5 Mosebok 9:18
Deretter bøyde jeg meg ned for Herren som før, i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle de syndene dere hadde begått ved å gjøre det som var galt i Herrens øyne.
Deretter bøyde jeg meg ned for Herren som før, i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle de syndene dere hadde begått ved å gjøre det som var galt i Herrens øyne.
Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle syndene deres som dere hadde syndet, da dere gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vakte ham til vrede.
Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, for all den synden dere hadde gjort da dere gjorde det som er ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede.
Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av all deres synd som dere hadde gjort ved å gjøre det som er ondt i Herrens øyne og vekke hans vrede.
Og jeg falt ned foran Herren, som først, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde syndet, i å gjøre det onde i Herrens øyne, for å vekke hans harme.
Og jeg falt ned foran Herren, som jeg hadde gjort i begynnelsen, i førti dager og førti netter; jeg verken spiste brød eller drakk vann, fordi alle syndene deres provoserte Herren til vrede.
Deretter falt jeg ned for Herrens ansikt i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder, der dere hadde gjort ondt i Herrens øyne og hisset ham opp.
Jeg kastet meg ned foran Herren som før, i førti dager og førti netter, hvor jeg ikke spiste brød og ikke drakk vann på grunn av all den synd dere hadde gjort, og det onde dere hadde gjort i Herrens øyne for å vekke ham til vrede.
Og jeg falt ned foran Herren, som første gang, førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde begått, ved å gjøre ondt i Herrens øyne og gjøre ham vred.
Jeg falt ned for HERREN, akkurat som ved den første gangen, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød, og jeg drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder – deres onde handlinger framfor HERREN som framkalte hans vrede.
Og jeg falt ned foran Herren, som første gang, førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde begått, ved å gjøre ondt i Herrens øyne og gjøre ham vred.
Så kastet jeg meg ned foran Herren som den første gangen, førti dager og førti netter, jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder, som dere hadde begått, i å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede.
Then I fell down before the LORD as I had done before, for forty days and forty nights. I ate no bread and drank no water because of all the sin you had committed, doing what was evil in the LORD's sight and provoking him to anger.
Så falt jeg ned for Herren, som første gang, førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all deres synd som dere hadde begått ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og irritere ham.
Og jeg faldt ned for Herrens Ansigt, som første (Gang), fyrretyve Dage og fyrretyve Nætter, jeg aad ikke Brød og drak ei Vand, for alle eders Synders Skyld, som I syndede, at gjøre det Onde for Herrens Øine, at opirre ham.
And I fell down before the LORD, as at the first, forty days and forty nights: I did neither eat bread, nor drink water, because of all your sins which ye sinned, in doing wickedly in the sight of the LORD, to provoke him to anger.
Og jeg falt ned for Herren som første gang, i førti dager og førti netter: jeg hverken spiste brød eller drakk vann, på grunn av alle deres synder som dere begikk ved å gjøre ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede.
And I fell down before the LORD, as at the first, forty days and forty nights: I did neither eat bread nor drink water, because of all your sins which you sinned, in doing wickedly in the sight of the LORD, to provoke him to anger.
And I fell down before the LORD, as at the first, forty days and forty nights: I did neither eat bread, nor drink water, because of all your sins which ye sinned, in doing wickedly in the sight of the LORD, to provoke him to anger.
Jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann; på grunn av all deres synd som dere hadde syndet, ved å gjøre ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede.
Jeg kastet meg ned foran Herren som før, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, fordi deres synd, som dere hadde syndet, ved å gjøre det onde i Herrens øyne og gjøre Ham vred.
Og jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all synden dere hadde syndet, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, for å vekke hans vrede.
Og jeg falt på mitt ansikt foran Herren, som først, i førti dager og førti netter, uten å spise mat eller drikke vann, på grunn av all synden deres, i å gjøre det onde i Herrens øyne og dermed vekke hans vrede.
And I fell before the Lorde: euen as at the first tyme.xl. dayes ad.xl nightes and nether ate bred nor dranke water ouer all youre synnes whiche ye had synned in doynge wekedly in the syght of the Lorde ad in prouokinge him.
& I fell before the LORDE (euen as at the first tyme) fortye dayes & fortye nightes, & nether ate bred, ner drake water, because of all youre synnes which ye had synned, whan ye dyd soch euell in the sighte of the LORDE, to prouoke him vnto wrath.
And I fell downe before the Lorde, fourtie dayes, and fourtie nightes, as before: I neither ate bread nor dranke water, because of al your sinnes, which ye had committed, in doing wickedly in the sight of the Lorde, in that ye prouoked him vnto wrath.
And I fell downe flat before the Lord euen as at the first time, & fourtie dayes and fourtie nightes I did neither eate bread nor drinke water, because of all your sinnes which ye sinned, in doyng wyckedly in the sight of the Lorde in that ye prouoked hym vnto wrath.
And I fell down before the LORD, as at the first, forty days and forty nights: I did neither eat bread, nor drink water, because of all your sins which ye sinned, in doing wickedly in the sight of the LORD, to provoke him to anger.
