Forkynneren 3:4

GT, oversatt fra Hebraisk

En tid til å gråte og en tid til å le. En tid til å sørge og en tid til å danse.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:20 : 20 Profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og dans.
  • Sal 30:5 : 5 Syng lovsang til Herren, alle hans trofaste, og pris hans hellige navn.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer, skal høste med jubel. 6 Han som går og gråter mens han sår sine frø, skal komme tilbake med jubel, bærende på sine kornbunter.
  • Jes 22:12-13 : 12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk. 13 Men se, det var glede og fest; de slaktet okser og drepte sauer, spiste kjøtt og drakk vin. 'La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!'
  • Sal 126:1-2 : 1 En sang om tilbakekomst. Da Herren førte Sions fanger tilbake, var vi som de som drømmer. 2 Da fyltes vår munn med latter og vår tunge med jubel. Da sa de blant folkene: «Herren har gjort store ting for oss.»
  • 2 Sam 6:16 : 16 Da Herrens ark kom inn i Davidsbyen, kikket Mikal, Sauls datter, ut av vinduet. Hun så kong David danse og hoppe foran Herren, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
  • Neh 8:9-9 : 9 Nehemja, stattholderen, Esra, presten og skriftlæren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Vær ikke triste og gråt ikke.' For hele folket gråt av sorg da de hørte lovens ord. 10 Så sa han til dem: 'Gå og spis fete retter og drikk søte drikker, og del med de som ikke har noe klart. For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke nedstemte, for Herren er deres styrke.' 11 Levittene fikk folket til å tie og sa: 'Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke triste.' 12 Så gikk hele folket av sted for å spise og drikke, og sende deler og feire med stor glede, for de forsto ordene som ble kunngjort for dem.
  • Neh 9:1-9 : 1 På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg. 2 Israels etterkommere skilte seg fra alle utlendingene og stod fram og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger. 3 De reiste seg på sine plasser og leste fra Herrens, sin Guds lovbok i en fjerdedel av dagen. Og i en annen fjerdedel bekjente de syndene sine og tilba Herren, sin Gud. 4 Og på levittenes plattform stod Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebya, Bani og Kenani, og de ropte høyt til Herren, sin Gud. 5 Og levittene Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabneja, Sherebya, Hodija, Shebanja og Petahja sa: 'Reis dere, velsign Herren deres Gud fra evighet til evighet! Lovet være ditt herlige navn, som er opphøyd over alle velsignelser og lovprisninger.' 6 Du alene er Herren. Du skapte himlene, himlenes himmel med hele deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem. Du gir dem alle liv, og himmelens hær tilber deg. 7 Du er Herren Gud som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast foran deg og inngikk en pakt med ham for å gi hans etterkommere landene til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene. Og du har oppfylt dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og undere mot farao, alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du skapte deg et navn, som det er den dag i dag. 11 Havet kløvde du foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen. Men deres forfølgere kastet du i dypet som steiner i veldige vannmasser. 12 Med en skystøtte ledet du dem om dagen og med en ildstøtte om natten for å opplyse veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet, talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige forskrifter og sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom din tjener Moses. 15 Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem. 16 Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud. 17 De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi. 19 Du forlot dem likevel ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste for dem på veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting, klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem riker og folk og delte dem ut til dem som eiendom. Så tok de landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og Ogs land, kongen i Basan. 23 Du lot deres barn bli mange som himmelens stjerner, og du førte dem til landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme inn og ta i eie. 24 Så kom barna inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, foran dem og ga dem i deres hånd, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville. 25 De tok befestede byer og et fruktbart land i eie. De ervervet hus fulle av all god ting, uthogde sisterner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i mengde. De åt sig mette og levde seg fett og frydet sig i din store godhet. 26 De var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen. Dine profeter advarte dem, men de ble drept. De gjorde seg skyldige i stor urett. 27 Derfor ga du dem i fiendenes hånd, og de undertrykte dem. Men når de i sin nød ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som berget dem ut av fiendenes hånd. 28 Men da de fikk hvile, gjorde de igjen ondt for deg. Du overlot dem til deres fienders hånd, og fiendene underkuet dem. Men da de vendte om igjen og ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og mange ganger reddet du dem ved din barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine forskrifter som gir hiving til den som holder dem. De vendte ryggen til og gjorde sine nakker stive og ville ikke høre. 30 Du var tålmodig med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Så overgav du dem i landenes folks hånd. 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du dem ikke til intet og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå, vår Gud, den store og mektige og forferdelige Gud som holder fast ved pakten og din kjærlighet, se i nåde til all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, profetene våre, våre forfedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes tid til denne dag. 33 Du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss. For du har handlet trofast, men vi har vært urettferdige. 34 Selv våre konger, fyrster, prester og forfedre fulgte ikke din lov, og de overholdt ikke dine bud og advarsler. 35 Selv i sitt rike, med all den overflod du ga dem, i det store og rike landet du gav dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, ja, i det landet du ga våre fedre så de kunne nyte dets frukt og gode gaver, se, vi er slaver i det. 37 Og avlingene fra dette landet tilhører de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder over våre liv og vårt husdyr, og vi er i stor nød.
  • 1 Mos 21:6 : 6 Sara sa: 'Gud har fått meg til å le; alle som får høre om dette, vil le sammen med meg.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Fork 3:1-3
    3 vers
    86%

    1For alt finnes det en tid, en tid for hvert eneste ønske under himmelen.

    2En tid til å bli født og en tid til å dø. En tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.

