Jobs bok 20:1
Så svarte Sofar, Na'ams sønn, og sa:
Så svarte Sofar, Na'ams sønn, og sa:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Da tok Sofar fra Na’ama til orde og sa:
Sofar fra Naama tok til orde og sa:
Da svarte Zofar fra Naama og sa,
Så svarte Sofar fra Naamah, og sa,
Da svarte Zofar fra Na’ama og sa:
Da svarte Sofar fra Na'amat og sa:
Da svarte Zofar fra Na'ama og sa:
Da svarte Zofar, en Naamathitt, og sa:
Da svarte Zofar fra Na'ama og sa:
Da svarte Sofar fra Na'amat og sa:
Then Zophar the Naamathite answered and said:
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Da svarede Zophar, den Naamathiter, og sagde:
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Then Zophar the Naamathite answered and said,
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Da svarte Zofar fra Naama.
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Da svarte Sofar fra Na’ama og sa,
Da svarte Zofar fra Naama og sa:
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then answered Sophar the Naamathite, and sayde:
Then answered Zophar the Naamathite and saide,
Then aunswered Sophar the Naamathite, and saide:
¶ Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then Zophar the Naamathite answered,
And Zophar the Naamathite answereth and saith: --
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then Zophar the Naamathite made answer and said,
Then Zophar the Naamathite answered,
Zophar’s Second Speech Then Zophar the Naamathite answered:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1"Kan så mange ord virkelig besvares? Kan noen som taler så mye, virkelig stå til rette for Gud?"
2"Er det mulig å besvare så mange ord? Kan en som snakker så mye, virkelig stå til rette for Gud?"
2Mine indre kvaler tvinger meg til å svare, for jeg er dypt opprørt.
3Jeg må høre irettesettelsen som gir meg skam, og min forståelse gir meg svar.
4Har du ikke visst dette siden mennesket ble skapt?
1Job svarte og sa:
1Da svarte Job og begynte å svare:
2Lytt nøye til meg, og la mine ord trøste deg.
1Job sa:
1Bildad, fra Shuhit, svarte Job:
2Hvor lenge vil dere føre videre tomme diskusjoner mot hverandre? Forstå situasjonen bedre, så kan vi tale.
1Elifas fra Teman svarte og sa til Job:
1Elifas fra Teman begynte å svare:
1Job svarte:
2Jeg har hørt slike ord før. Dere er bare tåpelige trøstere.
3Når vil disse ordene ta slutt? Hva er grunnen til at du svarer slik?
1Elifas, Temanitten, svarte med sine tanker.
1Da svarte Job og sa høyt:
1Job svarte og sa:
1Ijob svarte vennene sine med en klar stemme:
1Da svarte Bildad fra Sjuah og sa dette:
1Bildad fra Shuah sa:
1Job svarte dem og sa med en dyp følelse:
1Herren svarte Job og sa til ham:
2Kan den som strides med Den Allmektige beskylde ham? Den som anklager Gud, bør svare.
3Job svarte Herren og sa til ham:
1Deretter svarte Job Herren Gud og sa:
1Job fortsatte å tale i sin visdom og sa:
2Job svarte og sa:
1Elihu begynte å tale:
1Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:
2Hvem er det som mørker råd med ord uten kunnskap?
11Da hørte Jobs tre venner om all den ulykke som hadde rammet ham, og de kom fra hver sin kant: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah, og Sofar fra Na’ama. De ble enige om å komme for å trøste ham.
1Og Job fortsatte å tale og sa:
5Jeg har talt én gang, men jeg vil ikke svare; ja, to ganger, men jeg vil ikke fortsette.
6Da svarte Herren Job midt i stormen og sa:
1Elihu svarte og sa til Job, "Hør på meg!"
7Da Herren Gud hadde sagt disse ordene til Job, talte Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sannheten om meg, slik som min tjener Job har gjort.
1Men hør nå, Job, til mine ord; vær oppmerksom på alt jeg har å si.
32Hvis du har noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å gi deg rett.
1Elihu begynte å tale:
22Kall, så vil jeg svare, eller la meg tale, og du kan svare meg.
9Satan svarte Herren: 'Er det vel uten grunn at Job frykter Gud?'
3Men jeg vil tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å forsvare min sak for Gud.
5Jeg ville vite hvilke ord han ville bruke når han svarte meg, og forstå hva han ville gi uttrykk for.
20Så sa jeg til dem: Herrens ord kom til meg og sa:
3Han var også sint på Jobs tre venner, fordi de ikke hadde noen svar å gi, men likevel erklærte Job som skyldig.
9Så gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na'ama hen og gjorde som Herren Gud hadde befalt dem. Og Herren aksepterte Jobs bønn.
34Så hvordan kan dere trøste meg med tomt prat når svarene deres bare er løgner?
14Han har ikke rettet sine ord mot meg, så jeg vil ikke svare ham med det dere har sagt.