Jeremia 48:46
Ve deg, Moab! Kemoshs folk er ødelagt, for dine sønner og døtre er ført i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kemoshs folk er ødelagt, for dine sønner og døtre er ført i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
Ve deg, Moab! Kamoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
Ve over deg, O Moab! folket til Chemosh går til grunde; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fange.
Ve deg, Moab! Kamos' folk har gått tapt; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er ført bort i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Chemoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, o Moab! Chemosh' folk går til grunne; dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er også fanget.
Ve deg, Moab! Chemoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamos' folk er ødelagt. Dine sønner er ført i fangenskap, og dine døtre i fangenskapslenker.
Woe to you, Moab! The people of Chemosh are destroyed. Your sons have been taken into exile, and your daughters into captivity.
Ve deg, Moab! Kemoshs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt til fange og dine døtre ført bort.
Vee dig, Moab! Camos's Folk er fortabt; thi dine Sønner ere tagne til Fængslet, og dine Døttre til Fængslet.
Woe be unto thee, O Moab! the people of Chemosh perisheth: for thy sons are taken captives, and thy daughters captives.
Ve over deg, Moab! Chemosh sitt folk går til grunne; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre også til fange.
Woe to you, O Moab! The people of Chemosh perish, for your sons are taken captive and your daughters captive.
Woe be unto thee, O Moab! the people of Chemosh perisheth: for thy sons are taken captives, and thy daughters captives.
Ve deg, Moab! folket til Kemosj er ødelagt; for dine sønner er tatt som fanger, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Folket til Chemosh har gått til grunne, for dine sønner er blitt tatt i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamosj folk er ødelagt; for dine sønner er bortført som fanger, og dine døtre i fangenskap.
Sorg er over deg, Moab! Kamosh-folket er beseiret: for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre gjort til tjenere.
Wo be vnto the (o Moab) for thou people off Chamos shalt perish: Yee thy sonnes and doughters shall be led awaye captyue.
Wo be vnto thee, O Moab: the people of Chemosh perisheth: for thy sonnes are taken captiues, and thy daughters led into captiuitie.
Wo be vnto thee O Moab, thou people of Chamos shalt perishe: yea thy sonnes and daughters shalbe led away captiue.
Woe be unto thee, O Moab! the people of Chemosh perisheth: for thy sons are taken captives, and thy daughters captives.
Woe to you, O Moab! the people of Chemosh is undone; for your sons are taken away captive, and your daughters into captivity.
Wo to thee, O Moab, Perished hath the people of Chemosh, For thy sons were taken with the captives, And thy daughters with the captivity.
Woe unto thee, O Moab! the people of Chemosh is undone; for thy sons are taken away captive, and thy daughters into captivity.
Woe unto thee, O Moab! the people of Chemosh is undone; for thy sons are taken away captive, and thy daughters into captivity.
Sorrow is yours, O Moab! the people of Chemosh are overcome: for your sons have been taken away as prisoners, and your daughters made servants.
Woe to you, O Moab! the people of Chemosh is undone; for your sons are taken away captive, and your daughters into captivity.
Moab, you are doomed! You people who worship Chemosh will be destroyed. Your sons will be taken away captive. Your daughters will be carried away into exile.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, du folkene til Kemosj! Han har gjort sine sønner til flyktninger og sine døtre til krigsfanger for amorittkongen Sihon.
30Vi har vunnet over dem. Hesbon er ødelagt fram til Dibon. Vi har lagt dem i ruiner helt til Nofa og til Medeba.»
47Men jeg vil gjenopprette Moabs velstand i dager som skal komme, sier Herren. Dette er dommen over Moab.
1Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier om Moab: Ve Nebo, for det er ødelagt! Kirjataim er til skam og erobret; murene er knust.
2Moabs herlighet er utradert; i Heshbon har de planlagt ondt mot henne: Kom, la oss UTSLETTE henne fra folket.
3Det er et rop fra Horonajim: Ødeleggelse og stor elendighet!
4Moab er knust; la dem rope fra Tsorija, for deres barn klager nå.
5For ved stigningen til Luhit gråter folk bittert; langs veiene til Horonajim hører de rop om katastrofer.
38På alle Moabs tak og på gatene hennes er det bare sorg. For jeg har knust Moab som et kar ingen har behag i, sier Herren.
39Hvordan er Moab forferdet! Hvor høylydt de skriker! Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Moab har blitt en latter og en skrekk for alle sine naboer.
40For så sier Herren: Se, han flyr som en ørn og sprer sine vinger over Moab.
41Byene er erobret, og festningene er tatt. Hjertet til Moabs krigere skal den dagen være som hjertet til en kvinne som har fødselsveer.
