1 Samuelsbok 24:8

GT, oversatt fra Hebraisk

Med disse ordene avskrekket David sine menn og tillot dem ikke å angripe Saul. Da reiste Saul seg fra hulen og fortsatte sin vei.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Deretter reiste også David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen! Da Saul snudde seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul sto opp, gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    David stanset mennene sine med strenge ord og lot dem ikke angripe Saul. Saul reiste seg da og gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Så reiste også David seg etterpå og gikk ut av hulen, og han ropte etter Saul og sa: Min herre, kongen! Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og gjorde en dyp ærbødighet.

  • Norsk King James

    David reiste seg også etterpå, gikk ut av hulen, og ropte til Saul: Min herre, kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David hindret mennene sine med sterke ord fra å gripe Saul. Saul reiste seg og forlot hulen, og gikk sin vei.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    David holdt sine menn tilbake med disse ordene og tillot dem ikke å angripe Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.

  • o3-mini KJV Norsk

    Senere reiste også David seg og forlot hulen, og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet ned mot jorden og tilba.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Med disse ordene holdt David sine menn tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Saul forlot hulen og gikk sin vei.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    With these words, David restrained his men and did not allow them to attack Saul. Then Saul left the cave and went on his way.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    David overtalte sine menn med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg fra hulen og gikk sin vei.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og David fik sine Mænd skilt (fra ham) med Ord, og tilstedede dem ikke at staae op imod Saul; og Saul stod op af Hulen og gik paa Veien.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David stooped with his face to the earth, and bowed himself.

  • KJV 1769 norsk

    Deretter reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul og sa: Min herre kongen! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og hilste ham.

  • KJV1611 – Modern English

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth and showed respect.

  • King James Version 1611 (Original)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David stooped with his face to the earth, and bowed himself.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David reiste seg også opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Da Saul så bak seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David reiste seg også opp deretter, gikk ut av hulen og ropte etter Saul, og sa: Min herre kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Med disse ordene holdt David sine tjenere tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Og Saul reiste seg og dro videre.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.

  • King James Version with Strong's Numbers

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David stooped with his face to the earth, and bowed himself.

  • Coverdale Bible (1535)

    Dauid rose vp also after him, and wente out of the caue, and cried behynde Saul, & sayde: My lorde the kynge. And Saul loked behynde him. And Dauid bowed downe his face to the earth, and worshipped,

  • Geneva Bible (1560)

    (24:9) Dauid also arose afterward, and went out of the caue, and cryed after Saul, saying, O my lorde the King; when Saul looked behinde him, Dauid inclined his face to the earth, and bowed himselfe.

  • Bishops' Bible (1568)

    Dauid also arose afterward, and went out of the caue, and cryed after Saul, saying: My Lorde king. And when Saul loked behind him, Dauid stowped with his face to the earth, and bowed him selfe.

  • Authorized King James Version (1611)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David stooped with his face to the earth, and bowed himself.

  • Webster's Bible (1833)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. When Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and David riseth afterwards, and goeth out from the cave, and calleth after Saul, saying, `My lord, O king!' And Saul looketh attentively behind him, and David boweth -- face to the earth -- and doth obeisance.

  • American Standard Version (1901)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.

  • American Standard Version (1901)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.

  • Bible in Basic English (1941)

    So with these words David kept his servants back, and did not let them make an attack on Saul. And Saul got up and went on his way.

  • World English Bible (2000)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, "My lord the king!" When Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Afterward David got up and went out of the cave. He called out after Saul,“My lord, O king!” When Saul looked behind him, David kneeled down and bowed with his face to the ground.

Henviste vers

  • 1 Sam 25:23-24 : 23 Da Abigail så David, skyndte hun seg å stige av eselet, falt ned foran David med ansiktet mot jorden og bøyde seg. 24 Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
  • 1 Sam 26:17 : 17 Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»
  • 1 Mos 17:3 : 3 Da falt Abram ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
  • 2 Mos 20:12 : 12 Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet som Herren din Gud gir deg.
  • 1 Sam 20:41 : 41 Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    1David dro derfra og bosatte seg i festningene ved En-Gedi.

