Jobs bok 21:19
Gud holder straffen for deres barn; la han gjengjelde dem, så de kan se det!
Gud holder straffen for deres barn; la han gjengjelde dem, så de kan se det!
Gud sparer opp hans misgjerning til hans barn; han gjengjelder ham, og han skal få kjenne det.
Gud sparer opp hans skyld for sønnene; han gjengjelder ham selv, så han får kjenne det.
Gud sparer hans skyld til barna hans; han gjengjelder ham selv, så han kjenner det.
Gud sparer straffen for barna: Han lønner ham, så han skal vite det.
Gud samler deres urett for deres barn; han gjengjelder dem, og de vil merke det.
Gud sparer hans ugjerning til hans barn; han gir ham igjen så han merker det.
Gud sparer straffen for deres barn. La ham belønne dem selv, så de kan forstå det.
Gud sparer hans misgjerning for hans barn: han gjengjelder ham, så han skal vite det.
Gud legger opp hans ugudelighet for hans barn; han belønner ham, og han skal få vite det.
Gud sparer hans misgjerning for hans barn: han gjengjelder ham, så han skal vite det.
Gud sparer straffen for deres barn. La ham gjengjelde dem selv, så de får kjenne det!
God stores up their iniquity for their children. Let him repay them so that they may experience it themselves.
Gud sparer barnas straff til dem; han gir igjen, så de får kjenne det.
Gud gjemmer hans Uret til hans Børn, han betaler ham, at han fornemmer det.
God layeth up his iniquity for his children: he rewardeth him, and he shall know it.
Gud sparer på sin urettferdighet for deres barn: han belønner ham, og han skal vite det.
God lays up iniquity for his children; He rewards him, and he shall know it.
God layeth up his iniquity for his children: he rewardeth him, and he shall know it.
Dere sier, 'Gud lagrer hans skyld for hans barn.' La det komme over han selv, så han kan vite det.
Gud sparer uretten til sønnene sine, og lar den ramme dem, så de opplever det.
Dere sier: Gud oppbevarer hans misgjerning for hans barn. La han gjengjelde det til ham selv, så han kan forstå det.
Dere sier, Gud holder straffen lagret for deres barn. La ham sende den til mannen selv, så han kan få sin straff!
[Ye say], God layeth up his iniquity for his children. Let him recompense it unto himself, that he may know it:
And though God saue their childre from soch sorowe, yet wil he so rewarde theselues, that they shal knowe it.
God wil lay vp the sorowe of the father for his children: when he rewardeth him, hee shall knowe it.
God wyll lay vp the sorowe of the father for his children: & when he rewardeth him, he shall know it.
God layeth up his iniquity for his children: he rewardeth him, and he shall know [it].
You say, 'God lays up his iniquity for his children.' Let him recompense it to himself, that he may know it.
God layeth up for his sons his sorrow, He giveth recompense unto him -- and he knoweth.
`Ye say', God layeth up his iniquity for his children. Let him recompense it unto himself, that he may know it:
[Ye say], God layeth up his iniquity for his children. Let him recompense it unto himself, that he may know it:
You say, God keeps punishment stored up for his children. Let him send it on the man himself, so that he may have the punishment of it!
You say, 'God lays up his iniquity for his children.' Let him recompense it to himself, that he may know it.
You may say,‘God stores up a man’s punishment for his children!’ Instead let him repay the man himself so that he may be humbled!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20La hans egne øyne se sin egen undergang, og la ham drikke av den Allmektiges vrede!
30De onde er klare for ulykkens dag; det venter dem på dagen for vrede.
31Hvem kan irettesette Gud for hans handlinger? Hvem kan gjengjelde ham for det han har gjort?
27Himmelen skal avsløre hans skyld, og jorden skal reise seg mot ham.
28Høsten av hans hus skal bli revet bort på hans vredes dag.
29Dette er den ugudeliges del fra Gud, den arven som Gud har fastsatt for ham.
10Hans barn skal ikke kunne hjelpe de fattige; deres hender skal ta tilbake det han har stjålet.
11Hans bein skal hvile i jorden sammen med hans forfedre.