    3En tid til å drepe og en tid til å helbrede. En tid til å rive ned og en tid til å bygge opp.

  • Fork 3:5-13
    9 vers
    85%

    5En tid til å kaste steiner og en tid til å samle steiner. En tid til å omfavne og en tid til å ikke omfavne.

    6En tid til å lete og en tid til å miste. En tid til å passe på og en tid til å kaste bort.

    7En tid til å rive og en tid til å sy sammen. En tid til å tie og en tid til å tale.

    8En tid til å elske og en tid til å hate. En tid til krig og en tid til fred.

    9Hva er gevinsten av all menneskelig anstrengelse?

    10Jeg har sett Guds gave til menneskene å oppleve.

    11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han satt i deres hjerter. Likevel kan ikke menneskene fatte det verk Gud gjør fra begynnelse til slutt.

    12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt mens de lever.

    13Og også at enhver som eter og drikker og nyter godt av all sin streben, det er en gave fra Gud.

  • Fork 7:2-4
    3 vers
    74%

    2Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for døden er enden for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjerte.

    3Sorg er bedre enn latter, for når ansiktet gråter, beroliger hjertet.

    4De vises hjerte er i sørgehuset, men dårers hjerte er i gledeshuset.

  • Fork 8:14-15
    2 vers
    72%

    14Det finnes en uvisshet i verden: de rettferdige møter meningsløse skjebner, og de onde får det som likner på de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at dette også er meningsløst.

    15Så jeg priset gleden, for ikke noe er bedre for mennesket enn å spise, drikke og glede seg. Dette følger dem i alt deres arbeid i de dager som Gud gir dem under solen.

  • Ordsp 14:13
    71%

    13Selv i latter kan hjertet være bittert, og slutten av glede kan være sorg.

  • Fork 2:1-2
    2 vers
    71%

    1Jeg sa til mitt hjerte: Kom nå, jeg vil teste deg med glede, og se hva som er godt; men se, det er også tomhet.

    2Når det gjelder latter, sa jeg: Det er galskap, og om glede sa jeg: Hva er virkelig nytten av det?

  • Fork 8:6
    70%

    6For det finnes en tid og en dom for alt, men mennesket har en tung byrde å bære.

  • Sal 30:11
    70%

    11Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper!

  • Klag 5:15
    70%

    15Vår glede er opphørt, vår dans har blitt til sorg.

  • Fork 3:16-17
    2 vers
    69%

    16Jeg så igjen under solen: På stedet hvor lov og rett skulle rå, fantes det urett.

    17Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme både den rettferdige og den urettferdige, for det er en tid for hvert formål og for enhver gjerning.

  • Fork 7:14
    69%

    14Når dagen er god, nyt den, og når dagen er vond, se: dette har også Gud skapt, så mennesker ikke kan forstå hva som kommer etter dem.

  • Fork 3:22
    69%

    22Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?

  • Jer 31:13
    69%

    13Da skal jomfruen glede seg i dansen, unge menn og gamle sammen. Jeg skal vende deres sorg til glede, trøste dem og føre dem til jubilantens fest.

  • Fork 8:9
    68%

    9Alt dette har jeg sett mens jeg observerte alle handlingene som skjer under solen, og det er tider når mennesker hersker over andre mennesker til ulempe.

  • Ordsp 15:13
    68%

    13Et glad hjerte lyser opp ansiktet, men sorg tynger sjelen.

  • Fork 11:8-10
    3 vers
    68%

    8Om en mann lever mange år, la ham glede seg over dem alle; men han må huske at mørke dager vil komme. Alt er forgjeves.

    9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la hjertet ditt være glad i dine ungdoms dager. Følg hjertets veier og det øynene dine ser, men husk at Gud vil føre deg til regnskap for alt dette.

    10Fjern sorg fra ditt hjerte, og hold ondskap borte fra din kropp, for ungdom og dagene med østmorgen er forgjeves.

  • Ordsp 17:22
    68%

    22Et glad hjerte gir god helse, men en nedtrykt ånd tørker opp hele kroppen.

  • Job 3:22
    67%

    22De som jubler, som fryder seg over funnet av graven.

  • Sal 126:5
    67%

    5De som sår med tårer, skal høste med jubel.

  • Fork 9:3
    67%

    3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondt, vanvidd råder i deres indre mens de lever, og så går de til døden.

  • Fork 9:7
    67%

    7Gå nå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med et lyst hjerte! For Gud har allerede tatt imot dine gjerninger med velvilje.

  • Fork 4:1
    67%

    1Da vendte jeg meg og så all uretten som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, men ingen gir dem trøst! Makten er hos undertrykkerne, og det finnes ingen som kan trøste dem.

  • Job 8:21
    67%

    21Han vil fylle din munn med latter og dine lepper med jubel.

  • Sal 149:3
    67%

    3De skal love hans navn med dans og synge hans ære med tamburin og harpe.

  • Jes 24:8
    67%

    8Gleden over tamburiner stilner, lyden fra de glade forsvinner; fryden fra harpen blir stille.

  • Fork 2:24
    66%

    24Det er ingenting bedre for mennesket enn å spise og drikke og få se det gode i sitt arbeid. Dette kommer også fra Guds hånd.

  • Job 21:12
    66%

    12De spiller på trommer og lyre, og de gleder seg over lyden av pipene.

  • Fork 7:6
    66%

    6For latteren fra dårer er som knitringen av brennende torner under en gryte. Også dette er forfengelighet.

  • Fork 2:26
    66%

    26For til mannen som er god i Guds øyne, har Gud gitt visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han mulighet til å samle for deretter å gi det til den gode foran Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.