Jeremia 22:23
Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.
Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.
Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!
Du som bor i Libanon, som har redet ditt blant sedrene – hvor ynkelig du skal være når veer kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
Du som bor på Libanon og har ditt rede i sedrene – hvor du skal stønne når smertene kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor vil du ynkes når fødselssmerter kommer over deg, smerter som hos en kvinne i fødsel!
O innbygger av Libanon, som gjør ditt rede i sedertre, hvor tragisk skal det ikke bli når fødselsriene kommer over deg!
Du som bor på Libanon, som bygger rede i sedrene, hvordan skal du be om nåde når smerte kommer over deg, som for en fødende kvinne?
Du som bor på Libanon, som bygger reir blant sedrene; hvordan skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødselsveer?
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
You who live in Lebanon, nestled among the cedars, how you will groan when pains come upon you, anguish like that of a woman in labor!
Å, du som bor i Libanon og bygger redet ditt i sedertrærne – hvor ynkelig du vil være når smerter rammer deg, som smerten ved en kvinnes fødsel!
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødsels veer over en fødende kvinne!
Du som bor på Libanon, som bygger ditt rede i sedertrær, hvor ynkelig vil du ikke sukke når smertene kommer over deg, veer som hos en fødende kvinne!
Du, som boer paa Libanon, som gjør Rede i Cedrene, hvor skal du bede om Naade, naar Smerte kommer paa dig, Pine som hendes, der føder!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!
O inhabitant of Lebanon, who makes your nest in the cedars, how gracious shall you be when pangs come upon you, the pain as of a woman in labor!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
Innbygger i Libanon, som bygger ditt rede blant sederne, hvor stor din nød skal være når fødselssmerter kommer over deg, smerten som hos en fødende kvinne!
Du som bor i Libanon og bygger ditt rede blant sedertrær, hvor hyggelig var du når smerter kommer over deg, smerter som hos en fødende kvinne.
Du som bor i Libanon, som bygger rede blant sedertre, hvor skal du bli å beklage deg når smerter kommer over deg, som smerten ved en kvinne i fødsel!
Å du som bor i Libanon, lager boligen din blant sedrene, hvor sterkt du skal bli barmhjertig når smerten kommer over deg, som på en kvinne i fødsel!
O inhabitant{H3427} of Lebanon,{H3844} that makest thy nest{H7077} in the cedars,{H730} how greatly to be pitied{H2603} shalt thou be when pangs{H2256} come{H935} upon thee, the pain{H2427} as of a woman in travail!{H3205}
O inhabitant{H3427}{(H8802)} of Lebanon{H3844}, that makest thy nest{H7077}{(H8794)} in the cedars{H730}, how gracious{H2603}{(H8738)} shalt thou be when pangs{H2256} come{H935}{(H8800)} upon thee, the pain{H2427} as of a woman in travail{H3205}{(H8802)}!
thou that dwellest vpon Libanus, ad makest thy nest in the Cedre trees. O how greate shal yi mournynge be, when thy sorowes come vpon the, as a woman trauelinge with childe?
Thou that dwellest in Lebanon, and makest thy nest in the cedars, howe beautiful shalt thou be when sorowes come vpon thee, as the sorowe of a woman in trauaile?
Thou that dwellest vpon Libanus, and makest thy nest in the Cedar trees, O howe litle shalt thou be regarded when thy sorowe and panges come vppon thee, as vpon a woman trauayling with chylde?
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
Inhabitant of Lebanon, who makes your nest in the cedars, how greatly to be pitied shall you be when pangs come on you, the pain as of a woman in travail!
O dweller in Lebanon, making a nest among cedars, How gracious hast thou been when pangs come to thee, Pain -- as of a travailing woman.
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how greatly to be pitied shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how greatly to be pitied shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
O you who are living in Lebanon, making your living-place in the cedars, how greatly to be pitied will you be when pains come on you, as on a woman in childbirth!
Inhabitant of Lebanon, who makes your nest in the cedars, how greatly to be pitied you will be when pangs come on you, the pain as of a woman in travail!
You may feel as secure as a bird nesting in the cedars of Lebanon. But oh how you will groan when the pains of judgment come on you. They will be like those of a woman giving birth to a baby.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
10 Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
20 Løft blikket og se dem som kommer fra nord. Hvor er de som ble gitt deg, den strålende hjorden din?
21 Hva skal du si når han gir dem makt over deg, de du selv har opplært til å lede? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?
22 Når du tenker: «Hvorfor har dette hendt meg?» så vit at det er på grunn av dine mange synder at klærne dine er blitt hevet opp, og hælene dine er blitt skadet.