21Hans sønner blir æret, men han vet det ikke; de blir fornedret, men han oppfatter det ikke.
4Hvis dine barn har syndet mot Ham, har Han overlatt dem til konsekvensene av sine synder.
13Dette er en del av de urettferdiges skjebne fra Gud, og arven som voldsmenn får fra den Allmektige:
14Hvis hans barn blir mange, vil de dø for sverdet; hans etterkommere vil aldri få brød.
11For han gjengjelder mennesket etter dets gjerning og lar hver enkelt oppleve det han fortjener.
11Ve den ugudelige! Det skal gå ham ilde, for det han har gjort, skal bli gjengjeldt.
18Han må gi tilbake sitt arbeid uten glede; det blir som å bytte bort rikdom han ikke fikk nyte.
21Ulykke forfølger synderne, men de rettferdige vil få godt utbytte.
22En god mann etterlater arv til sine barnebarn, men synders rikdom vil samles for den rettferdige.
12Hvis du sier: 'Vi visste ikke om dette,' vil han som veier hjertene forstå det; han som vokter din sjel, vil vite det, og han vil belønne mennesket etter sine gjerninger.
14Men hvis han får en sønn som ser alle de synder faren har gjort, men ser og ikke gjør som han,
21Slik er skjebnen til de onde, og dette er stedet for dem som ikke kjente Gud.
21Gjør klart slakteplassen for hans sønner på grunn av deres fedres skyld. De skal ikke reise seg, erobre landet og fylle jorden med byer.
19En mann med stor vrede vil møte straff; hvis du redder ham én gang, må du gjøre det igjen.
31Se, den rettferdige får sin belønning på jorden; hvor mye mer vil da de onde og synderne få?
18De blir som halm for vinden, som spredte agner som stormen blåser bort.
18Men faren, fordi han påla not og brakt plyndring, tok ikke hensyn til folket sitt, se, han skal dø for sin misgjerning.
18Den onde straffer seg selv med sine bedragerske handlinger, men den som sår rettferdighet, får en ekte belønning.
11Selv et barn viser med sine handlinger om han er ren og rettferdig.
2Men også Han er vis; Han bringer rett og holder ikke tilbake sine ord. Han reiser seg mot de onde og mot dem som begår urett.
11Den rettferdige vil glede seg når han ser de urettferdige få sin straff; han vil fryde seg når de onde rammes.
4Gi dem det de fortjener, etter deres gjerninger og deres onde handlinger. Gjengjeld dem det de har gjort.
2Efraim jager etter tomme vindkast og forfølger det som er meningsløst hele dagen. Han hoper opp svik og vold; de inngår en avtale med Assyria og sender olje til Egypt.
3Er det ikke en ulykke for de onde og en straff for dem som handler urett?
11For Han kjenner dem som ikke har substans; Han ser uretten, men griper ikke inn straks.
22Den ugudelige fanges i sine egne synder, og blir holdt fast av sine egne bånd av synder.
15Nå, fordi han ikke straffer sin vrede og ofte overser det,
8Som jeg har sett: De som pløyer urett og sår ondskap, høster det de selv har sådd.
21En arv som mottas for tidlig i livet, vil ikke bli en velsignelse senere.
6og avdekke visdommens dyp – vit at Gud er klar over alt du har gjort.
8Den som sår urett vil høste skade, og hans sinne vil føre til straff.
7De ugudeliges vold vil drive dem bort, fordi de nekter å handle med rettferdighet.
13Jeg har fortalt ham at jeg vil dømme hans hus for alltid på grunn av synden han kjente til.
21For hans øyne er rettet mot menneskets veier, og han ser alle dets skritt.
17Men du er fylt med dom over de onde; du ser selv realiteten i de rettferdiges dom.
11La en kreditor ta alt han eier, og la fremmede plyndre frukten av hans arbeid.
19skal hans far og mor ta hånd om ham og føre ham ut til de eldste i byen, til porten av stedet hvor han bor,
3Se, sønner er en arv fra Herren, barn er en belønning.
10Den som ansetter en tåpe, er som en bueskytter som skyter blindt.
34Er ikke dette skjult for meg, forseglet i mine skattkammer?