Jobs bok 9:7
Han befaler at solen ikke skal skinne, og han dekker stjernene.
Han befaler at solen ikke skal skinne, og han dekker stjernene.
Han befaler solen, og den går ikke opp; han forsegler stjernene.
Han sier til solen at den ikke skal skinne, og han forsegler stjernene.
Han sier til solen at den ikke skal gå opp, og han setter segl for stjernene.
Han som befaler solen, og den står ikke opp; som besegler stjernene.
Han som befaler solen til å ikke skinne; og han lukker stjernene.
Han befaler solen, og den står stille, og han forsegler stjernene.
Han taler til solen så den ikke stiger opp, og han forsegler stjernene.
Han befaler solen å ikke skinne og forsegler stjernene.
Han gir befaling til solen, og den stiger ikke opp; han forsegler også stjernene.
Han befaler solen å ikke skinne og forsegler stjernene.
Han taler til solen så den ikke skinner, og stenger stjernene ute.
He commands the sun not to rise, and seals up the stars.
Han taler til solen, og den skinner ikke; og Han forsegler stjernene.
han, som taler til Solen, og den gaaer ikke op, og besegler for Stjernerne,
Which commandeth the sun, and it riseth not; and sealeth up the stars.
Han som befaler solen, og den står ikke opp; han som forsegler stjernene.
He commands the sun, and it does not rise; He seals up the stars.
Which commandeth the sun, and it riseth not; and sealeth up the stars.
Han som befaler solen og den stiger ikke opp, og som forsegler stjernene.
Han befaler solen ikke å stige opp, og forsegler stjernene.
Han som befaler solen, og den står ikke opp, og forsegler stjernene;
Han gir ordre til solen, og den lyser ikke; og han holder stjernene fra å skinne.
That commandeth the sun, and it riseth not, And sealeth up the stars;
Which commandeth the sun, and it riseth not; and sealeth up the stars.
He commaundeth the Sone, & it ryseth not: he closeth vp the starres, as it were vnder a signet.
He commandeth the sunne, & it riseth not: hee closeth vp the starres, as vnder a signet.
He commaundeth the sunne, and it ryseth not: he closeth vp the starres as vnder a signet.
Which commandeth the sun, and it riseth not; and sealeth up the stars.
Who commands the sun, and it doesn't rise, And seals up the stars;
Who is speaking to the sun, and it riseth not, And the stars He sealeth up.
That commandeth the sun, and it riseth not, And sealeth up the stars;
That commandeth the sun, and it riseth not, And sealeth up the stars;
Who gives orders to the sun, and it does not give its light; and who keeps the stars from shining.
He commands the sun, and it doesn't rise, and seals up the stars.
he who commands the sun and it does not shine and seals up the stars;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han strekker ut himmelen alene og går på havets dyp.
9Han skaper Store Bjørn, Orion, Syvstjernen og de sørlige stjernene.
10Han gjør store ting som er utenfor menneskets fatteevne, og underfulle ting som ikke kan telles.
32Han duser lys med sine hender og befaler det til å falle.
5Han flytter fjell uten at de legger merke til det; i sin vrede kastet han dem.
6Han får jorden til å vakle fra sitt sted, så søylene ryster.
9La morgenens stjerner forbli mørke; la den forgjeves vente på lys, og la den ikke se daggry.
12Har du noen gang, fra den dagen du ble født, befalt morgenen til å bryte frem, kan du vise morgenrøden dens plass,
13så den kan gripe tak i jordens kanter og ryste de onde ut av den?
7Han strekker nordhimmelen over det som er kaotisk, og holder jorden over det som er uformet.
8Han samler vannet i skyene; de holder seg hele.
9Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
10Han setter grenser for vannene, så de ikke velter inn over lyset.
11Søyler i himmelen skjelver under hans makt.
10For himmelens stjerner og stjernesystemer vil ikke skinne lenger. Solen vil bli mørk når den stiger opp, og månen vil ikke gi sitt lys.
5Solen går opp og ned, og skyndes tilbake til stedet hvor den stiger opp.
33Kjenner du himmelens lover, eller kan du fastsette deres makt på jorden?
8Han som skapte Stjernen og Orion, som gjør mørket til dag og natten til mørke, som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden – Herren er hans navn.
11Det er mørkt, så du ikke kan se, og vannmassene dekker deg.
12Er ikke Gud i himmelens høyder? Se de høyeste stjernene; hvor høyt de er!
14Tykk tåke skjuler ham, så han ikke ser, og han vandrer over himmelens hvelving.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han skaper lyn for regnet og bringer vinden ut fra sine skattkamre.
25Han talte og reiste en stormvind.
35Så sier Herren, han som gir solen lys om dagen, og månen og stjernene lys om natten, som rører ved havet så bølgene bruser – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
29Da han satte grensen for havet, så vannet ikke skulle gå over sin kant, da han merket ut jordens fundamenter.
30Se, han sprer sitt lys omkring seg og dekker havets dyp.
19Du har laget månen for tidene; solen vet når den skal gå ned.
2Før solen, lyset, månen og stjernene forsvinner, og skyene vender tilbake etter regnet.
3Under hele himmelen erkjenner vi hans stemmes kraft, og hans lys stråler ut over jordens vidder.
12Se, han tar bort; hvem kan stoppe ham? Hvem kan si til ham: 'Hva gjør du?'
7Når jeg slokker lyset ditt, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene mørke. Jeg vil skjule solen med skyer, og månen vil ikke skinne.
3Er det noen telling på hans hær? Hvem kan motstå hans makt?
31Kan du binde Pleiadene, eller løsne Orions belte?
17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
6Solen stråler frem som en brudgom fra sin brudevei, og jubler som en helt som løper sin bane.
12Og han gir visdom i skyene til å oppfylle sine ordre over jorden.
10Hvis han går forbi og griper inn, hvem kan stoppe ham?
9Du satte en grense som vannene ikke skal overskride; aldri mer skal de dekke jorden.
18Kan du sammen med ham rekke ut himmelen som et fast tak?
14Se, han ødelegger, og ingen kan gjenoppbygge. Han binder en mann, og ingen kan åpne døren.
15Se, han holder tilbake vannene, de tørker ut; han slipper dem løs, og de oversvømmer landet.
8Hvem lukket havet med porter da det brøt frem fra morsliv,
6Han bygger sine rom i himmelen og plasserer sin makt over jorden. Han roper på vannene i havet og sprer dem ut over jordens ansikt. Herren er hans navn.
24Hvor er veien dit lyset deles, og den østlige vinden breder seg over jorden?
6For han befaler snøen: 'Falle på jorden!' og til regnet: 'Kom med styrke!'
7Han gjør at menneskene ikke forstår, slik at de blir blinde for hans gjerninger.
22Gull kommer fra nord; en ærbødig frykt omgir Gud.
6Den natten – la mørket ta den! Må den ikke telles blant årets dager, eller inkluderes i månedenes antall.
11De demmer opp elvene ved kilden, og de skjulte ting bringer de frem i lyset.
15Solen og månen blir formørket, og stjernene mister sitt skinn.