Jesaja 32:13
Over mitt folks jord vil det vokse torner og tistler, ja, over alle gleder i denne livlige byen.
Over mitt folks jord vil det vokse torner og tistler, ja, over alle gleder i denne livlige byen.
På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
På mitt folks land skal det vokse torner og tistler; ja, over alle gledeshus, i den muntre byen.
På landet til mitt folk skal torner og tistler vokse; ja, også over alle gledeshusene i den glade byen:
For torner og tistler skal vokse opp på mitt folks jord, ja, på alle gledehus i den lystige byen.
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, over alle de glade hus, over den jublende by.
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
Over mitt folks land skal torne og tornebusker få gro; ja, over alle gledehjem i den festlige byen.
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, også over de glade hus og på den jublende by.
The land of my people will be covered with thorns and briers, indeed over all the joyful houses in the jubilant city.
På mitt folks land skal det gro torner og tistler, ja, på alle de glade husene i den jublende byen.
(Thi) der skulle opvoxe Torne (og) Tidsler paa mit Folks Mark, ja paa alle Glædskabs Huse i den lystige Stad.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city:
Torner og tistler skal vokse opp over mitt folks land; ja, over alle gledeshusene i den glade byen.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yes, upon all the houses of joy in the joyous city:
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city:
På mitt folks land skal tornebusker og tistler vokse opp, ja, over alle gledens hus i den lystige byen.
Over mitt folks land vokser torner og tistler opp, helt sikkert over alle gledens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal det vokse torner og tistler; ja, over alle lysthusene i den gledelige byen.
Og for landet til mitt folk, der torner vil vokse opp; ja, for alle gledens hus i den glade byen.
My peoples felde shal bringe thornes and thistels, for in euery house is voluptuousnes & in the cities, wilfulnes.
Vpon the lande of my people shall growe thornes and briers: yea, vpon all the houses of ioye in the citie of reioysing,
My peoples fielde shall bryng thornes and thistles: and so shall it be in euery house of voluptuousnesse, and in euery citie that reioyceth.
Upon the land of my people shall come up thorns [and] briers; yea, upon all the houses of joy [in] the joyous city:
On the land of my people shall come up thorns and briers; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Over the ground of my people thorn -- brier goeth up, Surely over all houses of joy of the exulting city,
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
And for the land of my people, where thorns will come up; even for all the houses of joy in the glad town.
Thorns and briars will come up on my people's land; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Mourn over the land of my people, which is overgrown with thorns and briers, and over all the once-happy houses in the city filled with revelry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For palasset skal bli forlatt, den støyende byen vil bli øde, høyden og tårnet skal bli til huler for alltid, en glede for ville esler, en beitemark for flokker.
12De slår seg på brystene for de vakre markene, for den fruktbare vinrankens gjenklang.
23Den dagen skal hvert sted hvor det nå er tusen vinstokker verdt tusen sjekler sølv bli til tornekratt og tistler.
24Folk skal komme dit med piler og bue, for hele landet skal bli til tornekratt og tistler.
25På alle fjellene som nå blir dyrket, skal du ikke lenger frykte for tornekratt og tistler. De skal bli steder hvor kyr slippes fri og sauer tråkker.
13Torner skal vokse i dens palasser; nesler og tistler i dens festninger. Det skal bli et sted for ville dyr, et hus for strutser.
13Deres rikdom skal bli til bytte, og deres hus vil bli ødelagt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem. De skal plante vingårder, men ikke drikke vinen fra dem.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli som et pløyd felt, Jerusalem skal bli til ruiner, og templet skal bli som skogkledde hauger.
10Den forlatte byen vil ligge øde, som en uttørket ørken. Kalven vil beite der, ligge der og spise av greinene.
18Mitt folk skal bo i fredelige hjem, i sikre boliger og på stille hvilesteder.
19Men det vil hagle når skogen faller, og byen vil bli ydmyket i lavlandet.
10Byen er blitt til ruiner; hvert hus er stengt, og ingen kan gå inn.
11Det ropes etter vin i gatene; all glede er borte, og fryden fra jorden er forsvunnet.
12I byen er det bare ødeleggelse igjen, og porten er brutt.
13For slik skal det være midt på jorden, blant folkene, som når et oliventre blir slått, eller som når vinhøsten er over.
