Jesaja 22:2
Du livlige by! Dine drepte har ikke falt i strid, de er ikke døde i kamp.
Du livlige by! Dine drepte har ikke falt i strid, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en larmende by, en glad by! Dine falne er ikke falt for sverd, ikke døde i strid.
Byen full av larm, en støyende by, en jublende by! Dine falne er ikke sverdets falne, de er ikke døde i krig.
Byen er full av skrik, en larmende by, en jublende by. Dine falne er ikke falne for sverd, og de døde ikke i krig.
Du som er full av uro, en by full av tumult, en by av glede; dine falne menn er ikke drept med sverd, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en tumultfylt by, en glad by: dine drepte menn er ikke falt for sverdet, heller ikke døde i kamp.
Du, som en gang var full av bråk, den støyende byen, den glade byen! Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde ikke i strid.
Du er fylt av skrik, en by av oppstyr, en by av glede. Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde er ikke falt i krig.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
Du, som er full av uro, en opprørt by, en gledens by: dine dræpte er ikke drept med sverdet, og de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
Du som var full av støyende uro, en by av larm og jubel, dine døde er ikke drept med sverd, heller ikke falt i kamp.
The city is full of noise and tumult, a city of revelry. Your slain were not killed by the sword, nor did they die in battle.
Du, en by full av støy og bråk, en gledens by, dine falne er ikke slått ned med sverd, og de har ikke dødd i krig.
(du, som var) fuld af megen Brusen, du brusende Stad, du glade Stad! dine Ihjelslagne ere ikke ihjelslagne med Sværd og ikke døde i Krigen.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain men are not slain with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av uro, en by full av larm, en gledesby: dine falne er ikke drept med sverdet, ei heller døde i kamp.
You who are full of commotion, a tumultuous city, a joyous city: your slain men are not killed with the sword, nor dead in battle.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain men are not slain with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av rop, en støyende by, en gledens by; de drepte er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i kamp.
Byen er full av uro, en larmende by, en jubelby. Dine drepte er ikke drept med sverd, ei heller døde i krig.
Du som er full av rop, en kaotisk by, en gledens by; dine falne er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i strid.
Du, full av bråk, en by av rop, hengitt til glede; dine døde menn har ikke falt for sverdet eller mistet livet i krig.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
o thou citie of miracles, sedicious and wilfull? seinge, thy slayne me are nether killed wt swerde, ner deed in batel?
Thou that art full of noise, a citie full of brute, a ioyous citie: thy slaine men shall not bee slaine with sworde, nor die in battell.
Thou that art full of tumultuousnes, thou troublesome and proude citie: Thy slayne men are neither put to death with the sworde, nor dead in battayle.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain [men are] not slain with the sword, nor dead in battle.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
Full of stirs -- a noisy city -- an exulting city, Thy pierced are not pierced of the sword, Nor dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
You, who are full of loud voices, a town of outcries, given up to joy; your dead men have not been put to the sword, or come to their death in war.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
The noisy city is full of raucous sounds; the town is filled with revelry. Your slain were not cut down by the sword; they did not die in battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er visjonen om dalbunnen: Hva har skjedd med deg, at du har klatret opp på takene?
6Dere har økt antallet drepte i denne byen og fylt gatene med lik.
7Derfor sier Herren Gud: De døde mennene dere har lagt i byen, de er kjøttet, og byen er gryten. Men Jeg vil føre dere ut av den.
21Ung og gammel ligger på jorden, de små gatene. Mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du har drept dem i din vredes dag, du har slaktet uten nåde. Sela.
25'Hvordan er den lovpriste byen blitt forlatt, byen jeg gledet meg over?'
26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigerne skal dø på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
2For du har gjort byen til en ruin, en befestet by til en grushaug. De fremmedes palass er ikke lenger en by; det skal aldri bygges opp igjen.
3Derfor skal et mektig folk ære deg; byene til de sterke nasjonene skal frykte deg.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i kampen.
26Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
3Alle dine ledere flyktet i panikk og ble tatt til fange uten å skyte en pil. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange; de har flyktet langt bort.
1Ve, byen full av blod, preget av urett og rov; blodbadet er enormt.
17De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
18Nå skal kystområdene skjelve på dagen for ditt fall, og øyene i havet skal bli forskrekket over din ødeleggelse.