22 Alle dine gjeterne skal bli feid bort av vinden, og dine elskerinner skal tas i fangenskap. Da skal du skamme deg og bli ydmyket for all din ondskap.
24 Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
17 Som en gravid kvinne som nærmer seg fødsel, vrir og skriker i smertene sine, slik har vi vært i din nærhet, Herre.
18 Vi var gravide, vi hadde rier, men vi fødte som om vi bare fikk vind. Vi førte ikke frelse til jorden, og ingen ble født til å bo i verden.
31 For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg som en kvinne i fødsel. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er skrekkslagen ved å se.
19 To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
43 Babylons konge har hørt ryktet om dem, og hans hender faller slapt ned. Angst har grepet ham, smerte som en fødende kvinne.
6 For slik sier Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som Libanons topp, men jeg vil gjøre deg til en ødemark, byer som ikke lenger er befolket.
7 Jeg vil tilkalle ødeleggere mot deg, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine beste sedertre og kaste dem på ilden.
6 Spør nå og se, hvordan kan en mann stå i fødselsrier? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter er blitt hvite som døden?
7 Å ve, den dagen er stor, ingen er som den; det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal frelses ut av den.
26 Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
15 Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
1 Åpne dørene dine, Libanon, så ilden kan innta dine sedrer.
2 Sypress, klag høyt, for sedertreet har falt. De storslåtte trærne er blitt ødelagt, og eiketrærne i Basan Jamrer, for den tette skogen er lagt øde.
24 Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
13 Fødselsveene kommer over ham; han er som en sønn som ikke kan holde ut. Når tiden for fødsel er inne, vil han ikke kunne fødes; slik er hans tilstand.
16 Din fryktinngytende styrke har forledet deg, du arrogante i ditt hjerte, som bor i klippehuler, som har tilhold på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.
11 Skjelv, dere sorgløse kvinner! Bli bekymret, dere selvsikre kvinner! Ta av dere klærne, vær nakne, og bind sekk om livet.
12 De slår seg på brystene for de vakre markene, for den fruktbare vinrankens gjenklang.
22 Alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til fyrstesønner i kongen av Babylons hær. De skal si: 'Dine venner har lokket deg og overvunnet deg. Foten din sank i gjørmen, og de har trukket seg tilbake.'
8 De vil bli forferdet; angst og skrekk vil gripe dem; de vil rulle seg rundt som en kvinne i fødsel. De vil se på hverandre med fortvilede ansikter, mens ansiktene deres blir som flammeskinn.
24 Damaskus er blitt svak, har vendt seg for å flykte; frykt har grepet henne, hun kjenner smerte og angst, som en fødende kvinne.
20 Se, Herre, og se til hvem du har handlet slik. Skal kvinner spise sin egen frukt, barna de har båret? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
20 For døden har steget opp gjennom våre vinduer; den har kommet inn i våre palasser. Den utrydder barn på gatene og unge menn på torgene.
17 Se, Herren vil kaste deg langt bort, du som er mektig, og dekke deg helt til.
13 Hva skal jeg vitne om deg? Hva kan jeg sammenligne med deg, datter Jerusalem? Hva kan jeg likne med deg for å trøste deg, jomfruen Sions datter? For ditt fall er stort som havet; hvem kan lege deg? Sela.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft stemmen din i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskerinner er knust.
22 Se, fienden stiger opp som en ørn og sprer sine vinger over Bosra. På den dagen skal Edoms modige hjerte bli som en kvinnes i fødselsveer.
10 Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.
9 Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.
3 Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.
12 Han sa: «Du skal ikke juble mer, du falne skjøge, datter av Sidon. Stå opp, dra over til Kittim; selv der vil du ikke finne hvile.»
57 Hun vil heller spise det som kommer fra sin egen kropp, både det som er fra sine barn og det de føder, i hemmelighet, på grunn av den store nød.
5 Når nyheten om Tyrus når Egypt, vil de skjelve av angst for all dens storhet.
15 Dette er den stolte byen som trodde på sin sikkerhet: 'Jeg er, og ingen er lik meg.' Hvordan har den blitt til en ørken, et tilholdssted for ville dyr! Alle som passerer forbi, skal plystre og vifte med hånden i hån.
5 For hvem vil vise deg medfølelse, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil engang spørre hvordan det står til med deg?
8 Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.
16 De som flykter, skal unnslippe og være på fjellene som unge duer som klager over sin skjebne; de klager, hver på sin egen synd.
32 I sin sørgesang skal de sørge høyt for deg. De skal si: 'Hvem er som Tyrus, som stilnet i dypt hav?'
26 Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
17 De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
1 Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.