.
16Be derfor ikke for dette folket, løft ikke klagesang og bønn for dem, og gå ikke i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.