Hosea 7:9

GT, oversatt fra Hebraisk

Fremmede har tatt bort hans styrke, men han merker det ikke. Grått hår sprer seg over ham, men han er uvitende.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hos 8:7 : 7 De sår vind og høster storm. Kornet gir ingen avling; selv om det vokser, vil fremmede komme og ta det.
  • 2 Kong 13:3-7 : 3 Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overgav dem til Hazael, kongen av Syria, og til Ben-Hadad, sønn av Hazael, i hele deres regjeringstid. 4 Men Joahaz ba Herren om hjelp, og Herren hørte ham, for han så hvordan Israel led, og hvordan kongen av Syria undertrykte dem. 5 Så sendte Herren en frelser til Israel, og de ble frigjort fra syrernes hånd. Israels barn bodde igjen i sine telt som de hadde gjort før. 6 Men de omvendte seg ikke fra syndene til Jeroboams hus, som ledet Israel til synd. De fortsatte å leve i dem, og asjera-pålen sto fortsatt i Samaria. 7 Herren lot ikke Joahaz' folk beholde mer enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, for kongen av Syria hadde knust dem og gjort dem til støv slik som i treshjulet.
  • 2 Kong 13:22 : 22 Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel i hele Joahaz' regjeringstid.
  • 2 Kong 15:19 : 19 Pul, kongen av Assyria, kom mot landet, og Menahem ga ham tusen talenter sølv for å sikre hans støtte og beholde kongedømmet.
  • Ordsp 23:35 : 35 "De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne opp for å lete etter det igjen?"
  • Jes 1:7 : 7 Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.
  • Jes 42:22-25 : 22 Men dette er et folk som har blitt ranet og plundret; de er alle fanget i huler og skjult i fengsler. De har blitt bytte, og det finnes ingen som redder; de er til skade, og ingen sier: 'Gi tilbake.' 23 Hvem blant dere vil lytte til dette, ta det til hjertet og forstå hva som ligger foran? 24 Hvem ga Jakob til rov og Israel til plundrere? Var det ikke Herren? Vi har syndet mot ham, og de ville ikke vandre på hans veier, de hørte ikke på hans lov. 25 Da utøste han sin brennende vrede og krigens raseri over dem. Den brant rundt ham, men han forstod det ikke; den fortærte ham, men han la ikke merke til det.
  • Jes 57:1 : 1 Den rettferdige dør, men ingen tar seg bryet; de trofaste forsvinner, uten at noen forstår at de gode blir tatt bort fra det onde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10Israels stolthet vitner mot ham, men de vender ikke tilbake til sin Gud; selv om de vet dette, søker de ikke etter ham.

  • 8Efraim er blandet med folkeslag. Efraim er som en ubehandlet kake, lett å bli påvirket.

  • 73%

    21Hans sønner blir æret, men han vet det ikke; de blir fornedret, men han oppfatter det ikke.

    22Bare i sin egen kropp kjenner han smerte; hans sjel sørger for ham.

  • 29Ynglingers herlighet er deres styrke, og grått hår er oldingens pryd.

  • 71%

    21Hans kropp blir så tynn at den knapt kan sees; bena hans, som før var usynlige, stikker nå ut.

    22Hans sjel nærmer seg graven, og livet hans nærmer seg de dødes hus.

  • 25Da utøste han sin brennende vrede og krigens raseri over dem. Den brant rundt ham, men han forstod det ikke; den fortærte ham, men han la ikke merke til det.

  • 70%

    9Hva vet du som ikke også vi vet? Hva forstår du som er ukjent for oss?

    10Både gråhårede og gamle finnes blant oss, eldre enn din far.

  • 9Murstein har falt, men vi skal bygge med hugget stein; morbærtrær er felt, men vi skal erstatte dem med sedertrær.

  • 18De skal kle seg i sekk, og frykten skal overvinne dem. Skam skal dekke alle ansikter, og alle hoder vil være barberte.

  • Hos 5:5-6
    2 vers
    69%

    5Israels skam vitner mot dem. Israel og Efraim skal snuble i sin skyld; også Juda skal falle sammen med dem.

    6De går med sauer og storfe for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.

  • 2Hva hjelper meg deres styrke? Deres kraft er som visne urter, livløse og uten verdi.