21Hvordan er den trofaste byen blitt til en hore! Hun som var full av rettferd, rett bodde i henne, men nå - mordere.
15Dette er den stolte byen som trodde på sin sikkerhet: 'Jeg er, og ingen er lik meg.' Hvordan har den blitt til en ørken, et tilholdssted for ville dyr! Alle som passerer forbi, skal plystre og vifte med hånden i hån.
4De som faller, skal falle i kaldeisk land og bli trammet ned i gatene.
29Lyden av rytter og bueskytter får hele byen til å flykte. De søker seg inn i tette skoger og klatrer opp på klippene. Alle byene er forlatt; ingen bor der.
30Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere skal omkomme på den dagen, sier Herren.
7Er ikke dette den majestetiske byen som en gang var stor, en by kjent for sin handel og navigasjon langt utover havet?
20De skal falle blant de drepte av sverdet. Sverdet er tilstede; ta henne bort med hele folkemengden hennes.
5De kommer for å krige mot kaldeerne, men de skal bli fylt med døde som jeg har drept i min vrede og harme, og jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av deres ondskap.
20Dine sønner har besvimt, de ligger på hvert gatehjørne, som en antilope i et nett; de er fylt med Herrens vrede, fra trusler fra din Gud.
19Men du er kastet bort fra graven din som en foraktet grein, dekket av de døde, stukket av sverd, kastet ned i ruinen som et trampet lik.
20Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt landet ditt og drept ditt folk. Dine ugjerninger vil aldri bli nevnt igjen.
11Hans hester skal trampe ned alle gatene dine. Ditt folk skal han drepe med sverd, og dine stolte søyler skal falle.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store by?
12I byen er det bare ødeleggelse igjen, og porten er brutt.
1La de som styrer byen komme nær, og hver mann skal ha sine destruktive verktøy i hånden.
15Alle som går forbi slår i hendene over deg, de plystrer og rister på hodet over datteren Jerusalem. 'Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, en glede for hele jorden?' Sela.
12I byen stønner de døende, og sjelen til de sårede roper om hjelp, men Gud ser dem ikke; Han vender seg bort fra deres nød.
19'Din prakt, Israel, er falt på dine høye steder. Hvordan har heltene falt!'
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelvende skal kystlandene høre om ditt fall, når de sårede stønner og en massakre skjer i din midte.
32I sin sørgesang skal de sørge høyt for deg. De skal si: 'Hvem er som Tyrus, som stilnet i dypt hav?'
23Gravene deres er plassert lengst borte i hulen, og deres folkemengde ligger rundt omkring gravplassen. Alle er drepte, falt for sverdet, som har skapt frykt i de levendes land.
6Derfor sier Herren Gud: Ve blodbyen! Kjelen med rust! For rusten er ikke fjernet fra den. Ta ut delene uten å kaste lodd om dem.
12Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en by med urett!
8For du har utnyttet mange folk, så skal de gjenværende folkene utnytte deg - for menneskeblod og vold mot land, by og alle som bor der.
8Selv cypressene gleder seg over deg, Libanons seder sier: 'Siden du falt, har ingen tømmerhogger kommet for å ødelegge oss.'
13Over mitt folks jord vil det vokse torner og tistler, ja, over alle gleder i denne livlige byen.
8Jeg vil fylle fjellene dine med døde. I dalene og elveleiene skal de falle for sverdet.
25Midt blant de drepte har de gjort det til sitt hvilested med hele folkemengden hennes rundt henne. Alle er uomskårne, drept av sverdet, for de skapte frykt i de levendes land. De bærer sin skam sammen med de som går ned i graven. Midt blant de drepte er de lagt.
2Menneskesønn, vil du dømme byen som utgyter blod? Vis henne hva hennes avskyelige handlinger er.
15I stedet for å være forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, skal jeg gjøre deg til en evig stolthet, en kilde til glede fra generasjon til generasjon.
9Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
25På hvert høyt fjell og på hver opphøyd høyde skal det være bekker og strømmer av vann på den dagen da de store slakteriene finner sted, når tårnene faller.
18Dine hyrder, Assyrias konge, sover; dine helter hviler; ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
1Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.
2Jeg skal samle alle folkeslag til krig mot Jerusalem. Byen skal bli erobret, husene skal bli plyndret, og kvinnene skal bli utsatt for vold. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal bli igjen i byen.
7Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.