Salmenes bok 17:5
Mine skritt har holdt seg fast i Dine spor; mine føtter har ikke vaklet.
Mine skritt har holdt seg fast i Dine spor; mine føtter har ikke vaklet.
Hold mine skritt på dine veier, så mine fottrinn ikke vakler.
Gjør mine skritt faste på dine stier, så mine føtter ikke vakler.
Hold mine skritt fast på dine stier; la ikke mine føtter vakle.
Støtt mine skritt på dine stier, så mine fotspor ikke vakler.
Hold mine skritt faste i dine stier, så mine føtter ikke faller.
La mine skritt holde seg til dine stier, så de ikke vakler.
Støtt mine skritt i dine stier, så mine føtter ikke vakler.
Hold mine skritt i dine spor, så mine fottrinn ikke glir.
Hold steady my steps in your paths so that my feet do not slip.
Led mine skritt på dine veier, så mine føtter ikke snubler.
Hold mine skritt i dine spor, så mine fottrinn ikke glir.
Hold faste mine skritt på dine stier, så mine føtter ikke vakler.
Mine skritt har fulgt dine stier, mine føtter har ikke vaklet.
Hold mine Gange paa dine Veie, at mine Trin ikke skulle rokkes.
Hold up my goings in thy paths, that my footste slip not.
Hold mine skritt fiksert på dine stier, så mine føtter ikke glir.
Hold up my steps in your paths, that my footsteps do not slip.
Hold up my goings in thy paths, that my footsteps slip not.
Mine skritt har holdt seg fast til dine stier, mine føtter har ikke glidd.
Mine skritt har ikke vaklet på dine stier.
Mine skritt har holdt seg fast til dine stier, Mine føtter har ikke glidd.
Jeg har holdt mine føtter på dine veier, mine skritt har ikke veket av.
My steps{H838} have held fast{H8551} to thy paths,{H4570} My feet{H6471} have not slipped.{H4131}
Hold up{H8551}{(H8800)} my goings{H838} in thy paths{H4570}, that my footsteps{H6471} slip{H4131}{(H8738)} not.
Oh ordre thou my goynges in thy pathes, that my fote steppes slippe not.
Stay my steps in thy paths, that my feete doe not slide.
O holde thou vp my goynges in thy pathes: that my footesteppes slyp not.
Hold up my goings in thy paths, [that] my footsteps slip not.
My steps have held fast to your paths, My feet have not slipped.
To uphold my goings in Thy paths, My steps have not slidden.
My steps have held fast to thy paths, My feet have not slipped.
My steps have held fast to thy paths, My feet have not slipped.
I have kept my feet in your ways, my steps have not been turned away.
My steps have held fast to your paths. My feet have not slipped.
I carefully obey your commands; I do not deviate from them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Foten min har holdt fast ved hans sti; hans vei har jeg fulgt uten å la meg avlede.
37 Du åpner veien for mine skritt, så mine ankler ikke vakler.
36 Du gir meg din frelses skjold, og din sterke arm støtter meg. Din ydmykhet gjør meg stor.
4 Når det gjelder menneskers handlinger, har jeg holdt meg til Ditt ord og vært tro mot Dine veier.
26 Gå rett frem; pass på at alle dine veier blir faste.
18 Når jeg sa: «Foten min sklir,» da støttet din miskunnhet meg, Herre.
2 Men mine føtter var nesten på vei til å snuble; mine skritt var nesten ute av kontroll.
133 Styr mine skritt etter ditt ord, la ingen urett herske over meg.
5 Åh, om bare mine veier kunne være faste i å holde dine forskrifter!
11 Jeg har undervist deg i visdommens vei; jeg har ledet deg på de rette stier.
12 Når du går, vil du ikke bli hindret; og når du løper, vil du ikke snuble.
4 Deres tungemål er skarpt som en slange; under leppene deres ligger giftige ord.
27 Du setter mine føtter i blokkene og overvåker alle mine veier; du merker mine spor.
1 Av David. Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min integritet. Jeg har stolt på Herren og vil ikke rokkes.
101 Jeg har vendt mine føtter bort fra enhver ond sti, for å følge dine ord.
4 Ser ikke han mine veier og mine skritt også?
5 Hvis jeg har vandret i usannhet, og hvis føttene mine har hastet etter svik,
23 Mannens skritt er fastlagt av Herren, og han har glede i hans vei.
11 Han setter mine føtter i fanger; han vokter veiene mine.
23 Da skal du vandre trygt på din vei, og din fot skal ikke støte mot noe.
31 Hans Guds lov er i hans hjerte; hans skritt vil ikke vakle.
16 For jeg håper på deg, Herre; du vil svare, min Gud.
16 For nå vurderer du mine skritt, mens du ser på mine synder.
20 Slik kan du gå på de rettferdiges veier og følge de gode stier.
15 Mine øyne er alltid rettet mot Herren, for han vil redde meg fra fellen.
8 For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårene, og mine føtter fra å snuble.
7 Hvis jeg har sviktet fra stien, hvis hjertet mitt har latt seg lede av øynene mine, og hvis urenhet har festet seg til hendene mine,
13 Gud, jeg vil oppfylle de løftene jeg har gitt deg. Jeg vil gi deg takkoffer.
33 Gud er den som væpner meg med styrke og gjør min vei fullkommen.
3 Jeg åpner mitt hjerte for ham; jeg forteller om min nød.
16 Men jeg har ikke trukket meg tilbake fra å være deres hyrde; jeg har ikke ønsket å oppleve en smertefull dag. Du vet; det som har kommet fra mine lepper har alltid vært rettferdig for deg.
22 For jeg har holdt meg til Herrens veier og ikke vært ondsinnet mot min Gud.
15 Min sønn, følg ikke deres vei, hold føttene borte fra deres sti.
21 Herren belønner meg etter min rettferdighet, etter mine henders renhet gir han meg tilbake.
117 Styrk meg, så jeg blir berget, og alltid kan ta tilflukt i dine forskrifter.
9 Han holder vår sjel i live og lar ikke våre føtter vakle.
105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
10 Med hele mitt hjerte har jeg søkt deg; la meg ikke gå vill fra dine bud.
9 Han har hindret mine veier med steiner, mine stier er blitt vanskelige å gå.
34 Han gir mine føtter lik hindens, og lar meg stå på høydene.
8 Han vokter rettferdighetens veier og holder veiene til sine fromme i sikkerhet.
26 For Herren skal være din trygghet, og han vil beskytte deg fra snare.
4 Vis meg, Herre, dine veier, lær meg dine stier.
1 Bevar meg, Gud, for jeg setter min lit til deg; en Miktamsang av David som uttrykker tillit.
8 Men jeg, gjennom Din store nåde, går inn i Ditt hus; i ærefrykt bøyer jeg meg mot Ditt hellige sted.
9 Bevar meg fra fellen de har lagt ut for meg, og fra snaredet til dem som gjør urett.
3 Du gransker min vandring og mitt leie, og du er fortrolig med alle mine veier.
168 Jeg følger dine påbud og dine vitnesbyrd, for alle mine veier ligger åpent for deg.
6 Jeg ropte til Deg fordi Du svarer meg, Gud. Vend Ditt øre mot meg og hør mine bønner!
19 Din torden rullet gjennom stormen; lynene opplyste jorden; jorden skalv og rystet.