Salmenes bok 99:7
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talede til dem udi en Skystøtte; de holdt hans Vidnesbyrd og den Skik, som han gav dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
13Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, ga dem rette lover og sannferdige forskrifter, gode bud og lover.
14Du gjorde dem kjent med din hellige sabbats dag, og du ga dem bud, forskrifter og lov ved din tjener Moses.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem.
6Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel var blant dem som påkalte hans navn; de ropte til HERREN, og han svarte dem.
8HERRE vår Gud, du svarte dem; du var en Gud som tilga dem, og du straffet deres misgjerninger.
19forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.
20Du ga dem din gode ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til munnene deres, og du ga dem vann for deres tørst.
9Når Moses gikk inn i teltet, senket skystøtten seg og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, og de reiste seg og tilba, hver ved inngangen til sitt eget telt.
15Den dagen teltet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Om kvelden hvilte skyen over tabernaklet som en ild til morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og om natten syntes det som ild.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp fra der de var. Der skyen slo seg ned, der slo israelittene leir.
18Etter Herrens befaling brøt israelittene opp, og etter Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen lå over tabernaklet, ble de værende i leir.
19Når skyen ble over tabernaklet mange dager, holdt israelittene Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Noen ganger var skyen bare få dager over tabernaklet; etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med ildens lys.
15Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
9Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herren hva folket hadde sagt.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
22Skystøtten vek ikke fra folkets ansikt om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
23Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens befaling i samsvar med Herrens ord ved Moses.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai fjell, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses midt ut av skyen.
39Han spredte en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
10Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
11Og Herren sa til Moses:
89Da Moses gikk inn i møteteltet for å tale med Gud, hørte han stemmen tale til ham fra Nådestolen over vitnesbyrdets ark, mellom de to kjerubene. Og Gud talte til ham der.
13Han kunngjorde sin pakt for dere som han befalte dere å holde, de ti budene, og han skrev dem på to steintavler.
7Herren talte til Moses og sa:
37Hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky hvilte over tabernaklet om dagen, og en ild var der om natten, for hele Israels hus å se på alle deres vandringer.
1Og Herren talte til Moses og sa:
34Og Herrens sky var over dem om dagen når de forlot leiren.
7Så kom Moses og kalte eldrene i folket sammen og la fram for dem alle disse ord som Herren hadde befalt ham.
5De tok det som Moses hadde befalt dem, frem til åpenbaringsteltet. Hele forsamlingen nærmet seg og stod foran Herren.
4Da talte Herren til Moses:
5Herren steg ned i skyen, sto der sammen med ham og utropte Herrens navn.
17Og Herren sa til meg: 'De har rett i det de sier.
5Han opprettet et vitnesbyrd i Jakob og satte en lov i Israel, som han påla våre forfedre å lære sine barn,
7Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
1Herren talte til Moses og sa,
34Skyen dekket møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
17Herren talte til Moses og sa:
2Skyer og mørke omgir ham, rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
11Deretter husket han de gamle dager, Moses sine folk: 'Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokk, hvor er han som ga dem sin hellige ånd i deres midte?