1 Kongebok 18:42
Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg til jorden og satte ansiktet mellom knærne.
Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg til jorden og satte ansiktet mellom knærne.
Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel. Han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp til toppen av Karmel og bøyde seg ned mot jorden og satte sitt ansikt mellom knærne sine.
Så Ahab gikk opp for å spise og drikke. Elias gikk til toppen av Karmel; han kastet seg ned på jorden og la sitt ansikt mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke, og Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned med ansiktet mellom knærne.
Da gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned på jorden, med ansiktet mellom knærne,
Ahab gikk opp for å spise og drikke, mens Elias steg opp til toppen av Karmelfjellet, kastet seg ned på jorden og la ansiktet mellom kneene.
Da gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned på jorden, med ansiktet mellom knærne,
Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
So Ahab went up to eat and drink, but Elijah went up to the top of Mount Carmel, crouched down to the ground, and put his face between his knees.
Så Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på toppen av Karmel-fjellet, bøyde seg til jorden og la ansiktet mellom knærne sine.
Og Achab drog op for at æde og at drikke; og Elias gik op paa Carmels Top og bøiede sig mod Jorden, og satte sit Ansigt ned imellem sine Knæ.
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på Karmelfjellets topp og kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel; og han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia klatret opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg til jorden og la ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel. Han kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel; han bøyde seg mot jorden og satte ansiktet mellom knærne.
And whan Achab wete vp to eate & drinke. Elias asceded vp to the toppe of Carmel, & bowed him selfe downe to the earth, & put his heade betwene his knees,
So Ahab went vp to eate and to drinke, and Eliiah went vp to the top of Carmel: and he crouched vnto the earth, & put his face betweene his knees,
And so Ahab went vp to eate and to drinke, and Elias went vp to the top of Carmel, and he layde him selfe flat vpo the earth, and put his face betweene his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. Elijah went up to the top of Carmel; and he bowed himself down on the earth, and put his face between his knees.
And Ahab goeth up to eat, and to drink, and Elijah hath gone up unto the top of Carmel, and he stretcheth himself out on the earth, and he placeth his face between his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he bowed himself down upon the earth, and put his face between his knees.
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he bowed himself down upon the earth, and put his face between his knees.
So Ahab went up to have food and drink, while Elijah went up to the top of Carmel; and he went down on the earth, putting his face between his knees.
So Ahab went up to eat and to drink. Elijah went up to the top of Carmel; and he bowed himself down on the earth, and put his face between his knees.
So Ahab went on up to eat and drink, while Elijah climbed to the top of Carmel. He bent down toward the ground and put his face between his knees.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Elia sa til Akab: 'Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av rikelig regn.'
8Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk styrket av den maten i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Han gikk inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet og gikk i sorg.
28Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
43Og han sa til tjeneren sin: 'Gå opp nå og se ut mot sjøen.' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Syv ganger sa han: 'Gå igjen.'
44På den syvende gangen sa tjeneren: 'Se, en liten sky, som en manns hånd, stiger opp fra havet.' Så sa Elia: 'Gå opp og si til Akab: 'Spenne for vognen din og kom deg ned, så ikke regnet stenger deg inne.''
45På dette tidspunktet ble himmelen sort av skyer og vind, og et stort regn kom. Akab kjørte bort og dro til Jisre'el.
46Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappene sine og løp foran Akab helt til inngangen til Jisre'el.
1Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: 'Gå og vis deg for Akab, for jeg vil gi regn over jorden.'
2Så dro Elia av sted for å vise seg for Akab. Det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
3Akab kalte på Obadja, som var forvalter av hans hus. Obadja fryktet Herren veldig.
4Dengang da Jesabel utslettet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
16Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham alt dette. Akab dro for å møte Elia.
5Så la han seg ned under gyvelbusken og ønsket at han skulle dø. Da han hadde lagt seg under busken, sovnet han.
6Da han så opp, var det en kake bakt på varme steiner og en krukke med vann ved hodet hans. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.
18Elia svarte: 'Jeg har ikke plaget Israel, men du og ditt fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.'
19Kall nå sammen hele Israel til meg på Karmel-fjellet, også Baals fire hundre og femti profeter og Asjeras fire hundre profeter, de som spiser ved Jesabels bord.
20Så sendte Akab bud utover hele Israel og samlet profetene på Karmel-fjellet.
11'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
12Når jeg går bort fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke kjenner, og når jeg går og sier dette til Akab, så finner han deg ikke, og han vil drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Har ikke min herre fått høre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, at jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann?
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil drepe meg.'
13Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med profetens kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.
3Elia ble redd og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli igjen der.
21Så vendte han tilbake, tok paret med okser, slaktet dem, brukte plogredskapene til å koke kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter reiste han seg og fulgte Elia som hans tjener.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og han sa:
18Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Nabots vingård; han har dratt dit for å ta den.
13Da sa Elia til henne: 'Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men først bak en liten kake til meg og bring den til meg. Etterpå kan du lage noe til deg og din sønn.'
9Da sendte kongen en kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa: 'Mann av Gud, kongen befaler deg å komme ned!'
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften ble fylt med vann.
36Ved tiden for matofferet trådte profeten Elia frem og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.'
13Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
6De fordelte landet mellom seg for å gå gjennom det. Akab gikk en vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
7Mens Obadja var på vei, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: 'Er det virkelig deg, min herre Elia?'
4Derfor sier Herren: 'Sengen du har ligget i, skal du ikke forlate. Du skal dø.' Så snudde Elia seg og gikk.
26De tok den oksen de fikk og gjorde i stand. Så påkalte de Baals navn fra morgen til middag, og sa: 'Baal, svar oss!' Men det var ingen stemme, ingen som svarte. De hinket rundt alteret de hadde laget.
27Ved middagstid spottet Elia dem og sa: 'Rop høyere, for han er en gud. Kanskje han er opptatt eller har noe annet fore, eller kanskje han er på reisefot, eller kanskje han sover og må vekkes.'
1Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, vil det ikke komme dugg eller regn i disse årene, med mindre jeg sier det.'
2Herrens ord kom til ham, og det sa:
15Da profetdisiplene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De gikk ut for å møte ham og bøyde seg ned til jorden foran ham.
23Han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
19Derfor vendte han tilbake med ham og spiste brød og drakk vann i hans hus.
4Da gikk Akab hjem, bitter og sint over det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet til veggen, og nektet å spise.
5Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: 'Hva har gjort deg så nedstemt at du ikke vil spise?'
23Gi oss to okser. La dem velge seg en okse og skjære den i stykker og legge den på ved, men de skal ikke tenne opp ild. Jeg skal lage den andre oksen, legge den på ved og heller ikke tenne opp ild.
9Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'
30Da sa Elia til hele folket: 'Kom hit til meg!' Hele folket nærmet seg ham. Da reparerte Han Herrens alter som var revet ned,
10Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne og sa: 'Hent litt vann til meg i en skål, så jeg kan drikke.'