  • 69%

    6Å, hvor Esau er blitt åpenbart, hans skjulte skatter er blitt avdekket!

    7Alle dine allierte har fått deg til å falle; de som var i fred med deg, har forrådt deg og overvunnet deg; de som delte ditt brød, har stilt en felle under deg, uten at du forsto det.

  • 7Se, jeg vil la fremmede komme mot deg, de mektigste blant nasjonene. De skal trekke sine sverd mot din visdom, som er så imponerende, og vanære din prakt.

  • 4Alle har vendt seg bort; de er alle korrupte. Ingen gjør godt, ikke en eneste.

  • 68%

    6For et mektig og talløst folk har kommet opp mot mitt land. Deres tenner er som løver, og de har huggtann som en løvinne.

    7De har ødelagt min vinranke og brutt mine fikentrær. De har strippet barken og kastet den bort; deres grener står hvite.

  • 7For ingen vet hva som kommer til å skje, og hvem kan forstå hva som vil skje?

  • 11Han sier i sitt hjerte: 'Gud har glemt, han skjuler sitt ansikt; han ser aldri.'

  • 3Jeg kjenner Efraim, og Israel er åpenbart for meg. Nå har Efraim vært troløs, og Israel er blitt uren.

  • 29Hvis dere nå også tar denne fra meg, og han blir skadet, vil dere bringe mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.’

  • 22For mitt folk er dårer; de kjenner meg ikke. De er uten forstand. De er kloke til å gjøre ondt, men vet ikke hvordan de skal gjøre godt.

  • 12Brutale fremmede fra nasjonene hogde den ned og lot den falme. Dens grener falt på fjellene og i alle dalene, og dens kvister ble brutt i elvene som rant gjennom landet. Alle folk på jorden forlot dens skygge og etterlot den.

  • 13Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.

  • 23Han vandrer omkring på jakt etter mat; hvor kan han finne det? Han vet at mørkets dag nærmer seg.

  • 10Han vender ikke tilbake til sitt hjem, og hans hjem kjenner ham ikke mer.

  • 7Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.

  • 13Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.

  • 9Vi ser ikke våre tegn; det finnes ingen profet lenger, og ingen blant oss som kan fortelle hva som vil skje.

  • 6Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.

  • 31Grått hår er en æreskrone, funnet på rettferdighetens vei.

  • 46Fremmede mister motet og kommer skjelvende ut av sine festninger.

  • 3En okse kjenner sin eier, og et esel sin eierens foddersted. Men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.

  • 41Du har revet ned alle hans murer, og lagt hans festninger i ruiner.

  • 2De forstår ikke at jeg kjenner til alt det onde de har gjort. Nå er deres gjerninger synlige for meg.

  • 10Men jeg har avdekket Esau og avslørt hans gjemmesteder, så han ikke kan skjule seg. Hans barn, brødre og naboer er ødelagt, og han selv finnes ikke lenger.

  • 9De har sviktet som i Gibeas dager; Gud vil huske deres synder og straffe dem.

  • 27Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'

  • 8Israel er oppslukt; nå er de blitt foraktet blant folkene som verdiløse skatter.

  • 10for at ikke fremmede skal bli mette av din styrke, og arbeidet ditt ender ikke i andres rike.

  • 15Se, jeg skal bringe et fjernt folk mot dere, Israels hus, sier Herren. Et sterkt folk, et gammelt folk som dere ikke kjenner språket til, og dere vil ikke forstå hva de sier.

  • 50En nasjon med harde ansikter, som ikke viser hensyn til de gamle eller skåner de unge.

  • 13Dere som gleder dere over det meningsløse og sier: 'Har vi ikke sterke makter til å beskytte oss?'

  • 7Men Gud vil ødelegge deg for alltid; han vil knuse deg og fjerne deg fra ditt telt, og dra opp roten din fra de levendes land. Sela.

  • 7De sier: «Herren ser det ikke, Jakobs Gud legger ikke merke til det.»

  • 4Og den falmende blomsten av hans storhet, som står på toppen av dalen med fruktbar jord, skal bli som en tidlig fiken før sommeren; den som ser den, forsyner seg straks når den er i hånden.