Forkynneren 1:10
Kan man si noe er nytt? Det har allerede eksistert lenge før vår tid.
Kan man si noe er nytt? Det har allerede eksistert lenge før vår tid.
Er det noe om hvilket en kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i gamle tider, før oss.
Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Så har det allerede vært til for lenge siden, det som var før oss.
Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i svunne tider, lenge før oss.
Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært til i gamle dager, lenge før oss.
Er det noe man kan si, Se, dette er nytt? Det har vært tidligere.
Er det noe man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i tidligere tider, før vår tid.
Det er ingenting som kan sies om: 'Se, dette er nytt.' Det har allerede vært i evigheter, lenge før vår tid.
Er det noe som man kan si, se, dette er nytt? Det har allerede eksistert i eldgammel tid, før oss.
Er det noe som med rette kan kalles nytt? Det som var i gamle dager, eksisterte allerede lenge før oss.
Er det noe som man kan si, se, dette er nytt? Det har allerede eksistert i eldgammel tid, før oss.
Det er noe man kan si: Se, dette er nytt. Det skjer allerede, og har vært fra evighet og til evighet.
Is there anything of which one can say, 'Look! This is something new'? It was here already, long ago; it was here before our time.
Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i de gamle tider som var før oss.
Er der Noget, om hvilket man kan sige: See, dette er Nyt? det var allerede i de forrige Tider, som have været før os.
Is there any thing whereof it may be said, See, this is new? it hath been already of old time, which was before us.
Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i gamle tider, lenge før oss.
Is there anything of which it may be said, See, this is new? It has already been in ancient times, which were before us.
Is there any thing whereof it may be said, See, this is new? it hath been already of old time, which was before us.
Er det noe om hvilket man kan si, "Se, dette er nytt?" Det har vært lenge siden, i tidene som var før oss.
Det finnes noe man sier: 'Se, dette er nytt!' Men det har allerede eksistert i tidene før oss.
Er det noe som kan sies: Se, dette er nytt? Det har eksistert i tidene før oss.
Er det noe som mennesker sier, Se, dette er nytt? Det har eksistert i fortiden før vår tid.
Is there eny thinge, wherof it maye be sayde: lo, this is new? For it was loge agoo in the tymes yt haue bene before vs.
Is there any thing, whereof one may say, Beholde this, it is newe? It hath bene already in the olde time that was before vs.
Is there any thyng wherof it may be sayde, lo this is newe? for it was long ago in the tymes that haue ben before vs.
Is there [any] thing whereof it may be said, See, this [is] new? it hath been already of old time, which was before us.
Is there a thing of which it may be said, "Behold, this is new?" It has been long ago, in the ages which were before us.
There is a thing of which `one' saith: `See this, it `is' new!' already it hath been in the ages that were before us!
Is there a thing whereof it may be said, See, this is new? it hath been long ago, in the ages which were before us.
Is there a thing whereof it may be said, See, this is new? it hath been long ago, in the ages which were before us.
Is there anything of which men say, See, this is new? It has been in the old time which was before us.
Is there a thing of which it may be said, "Behold, this is new?" It has been long ago, in the ages which were before us.
Is there anything about which someone can say,“Look at this! It is new!”? It was already done long ago, before our time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Alle ting er slitsomme; ingen kan si alt som bør sies. Øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fylt av å høre.
9Det som har vært, er det som vil være, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det er intet nytt under solen.
11Ingen husker de tidligere tider, og de senere tider vil ikke huskes av dem som kommer etter.
12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et tungt yrke Gud har gitt mennesket.
14Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er meningsløst og et jag etter vind.
15Det som er skjevt, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
14Jeg vet at alt Gud gjør, varer til evig tid; man kan ikke legge noe til det, og man kan ikke ta noe fra det. Gud har gjort det slik for at menneskene skal ære ham.
15Det som har vært, er; og det som skal komme, har også vært. Gud vil søke det som har vært.
16Jeg så igjen under solen: På stedet hvor lov og rett skulle rå, fantes det urett.