42Moab skal bli utslettet som et folk fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Frykt, felle og gråtrop kommer jeg til deg, du som bor i Moab, sier Herren.
13Da skal Moab bli til skamme av Kemosh, på samme måte som Israels hus ble til skamme fra Betel, som de stolte seg på.
14Hvordan kan dere si: 'Vi er krigere, sterke menn i strid?'
15Moab er ødelagt og hans byer er gått opp i røyk; de beste av hans ungdom har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Moabs katastrofe nærmer seg raskt, og hans ulykke haster.
17Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er den sterke stav og det praktfulle septer blitt knust!'
18Kom ned fra din herlighet, og sett deg i støvet, du som bor i Dibon. Ødeleggeren av Moab har kommet over deg; han har ødelagt dine festninger.
20Hyl og skrik! Si til Arnon at Moab er lagt øde.
21Dom har kommet over slettelandet, over Holon, over Jahza og over Mefaat;
7For fordi du har stolt på dine gjerninger og skatter, vil du også bli ført i fangenskap. Kemosh skal gå i eksil sammen med sine prester og fyrster.
8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen vil gå til grunne, og slettelandet skal bli ødelagt, slik Herren har sagt.
9Gi Moab vinger til flukt, for hun skal fly unna. Byene hennes skal bli til en ødemark; ingen skal bo i dem lenger.
45De som flyktet fra kraftens skygge, sto i Hesbons skygge; for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte; den har fortært Moabs bretter og kronen på støyernes hoder.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Allhærs Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, et område helt overgrodd med torner og saltvann, en evig ødemark.
2Som fugler som flykter fra redet, skal Moabs døtre være ved overgangen til Arnon.
24over Kirjataim, over Bet-Gamul og over Bet-Meon;
25Moabs horn er avskåret, og hans arm er blitt knust, sier Herren.
26Gjør ham beruset, for han har gjort seg stor mot Herren. Moab vil velte seg i sitt spy, og han vil bli til latter for alle omkring ham.
33Glede og jubel er fjernet fra de fruktbare marker og fra Moabs land; jeg har stoppet vinpressens synging, ingen tråkker druer i pressene mer; deres jubling er borte.
34Fra ropet av Heshbon til Eleale og Jahaz har de latt stemmen høre, fra Tsoar til Horonajim og Eglat-Sjelisjia; for selv Nimrims vann skal bli til ødemark.
35Jeg vil stanse dem i Moab, sier Herren, de som ofrer på høydene og brenner røkelse til sine guder.
36Derfor klager mitt hjerte som fløyter over Moab, og mitt hjerte fløyter også over mennene fra Kir-Heres. Derfor har den rikdom de har ervervet, gått tapt.
31Derfor vil jeg klage over Moab og rope for hele Moab; jeg vil sukke for mennene fra Kir-Heres.
7Derfor skal Moab klage; Moab skal gråte; deres sorg over rosene fra Kir-Hareset skal være dyp.
3Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Kle dere i sorg, klag og løp innenfor murene, for deres konge skal bli ført i eksil, sammen med prestene og lederne.
1Profetien om Moab: På natten ble Ar-Moab ødelagt; samme natt led Kir-Moab sitt fall.
1Så sier Herren: På grunn av tre overtredelser av Moab, ja, på grunn av fire, vil jeg ikke tilbakekalle min dom. Fordi de brente kongen av Edoms skjelett til støv.
2Jeg vil sende ild mot Moab som vil fortære palassene i Keriot. Moab skal falle i kaos, under krigsskrik og hornlyder.
8Ropet har nådd rundt Moabs grenser. Klagesangen når Eglajim, og gråten sprer seg til Beer-Elim.
4Hesjbon og Eleale roper; ropene deres ekkoer helt til Jahaz. Derfor er det klagesangene fra Moabs krigere som vitner om en dyp frykt for det som vil komme.
5Mitt hjerte roper for Moab. Deres flyktninger når helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. På veien til Luhit gråter de med sorg som skjærer i hjertet. På veien til Horonajim klager de dypt over ødeleggelsene.
12Og det skal skje: Når han ser at Moab er utmattet på offerhaugen, og når han kommer til sin helligdom for å be om hjelp, vil han ikke få noe svar.
13Dette er budskapet Herren har talt om Moab før.
6Men etter dette skal jeg la Ammons fanger vende tilbake, sier Herren.
4La de forviste finne tilflukt hos deg, Moab; vær et fristed for dem fra ødeleggeren, for undertrykkelsen har tatt slutt, plyndringen er forbi, de som har tråkket ned er borte fra landet.