15Dette er den stolte byen som trodde på sin sikkerhet: 'Jeg er, og ingen er lik meg.' Hvordan har den blitt til en ørken, et tilholdssted for ville dyr! Alle som passerer forbi, skal plystre og vifte med hånden i hån.
19De skal komme og bosette seg i de bratte dalene, i fjellkløftene, på alle tornekrattene og i alle vanngropene.
13I stedet for tornebusken skal sypressen vokse, og i stedet for neslen skal myrten vokse opp. Dette skal bli til ære for Herren, som et evig tegn som aldri skal utslettes.
29Lyden av rytter og bueskytter får hele byen til å flykte. De søker seg inn i tette skoger og klatrer opp på klippene. Alle byene er forlatt; ingen bor der.
13Men jorden skal bli øde på grunn av innbyggerne, som følge av deres handlinger.
9Herren, hærskarenes Gud, har sagt i mine ører: Mange hus skal bli øde, store og vakre, uten noen til å bo i dem.
13De har sådd hvete, men høstet torner. De har arbeidet uten gevinst. De skal skamme seg over sine innhøstinger på grunn av Herrens brennende vrede.
6Jeg vil gjøre den til en ødemark; den skal ikke bli beskjært eller luket, og tornebusker og tistler skal vokse. Jeg vil befale skyene å ikke regne på den.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes druer på vintrærne; selv om oliventrærne svikter, og jordene ikke gir avling; selv om fårene forsvinner fra folden, og det ikke finnes kveg i fjøsene,
9På den dagen skal deres befestede byer bli som de forlatte stedene i ødemarken og på høydene, som ble forlatt av Israels barn, og landet skal bli øde.
12Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner bort. Granateple, palme og epletrær, alle trærne i marken er visnet bort. For glede er tørket ut blant menneskene.
12De skal komme og synge på Sions høyde, strømme mot Herrens gode gaver - korn, vin og olje, og husdyr i flokk. Deres liv skal være som en frodig hage, og de skal ikke lenger sørge.
9Landet sørger og visner bort; Libanon er skamfullt og visner, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel mister sine blader.
6Sverdet skal rase i byene deres, det skal ødelegge deres festninger og fortære dem på grunn av deres egne planer.
10Glede og jubel er tapt fra frukthagene, og i vingårdene skal ingen synge; ingen tråkker vin i vinpressene; jeg har stoppet festlighetene.
25'Hvordan er den lovpriste byen blitt forlatt, byen jeg gledet meg over?'
10Herre, forvirr deres språk; for jeg ser urett og strid i byen.
26Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
7Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.
31Og se, det var overgrodd med torner, det var dekket med nesler, og steingjerdet rundt var nedrevet.
37Fredfulle kratt skal bli stille av Herrens brennende vrede.
34Det ødelagte landet skal bli dyrket i stedet for å ligge øde for øynene på alle som går forbi.
14'Jeg skal gjenopprette mitt folk, Israel. De skal bygge opp de ødelagte byene og bo i dem. De skal plante vingårder og drikke vinen fra dem. De skal lage hager og spise frukten fra dem.'
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har trampt ned mitt land. De har gjort det kjære for meg til en ørken.
11De har gjort det til en øde ørken; det sørger over meg og er forlatt. Hele landet er ødelagt, men ingen bryr seg om det.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ruin, et sted som vekker frykt; enhver som går forbi, skal bli rystet og hvesse over alle dens sår.
12Folkene vil bli som brennende kalk; de skal brenne i flammene.
2Den skal blomstre og juble, ja, den skal synge av glede. Libanons prakt, Karmels og Sharons skjønnhet, blir gitt til den. De skal se Herrens herlighet, vår Guds storhet.
11Derfor sier Herren Gud: «En fiende skal omringe landet; han skal ta styrken fra deg, og dine palasser skal bli plyndret.»
9Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
6For se, de må dra bort som en konsekvens av straffen; egyptere vil samle dem, og Memphis vil begrave dem. Deres rikdommer vil bli som torner, og ugress skal vokse opp i teltene deres.
6Han skal være som en busk i ørkenen og vil ikke se godt når det kommer. Men han skal bo i ugjestmilde, tørre steder.
26Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.