10Det som eksisterer, har allerede fått sitt navn, og menneskets begrensninger er kjent; han kan ikke motsette seg det som er sterkere enn ham.
11For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i et liv preget av meningsløshet? Hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
11Men når jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på strevet det krevde, se, alt var tomhet og et jag etter vind. Det var ingen varig gevinst under solen.
12Så vendte jeg meg til å se på visdom, tapperhet og dårskap. For hva kan mannen gjøre etter kongen? Det som allerede er gjort.
15Jeg har sett alle de levende som går under solen, sammen med den unge mannen som kommer til å ta hans plass.
16Det er ingen ende på menneskene som har levd før dem. Likevel gleder ikke etterkommerne seg over ham. Sannelig, også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
1Disse er ordene fra Forkynneren, Davids sønn, kongen i Jerusalem.
2"Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
3Hva gagner et menneske av alt sitt arbeid under solen?
4En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden står evig.
5Solen går opp og ned, og skyndes tilbake til stedet hvor den stiger opp.
10Si ikke: "Hvorfor var tidligere dager bedre enn disse?" For det er ikke av visdom at du stiller dette spørsmålet.
2Og jeg roser de døde, som allerede er døde, mer enn de levende som fortsatt lever.
3Men bedre enn både de levende og de døde er den som aldri har vært til, han som aldri har sett de onde gjerningene som skjer under solen.
4Har du ikke visst dette siden mennesket ble skapt?
10Jeg har sett Guds gave til menneskene å oppleve.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han satt i deres hjerter. Likevel kan ikke menneskene fatte det verk Gud gjør fra begynnelse til slutt.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt mens de lever.
1For alt finnes det en tid, en tid for hvert eneste ønske under himmelen.
32Spør nå om de tidligere tidene, de som var før deg, helt fra den dag da Gud skapte mennesket på jorden, fra den ene enden av himmelen til den andre. Har noe så stort som dette noen gang skjedd, eller har man noensinne hørt noe slikt?
17Så jeg så hele Guds gjerning, at mennesket kan ikke forstå det arbeidet som skjer under solen. For uansett hvor mye folk prøver å søke det, vil de ikke finne det. Selv om de vise ofte prøver å forstå, vil de ikke oppdage det.
1Jeg har sett en umulig å forstå ondskap under solen som rammer mange mennesker.
1Alt dette la jeg på hjertet og vurderte nøye: De rettferdige, de kloke og deres handlinger er i Guds hånd. Menneskene kjenner verken kjærlighet eller hat som venter dem; alt ligger foran dem.
8Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
13Også denne visdommen så jeg under solen, og den virket stor for meg:
22Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?
16For minnene om den vise er ikke mer varige enn minnene om dauren. Etter kort tid blir alt glemt. Hvordan kan den vise dø på samme måte som dauren?
3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondt, vanvidd råder i deres indre mens de lever, og så går de til døden.
9Alt dette har jeg sett mens jeg observerte alle handlingene som skjer under solen, og det er tider når mennesker hersker over andre mennesker til ulempe.
10Så jeg så de onde bli begravet og gå bort, de forlot det hellige stedet og ble glemt i byen der de hadde utført sine gjerninger. Dette er også meningsløst.
18Husk ikke de forrige tingene, og glem ikke det som har vært.
7Deretter så jeg all den meningsløseheten som råder under solen.
9Se, de første ting har nå skjedd, og nye ting forkynner jeg. Før de spirer fram, lar jeg dere få høre om dem.
8Om en mann lever mange år, la ham glede seg over dem alle; men han må huske at mørke dager vil komme. Alt er forgjeves.
8Spør bare de tidligere generasjonene, og vurder hva deres forfedre oppdaget.
6Selv om han lever tusen år to ganger uten å oppleve noe godt, går alle til samme sted.
5Du holder øynene mine våkne; jeg er så opprørt at jeg knapt klarer å si et ord.
6Deres kjærlighet, hat og misunnelse er alt gått tapt. Aldri mer får de del i noe av det som skjer under solen.