2 Mosebok 7:23
Farao snudde seg og gikk hjem, og lot ikke dette påvirke sitt hjerte.
Farao snudde seg og gikk hjem, og lot ikke dette påvirke sitt hjerte.
Farao vendte seg om og gikk inn i huset sitt; heller ikke dette tok han til hjertet.
Farao snudde seg og gikk hjem, og han tok ikke dette heller til hjertet.
Farao snudde seg og gikk hjem. Han tok ikke dette til hjertet heller.
Og Farao snudde seg og gikk inn i sitt hus, og han tok heller ikke dette til hjertet.
Og Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om dette.
Farao vendte tilbake til sitt hus og tok ikke engang dette til hjertet.
Da snudde Farao seg og gikk inn i sitt palass. Han brydde seg ikke engang om dette.
Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller.
Pharaoh turned and went back to his palace. He did not take this to heart either.
Farao vendte tilbake til sitt hus og tok seg ikke til å tenke mer på dette.
Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller.
Farao vendte tilbake til huset sitt, og la ikke denne hendelsen på hjertet.
Farao vendte seg bort og gikk hjem, og han tok heller ikke dette til hjertet.
Og Pharao vendte sig og kom til sit Huus, og lagde end ikke dette paa sit Hjerte.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he set his heart to this also.
Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og brydde seg ikke om dette heller.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he set his heart to this also.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he set his heart to this also.
Farao vendte seg bort og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om det engang.
Farao vendte seg bort og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om dette.
Og farao vendte seg og gikk inn i sitt hus, og han tok heller ikke dette til hjerte.
Da gikk Farao inn i sitt hus og tok ikke engang dette til hjertet.
And Pharaoh{H6547} turned{H6437} and went{H935} into his house,{H1004} neither did he lay{H7896} even this{H2063} to heart.{H3820}
And Pharaoh{H6547} turned{H6437}{(H8799)} and went{H935}{(H8799)} into his house{H1004}, neither did he set{H7896}{(H8804)} his heart{H3820} to this{H2063} also.
And Pharao turned him selfe and went in to his housse, and set not his herte there vnto.
And Pharao turned himself, & wente home, & set not his hert there on.
Then Pharaoh returned, and went againe into his house, neither did this yet enter into his heart.
And Pharao turned him selfe, and went agayne into his house, and set not his heart thervnto.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he set his heart to this also.
Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
and Pharaoh turneth and goeth in unto his house, and hath not set his heart even to this;
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
Then Pharaoh went into his house, and did not take even this to heart.
Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
And Pharaoh turned and went into his house. He did not pay any attention to this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Fisken i elven døde, elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vannet fra Nilen. Det var blod i hele Egypt.
22 Men de egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Faraos hjerte ble fortsatt hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
13 Likevel ble faraos hjerte stivt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
14 Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er sta. Han nekter å la folket gå.'
15 Magikerne sa til Farao: " Dette er Guds finger." Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
33 Moses gikk ut fra farao, forlot byen og rakte hendene ut mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke ned på jorden lenger.
34 Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stoppet, syndet han igjen. Han og hans tjenere fortsatte å forherde hjertene sine.
35 Slik ble hjertet til farao hardt, og han slapp ikke israelittene, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
7 Farao sendte bud, og se, ikke én eneste av israelittenes buskap var død. Men hjertet til farao forble hardt, og han slapp ikke folket.
12 Herren gjorde faraos hjerte enda hardere, så han ikke hørte på dem, som Herren hadde sagt til Moses.
27 Men Herren hardnet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
28 Da sa farao til ham: «Gå bort fra meg! Pass på at du aldri mer ser ansiktet mitt, for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.»
19 "Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje."
4 Jeg skal forherde faraos hjerte slik at han forfølger dem. Jeg vil æres gjennom farao og hele hans hær, og egypterne skal vite at jeg er Herren.'
5 Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'
8 Alle dine tjenere skal komme ned til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra ut, både du og hele folket som følger deg!' Deretter skal jeg dra ut.' Og Moses forlot Farao i stor harm.
9 Herren sa til Moses: 'Farao vil ikke høre på dere, for mine under skal bli mange i Egypt.'
10 Moses og Aron utførte alle disse underne for Farao, men Herren hardnet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra ut av sitt land.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
6 Hvorfor forherder dere hjertene, som egypterne og Farao forherdet sine? Etter at han handlet strengt med dem, lot de til slutt Israels menn dra sin vei.
8 Herren forherdet hjertet til farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene, som dro ut med løftet hånd.
1 Herren sa til Moses: «Gå til farao, for jeg har hardnet hjertet hans og hjertene til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn blant dem.
21 Herren sa til Moses: 'Når du vender tilbake til Egypt, sørg for å gjøre alle de undere jeg har gitt deg makt til å gjøre, foran farao. Men jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke vil la folket gå.'
2 Farao svarte: «Hvem er Herren, så jeg skal følge hans røst og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg har ingen planer om å slippe Israel fri.»
3 Men jeg vil gjøre faraos hjerte stivt, og jeg skal gjøre mange tegn og under i Egypt.
4 Farao vil ikke lytte til dere. Så vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mitt folk Israels barn ut av Egypt med store straffer.
24 Og alle egypterne gravde rundt Nilen etter drikkevann, for de kunne ikke drikke vannet fra elven.
6 Husene dine, husene til dine tjenere og alle egypternes hus skal bli fylt av dem – noe som ingen fedre eller forfedre har sett fra den dagen de kom til jorden til denne dag.» Så snudde Moses seg og gikk ut fra farao.
7 Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?»
11 Da kalte også farao på sine vise menn og trollmenn, og de egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster.
6 Samme dag ga Farao slavedriverne og oppsynsmennene beskjed: «Si til folket: Dere skal ikke lenger få halm til å lage murstein. La dem selv gå og samle halm.»
20 De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
21 Men de som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
30 Farao og alle hans tjenere og alle egypterne sto opp om natten, og det ble et stort skrik i Egypten, for det var ikke et eneste hus hvor det ikke var en død.
31 Farao kalte Moses og Aron om natten og sa: Reis opp, gå ut fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren, som dere har sagt!
17 Og jeg skal forherde hjertene til egypterne slik at de følger etter dem. Jeg vil bli æret gjennom farao, hans hær, hans vogner og hans ryttere.
19 Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere dra; han vil ikke la dere gå med mindre jeg griper inn med kraftige handlinger.
24 Moses sa: "Jeg skal gå ut fra deg og be til Herren. I morgen skal fluene forsvinne fra Farao, hans tjenere og hans folk. Bare pass på så ikke Farao drar oss inn i en ny felle ved å nekte å la folket dra og ofre til Herren."
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket og hindrer dem i arbeidet? Gå tilbake til arbeidet deres!»
24 Men de hørte ikke og vendte ikke sine ører til meg; de fulgte sitt eget onde hjerte og gikk bakover, ikke fremover.
27 Farao sendte bud, kalte på Moses og Aron, og sa: «Jeg har syndet denne gangen. Herren er rettferdig, men jeg og mitt folk er skyldige.»