    2Da Saul kom tilbake fra forfølgelsen av filistrene, ble det fortalt ham: 'Se, behold David er i ørkenen ved En-Gedi.'

    3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og hans menn blant kløftene.

    4På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.

    5Davids menn sa til ham: 'I dag er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det du ønsker.' Da reiste David seg og skar i all hemmelighet av Sauls kappe.

    6Men etterpå kjente David en skyldfølelse fordi han hadde skåret av Sauls kappe.

    7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby at jeg gjør dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.'

  • 80%

    9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.

    10David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'

  • 79%

    2På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir, iført revne klær og med jord på hodet i sorg. Da han kom til David, kastet han seg ned på bakken.

    3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'

  • 79%

    15Hvem er det du jager? Hvem forfølger du? En død hund, en enkelt loppe?

    16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.

    17Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.

  • 20Da Arauna så opp, så han kongen og hans tjenere komme mot seg; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.

  • 77%

    17Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»

    18Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?

  • 22Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.

  • 31Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.

  • 24Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'

  • 1David dro fra stedet og søkte tilflukt i hulen Adullam. Da brødrene hans og hele farens hus hørte dette, kom de til ham der.

  • 10Presten sa: «Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, er her bak efoden, dekket med et klede. Hvis du vil ha det, kan du ta det, for det finnes ikke annet våpen her.» David sa: «Det er ikke noe som det. Gi det til meg.»

  • 21Da David kom til Ornan, så Ornan David komme, og forlot treskeplassen og bøyde seg til jorden for David.

  • 74%

    21Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe mer vondt, fordi du har spart mitt liv i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og gjort en stor feiltagelse.»

    22David svarte og sa: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 31Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og utbrøt: «Måtte min herre kong David leve evig!»

  • 5Da reiste David og gikk til stedet hvor Saul hadde slått leir. Han fikk se at Saul lå og sov, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans, lå også. Saul lå midt i leiren, og mennene hans var leiret rundt ham.

  • 41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.

  • 6Da Mefibosjet, Jonatans sønn og Sauls barnebarn, kom til David, bøyde han seg ned i ærefrykt. David sa: 'Mefibosjet!' Han svarte: 'Her er din tjener.'

  • 25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 14Da spurte han henne: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Saul forsto da at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet til jorden og tilba.

  • 73%

    25Saul og hans menn dro for å lete etter ham, og det ble fortalt David, så han dro ned til klippen og oppholdt seg i ørkenen Maon. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i ørkenen Maon.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og mennene hans befant seg på den andre siden. David skyndte seg å flykte fra Saul, mens Saul og hans menn forsøkte å omringe David og hans menn for å fange dem.

  • 8Mefibosjet bøyde seg og sa: 'Hva er din tjener, at du skulle bry deg om en utstøtt som meg?'

  • 72%

    10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»

    11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»

    12David spurte videre: «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»

    13Da dro David og om lag seks hundre menn ut fra Ke'ila og gikk dit de kunne. Saul ble informert om at David hadde sluppet unna fra Ke'ila, så han lot være å dra ut.

  • 16Batseba bøyde seg for kongen, knelte foran ham, og kongen spurte: «Hva ønsker du?»

  • 5David sendte budbringere til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: "Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre Saul ved å begrave ham!"

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 1David sang til Herren med ordene i denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.

  • 13David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte, så det var god avstand mellom dem.

  • 12Kongen sa: 'Hør nå, Ahimeleks sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, min herre.'

  • 57Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.

  • 5David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.

  • 7Da han snudde seg og så meg, ropte han: 'Kom hit!' Jeg svarte: 'Her er jeg.'

  • 3Saul slo leir på Hakhila-høyden, øst for Jeshimon. David derimot, hadde blitt værende i ørkenen og så at Saul kom etter ham.

  • 28Kong David svarte: «Kall Batseba inn hit.» Hun kom inn og stilte seg foran kongen.

  • 21Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har hatt medynk med meg.