Esekiel 19:14
En ild brøt ut fra dens greiner og fortærte dens frukt. Nå er det ingen sterk gren igjen, ingen ledersstav. Dette er en klage, og den har blitt en uforanderlig klage.
En ild brøt ut fra dens greiner og fortærte dens frukt. Nå er det ingen sterk gren igjen, ingen ledersstav. Dette er en klage, og den har blitt en uforanderlig klage.
Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
Og ild gikk ut fra en gren av hennes greiner, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk grein til å være en septer til å herske. Dette er en klagesang, og den skal være til en klagesang.
Og ild kom fra en av greinene hennes, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk stang som septer til å herske. Dette er en sørgesang, og skal være til sørgesang.
Og ild er kommet ut fra en av grenene, som har fortært frukten, så det er ingen sterk gren igjen til herskerstav; dette er en klagesang og skal være til en klagesang.
En ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så det ikke er en sterk gren igjen, en stav for herskere. Dette er en klagesang og den har blitt til en klagesang.
Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
Ilden har brent gjennom en av stengene i hennes grener, som hadde fortært hennes frukt, slik at hun ikke har en sterk stang å være et herskerscepter med. Dette er en sørgesang og skal forbli en sørgesang.
Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
Ild gikk ut fra en av dens sterke grener, fortærte dens frukt. Det var ingen sterk stav igjen, ingen stav til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt en klagesang.
Fire went out from its branch, consuming its fruit. There was no strong rod left in it, no scepter fit to rule. This is a lamentation, and it has become a lamentation.
Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så den ikke hadde noen sterk gren igjen, ingen herskers stav. Dette er en klagesang, som skal være en klagesang.
Og der er en Ild udgangen af en Kjep, (af de stærke) Qviste derpaa, som fortærede dets Frugt, at der er ikke en stærk Kjep (mere) paa det til et Spiir til at herske; det er et Klagemaal og skal være til et Klagemaal.
And fire is gone out of a rod of her branches, which hath devoured her fruit, so that she hath no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
Og en ild er gått ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stang til å være et septer for å herske. Dette er en klagesang, og den skal brukes til klagesang.
And fire has gone out from a rod of her branches, which has devoured her fruit, so that she has no strong rod to be a scepter to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And fire is gone out of a rod of her branches, which hath devoured her fruit, so that she hath no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
Illen har gått ut av stengene på dens grener, den har fortært dens frukt, slik at ingen sterk stang er igjen til å bli et spir for å herske. Dette er en klagesang, og skal være en klagesang.
Og ild går ut fra en av dens greiner, dens frukt er fortært, og den har ingen sterk grein—ikke et septer til å herske, dette er en klagesang, og det er en klagesang!
Og ild har gått ut fra stengene av dens grener; den har fortært dens frukt, slik at den ikke har noen sterke stenger igjen til en herskerstav. Dette er en klagesang, og det skal være en klagesang.
Og ild har gått ut fra hennes stang, forårsaker ødeleggelsen av hennes greiner, slik at det ikke er noen sterk stang i henne til å være herskerens myndighetsstav. Dette er en klagesang, og det var for en klagesang.
And fire is gone out of the rods of its branches, it hath devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And fire is gone out of a rod of her branches, which hath devoured her fruit, so that she hath no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And there is a fyre gone out of hir stalkes, which hath bret vp hir braunches and hir frute: so that she hath no mo stronge stalkes, to be staues for officers. This is a piteous and miserable thinge.
And fire is gone out of a rod of her branches, which hath deuoured her fruite, so that she hath no strong rod to be a scepter to rule: this is a lamentation and shalbe for a lamentation.
And there is a fire gone out of the rodde of her brauches, it hath deuoured her fruite, so that she hath no strong rodde for a scepter to rule: This is a lamentation, and shalbe for a lamentation.
And fire is gone out of a rod of her branches, [which] hath devoured her fruit, so that she hath no strong rod [to be] a sceptre to rule. This [is] a lamentation, and shall be for a lamentation.
Fire is gone out of the rods of its branches, it has devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a scepter to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And go forth doth fire from a rod of its boughs, Its fruit it hath devoured, And it hath no rod of strength -- a sceptre to rule, Lamentation it `is' -- and it is for a lamentation!'
And fire is gone out of the rods of its branches, it hath devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And fire is gone out of the rods of its branches, it hath devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a sceptre to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
And fire has gone out from her rod, causing the destruction of her branches, so that there is no strong rod in her to be the ruler's rod of authority. This is a song of grief, and it was for a song of grief.
Fire is gone out of the rods of its branches, it has devoured its fruit, so that there is in it no strong rod to be a scepter to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
A fire has gone out from its branch; it has consumed its shoot and its fruit. No strong branch was left in it, nor a scepter to rule.’ This is a lament song, and has become a lament song.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Den ble høy blant de tykke grenene, og dens høyde ble kjent for sin storhet.
12Men den ble revet opp i sinne og kastet til jorden; vinden fra øst tørket ut dens frukt; den sterke grenen brakk og ble visnet, og ilden fortærte den.
13Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og forlatt land.
10Den forlatte byen vil ligge øde, som en uttørket ørken. Kalven vil beite der, ligge der og spise av greinene.
11Når greinene tørker og knekker, kommer kvinner for å brenne dem. For dette er et folk uten innsikt; derfor vil deres Skaper ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem vil ikke ha nåde for dem.