I fell down before Yahweh, as at the first, forty days and forty nights; I did neither eat bread nor drink water; because of all your sin which you sinned, in doing that which was evil in the sight of Yahweh, to provoke him to anger.
and I throw myself before Jehovah, as at first, forty days and forty nights; bread I have not eaten, and water I have not drunk, because of all your sins which ye have sinned, by doing the evil thing in the eyes of Jehovah, to make Him angry.
And I fell down before Jehovah, as at the first, forty days and forty nights; I did neither eat bread nor drink water; because of all your sin which ye sinned, in doing that which was evil in the sight of Jehovah, to provoke him to anger.
And I fell down before Jehovah, as at the first, forty days and forty nights; I did neither eat bread nor drink water; because of all your sin which ye sinned, in doing that which was evil in the sight of Jehovah, to provoke him to anger.
And I went down on my face before the Lord, as at the first, for forty days and forty nights, without taking food or drinking water, because of all your sin, in doing evil in the eyes of the Lord and moving him to wrath.
I fell down before Yahweh, as at the first, forty days and forty nights; I did neither eat bread nor drink water; because of all your sin which you sinned, in doing that which was evil in the sight of Yahweh, to provoke him to anger.
Then I again fell down before the LORD for forty days and nights; I ate and drank nothing because of all the sin you had committed, doing such evil before the LORD as to enrage him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Hele tiden har dere vært opprørske mot Herren.
25Så jeg bøyde meg ned for Herren i de førti dagene og førti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
26Jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løskjøpt med din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
8Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, tavlene med pakten som Herren hadde inngått med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, der alle ordene som Herren talte til dere på fjellet fra ilden var innskrevet.
11Da jeg gikk opp på fjellet for å motta de steintavlene, tavlene med pakten som Herren hadde inngått med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter uten å spise noe.
12Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet sine gjerninger. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg har befalt dem å følge; de har laget seg et støpt bilde.'
28Moses ble der hos Herren i førti dager og førti netter. Han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Han skrev ned på tavlene paktsbetingelsene, de ti bud.
19Jeg var redd for den vrede og raseri som Herren følte mot dere, for han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.
20Herren var også veldig sint på Aron og ville ødelegge ham. Derfor ba jeg også for Aron på den tiden.
21Så tok jeg synden, kalven dere hadde laget, og brente den i ilden. Jeg knuste den, malte den grundig til støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.
22Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.
15Da vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet mens det brant av ild. De to paktens tavlene holdt jeg i mine hender.
16Jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde raskt vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
17Jeg tok de to tavlene, kastet dem ut av mine hender og knuste dem foran øynene deres.
10Jeg ble stående på fjellet i førti dager og førti netter, akkurat som første gang, og Herren hørte meg også denne gangen, da jeg ba om at han ikke ville ødelegge deg.
8Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk styrket av den maten i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
2På den tiden hadde jeg, Daniel, sørget i tre uker.
3Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt og vin kom ikke inn i munnen min, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var over.
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.
4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
6Da dere kom til dette stedet, møtte Sihon, kongen over Hesjbon, og Og, kongen over Basan, oss med krig, men vi beseiret dem.
18Moses gikk inn i skyen og opp på fjellet. Moses ble på fjellet i førti dager og førti netter.
16Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
1På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg.
9For slik er jeg blitt befalt etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød, heller ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'
14Jeg har ikke spist noe av det i sorg, jeg har ikke fjernet noe av det mens jeg har vært uren, og jeg har ikke offret noe av det til de døde. Jeg har hørt Herren min Guds røst; jeg har gjort alt du har befalt meg.
19Det blir ikke en dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, og ikke tjue dager.
20Det blir ikke en dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, og ikke tjue dager, men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: «Hvorfor dro vi ut av Egypt?»
42Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg til jorden og satte ansiktet mellom knærne.
17For jeg har fått beskjed etter Herrens ord: Du skal hverken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'
7Vi har handlet svært dårlig mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min nedbrytelse, med klærne og kappen revet, og jeg falt på knærne med hendene strakt ut mot Herren min Gud, i bønn.
3Så jeg laget en kiste av akasietre, hogg ut to steintavler som de første, og gikk opp på fjellet med tavlene i hånden.
4Han skrev på tavlene det samme som før, de ti bud som Herren talte til dere fra ilden på fjellet den dagen folket var samlet.
5Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet og la tavlene i kisten jeg hadde laget, akkurat som Herren befalte meg.
6Esra forlot da stedet foran Guds hus og gikk til rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der avsto han fra å spise brød og drikke vann, for han sørget dypt over folkets synd.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet der Herren hadde sagt til deg: 'Ikke spis brød og ikke drikk vann,' skal ikke kroppen din bli begravet i din fedres grav.'
4Klærne dine slites ikke, og føttene dine får ikke vondt i løpet av disse førti årene.
19Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har sagt om dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til forferdelse og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt foran meg, så har jeg hørt deg, sier Herren.'
2Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud.
19Da han kom nærmere leiren og så kalven og dansen, ble Moses' vrede tent. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem ved foten av fjellet.
1På den tiden sa Herren til meg: 'Hugg ut to steintavler som de første, og kom opp til meg på fjellet. Lag deg også en kiste av tre.'
17Da vil Herrens vrede bli tent mot dere, og han vil stenge himlene, så det ikke faller regn, og jorden bærer ikke sin grøde. Dere vil snart bli utryddet fra det gode landet Herren gir dere.