7De har ødelagt min vinranke og brutt mine fikentrær. De har strippet barken og kastet den bort; deres grener står hvite.
8Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.
12Brutale fremmede fra nasjonene hogde den ned og lot den falme. Dens grener falt på fjellene og i alle dalene, og dens kvister ble brutt i elvene som rant gjennom landet. Alle folk på jorden forlot dens skygge og etterlot den.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner var som sedertre.
12Den strakte sine greiner til havet og sine skudd til elven.
5Se, da det var helt, ble det ikke brukt til noe. Hvor mye mindre kan det da brukes når ilden har fortært det, og det nå er forkullet?
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å brenne, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
9Landet sørger og visner bort; Libanon er skamfullt og visner, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel mister sine blader.
12Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner bort. Granateple, palme og epletrær, alle trærne i marken er visnet bort. For glede er tørket ut blant menneskene.
9På den dagen skal deres befestede byer bli som de forlatte stedene i ødemarken og på høydene, som ble forlatt av Israels barn, og landet skal bli øde.
16Deres røtter vil tørke under jorden, og grenene deres vil visne.
16Herren kalte deg: Et frodig oliventre, vakkert og fruktbart. Med stor larm har han satt ild på det, og grenene er blitt ødelagt.
1Åpne dørene dine, Libanon, så ilden kan innta dine sedrer.
2Sypress, klag høyt, for sedertreet har falt. De storslåtte trærne er blitt ødelagt, og eiketrærne i Basan Jamrer, for den tette skogen er lagt øde.
18Ved hærskarenes Herres vredesglød er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har svidd alle trærne i marken.
18Og hans frodige skog og hans frukthage vil han fortære, både sjel og kropp; det vil bli som en syk mann som blør.
5For før høsten, når blomstene visner og druene er nesten modne, vil han skjære av de unge skuddene med beskjæringsverktøy og fjerne rankene.
9Si: Så sier Herren Gud: Vil det lykkes? Vil ikke røttene det ble plantet med bli rykket opp, og fruktene det bar bli kuttet ned så det tørker bort? All dens fruktbare vekst vil vissne. Ingen mektig hånd eller stor hær vil redde det.
12Nå vil jeg avdekke hennes skjendighet for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.
16Ta vare på stilken som din høyre hånd planter, den sønnen du har styrket for deg.
14Jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren, og jeg vil tenne en ild i skogen deres som vil fortære alt rundt seg.
8For Heshbons vinranker er ødelagt, og Sibmas druer; folkets herskere har utslettet de beste grener, som strakte seg til Jazer og dro ut i ørkenen; dens grener sprer seg, de krysser havet.
9Derfor vil jeg gråte for deg, som Jazeres gråt for Sibmas vinranker; mine tårer skal falle for deg, Heshbon og Eleale; for du er i nøden.
13Jeg skal helt tilintetgjøre dem, sier Herren. Ingen druer skal være på vintreet, ingen fiken på fikentreet, og bladene skal visne. Det jeg har gitt dem, skal tas bort.
26Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes druer på vintrærne; selv om oliventrærne svikter, og jordene ikke gir avling; selv om fårene forsvinner fra folden, og det ikke finnes kveg i fjøsene,
30For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.
7Jeg vil tilkalle ødeleggere mot deg, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine beste sedertre og kaste dem på ilden.
19To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
11Volden hever seg som en stav for urett. Ingen av dem vil ha noe igjen; verken av sitt tall eller av sine rikdommer – ingenting verdifullt vil bli igjen.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
12De slår seg på brystene for de vakre markene, for den fruktbare vinrankens gjenklang.
14Dette er en beslutning fra de våkne, og dette er dommen fra de hellige, slik at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskene og gir riket til hvem han vil, og setter de ringeste blant menneskene over dem.
24Derfor, slik som ild fortærer halm og tørt gress brenner i flammer, slik skal deres røtter bli råtne, og deres blomster forsvinne som støv, for de har avvist Herrens, hærskarenes Guds, lov, og foraktet Israels Helliges ord.
17Frøene råtner under jordskorpen; matlagrene er ødelagt, låvene er brutt ned, for kornet har sviktet.
17Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er den sterke stav og det praktfulle septer blitt knust!'
14Dette for å hindre at noen av markens trær vokser til så høyde eller hever sine topper blant skyene; ingen som drikker av vannet, skal reise seg så høyt. For alle vil bli dømt til døden, til jordens dyp, blant menneskene, til de som går ned i graven.
6Jeg vil gjøre den til en ødemark; den skal ikke bli beskjært eller luket, og tornebusker og tistler skal vokse. Jeg vil befale skyene å ikke regne på den.
9Hennes porter sank ned i jorden; han ødela og brakk deres bommer. Hennes konge og ledere er blant folkeslagene, hvor det ikke er noen veiledning. Hennes profeter finner ingen visjon fra Herren. Sela.
6Sverdet skal rase i byene deres, det skal ødelegge deres festninger og fortære dem på grunn av deres egne planer.
12Folkene vil bli som brennende kalk; de skal brenne i flammene.
9Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.
17Og i alle vingårdene skal det være sorg, for jeg vil passere gjennom deg, sier Herren.
1En kvist skal skyte fram fra Isais stamme, en spire fra hans røtter skal vokse og blomstre.