2 Korinterbrev 8:12
For hvis det først er en villighet, blir det godtatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.
For hvis det først er en villighet, blir det godtatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.
For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For er viljen der, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis det først er et villig sinn, så er det akseptert etter hva en har, ikke etter hva han ikke har.
For hvis viljen er til stede, er det passende i forhold til hva dere har; det er ikke ut fra hva dere ikke har.
For hvis det først finnes et villig hjerte, blir det akseptert etter hva en har, og ikke etter hva en ikke har.
For hvis viljen er til stede, er enhver velbehagelig etter det han har, ikke etter det han ikke har.
For dersom villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis det er et villig sinn, er det akseptabelt i henhold til det en person har, ikke hva han ikke har.
For dersom det først finnes en villig sjel, blir den tatt imot etter det man har, og ikke etter det man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For if the willingness is there, the gift is acceptable according to what one has, not according to what one does not have.
For hvis viljen er til stede, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
Thi dersom Redebonheden er forhaanden, da er Enhver velbehagelig i Forhold til det, han haver, ikke i Forhold til det, han ikke haver.
For if there be first a willing mind, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For hvis villigheten er tilstede, er det akseptabelt i henhold til hva man har, ikke hva man ikke har.
For if there is first a willing mind, it is accepted according to what one has, not according to what one does not have.
For if there be first a willing mind, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For om villigheten er der, er det velkomment etter hva en har, ikke etter hva en ikke har.
For om viljen er der, er det velkomment ut fra det man har, ikke fra det man ikke har.
For hvis den gode viljen er til stede, blir den godtatt etter det man har, ikke etter det man ikke har.
For dersom det er et villig sinn, vil en mann ha Guds godkjenning i forhold til det han har, og ikke i forhold til det han ikke har.
For{G1063} if{G1487} the readiness{G4288} is there,{G4295} [it is] acceptable{G2144} according as{G2526} [a man]{G5100} hath,{G1437} not{G3756} according as{G2526} [he] hath{G2192} not.{G3756}
For{G1063} if there{G1487} be first{G4295}{(G5736)} a willing mind{G4288}, it is accepted{G2144} according to{G2526} that{G1437} a man{G5100} hath{G2192}{(G5725)}, and not{G3756} according to that{G2526} he hath{G2192}{(G5719)} not{G3756}.
For if ther be fyrst a willynge mynde it is accepted accordynge to that a man hath and not accordinge to that he hath not.
For yf there be a wyllinge mynde, it is accepted acordinge to that a man hath, not acordinge to that he hath not.
For if there be first a willing minde, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For if there be first a wyllyng mynde, it is accepted accordyng to that a man hath, and not accordyng to that he hath not.
For if there be first a willing mind, [it is] accepted according to that a man hath, [and] not according to that he hath not.
For if the readiness is there, it is acceptable according to what you have, not according to what you don't have.
for if the willing mind is present, according to that which any one may have it is well-accepted, not according to that which he hath not;
For if the readiness is there, `it is' acceptable according as `a man' hath, not according as `he' hath not.
For if the readiness is there, [it is] acceptable according as [a man] hath, not according as [he] hath not.
For if there is a ready mind, a man will have God's approval in the measure of what he has, and not of what he has not.
For if the readiness is there, it is acceptable according to what you have, not according to what you don't have.
For if the eagerness is present, the gift itself is acceptable according to whatever one has, not according to what he does not have.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Jeg taler ikke som en befaling, men for å prøve ektheten i deres kjærlighet ved andres iver.
9 For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at selv om han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere ved hans fattigdom kunne bli rike.
10 Og jeg gir min mening i dette: for dette er nyttig for dere, som har begynt tidligere, ikke bare å gjøre, men også å være villige for et år siden.
11 Nå fullfør også å gjøre det; så, som det var en villighet til å ville, så må det også være en ferdigstillelse ut fra det dere har.
13 For jeg mener ikke at andre skal ha lettelser og dere byrder:
14 Men ved en likhet, at nå ved denne tid skal deres overflod være til forsyning for deres mangel, slik at deres overflod også kan være til forsyning for deres mangel: slik skal det være likhet:
15 Som det er skrevet, Den som samlet mye, hadde ingenting til overs; og den som samlet lite, manglet ikke.
5 Derfor tenkte jeg det nødvendig å oppfordre brødrene, at de skulle gå foran til dere, og forberede i forveien deres velsignelse, hvorom dere hadde fått varsel tidligere, at den samme kunne være klar, som en velsignelse, og ikke som gjerrighet.
6 Men dette sier jeg: Han som sår sparsommelig, skal også høste sparsommelig; og han som sår rikelig, skal også høste rikelig.
7 Enhver mann ifølge som han forutsetter i sitt hjerte, så la ham gi; ikke motvillig, eller av nødvendighet: for Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er i stand til å la all nåde flyte rikelig over dere; at dere, alltid ha all tilstrekkelighet i alle ting, kan flyte rikelig over til hver god gjerning:
17 For om jeg gjør dette frivillig, har jeg lønn; men om det er mot min vilje, har en husholderansvar blitt betrodd meg.
1 Videre, brødre, vi gjør dere kjent med Guds nåde, som er gitt i menighetene i Makedonia;
2 hvordan deres store prøvelse av trengsel, deres overflod av glede og deres dype fattigdom strømmet over til rikdom på deres frikostighet.
3 For etter deres evne, vitner jeg, ja, og utover deres evne, var de villige av seg selv;
4 De ba oss med stor inntrengende bønn om å ta imot gaven og delte på tjenesten for de hellige.
5 Og de gjorde dette, ikke som vi håpet, men først ga de seg selv til Herren, og deretter til oss ved Guds vilje.
6 Så vi oppfordret Titus til, slik han hadde begynt, også å fullføre denne nåden hos dere.
14 men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skulle være tvungen, men frivillig.
18 Den som således tjener Kristus, er velbehagelig for Gud og prøvd for mennesker.
19 Og ikke bare det, men også han som ble valgt av menighetene til å reise med oss i denne nådegave, som administreres av oss til den samme Herres ære, og erklæringen av ditt villige sinn:
20 Unngående dette, at ingen mann skal skylde på oss i denne overflod som administreres av oss:
21 Forutseende ærlige ting, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
7 Gjør tjeneste med velvilje, som for Herren og ikke for mennesker.
8 For dere vet at enhver som gjør noe godt, vil få lønn av Herren, enten han er trell eller fri.
18 at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde, velvillige til å dele med andre;
27 Det har behaget dem, og deres skyldnere er de. For hvis hedningene har vært meddelere i deres åndelige ting, er det også deres plikt å tjene dem i timelige ting.
6 Han vil gi hver mann etter hans gjerninger:
25 For den som har, til ham skal det bli gitt; og den som ikke har, fra ham skal det tas bort selv det han har.
17 Ikke fordi jeg ønsker en gave: men jeg ønsker frukt som kan rikelig tilkomme deres regnskap.
2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne.
3 For ved den nåden som er gitt meg, sier jeg til hver enkelt blant dere at han ikke skal tenke høyere om seg selv enn det han bør tenke, men tenke med besindighet, slik som Gud har tilmålt hver enkelt troens mål.
12 For den som har, ham skal gis, og han skal få overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas også det han har.
22 Har du tro? Ha den for deg selv for Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han tilater.
13 en prøvelse som denne tjenesten gir dem, ved hvilken de priser Gud for den lydighet I bekjenner mot Kristi evangelium, og for den hjertens godhet dere viser mot dem og mot alle;
13 For Gud er den som virker i dere både det å ville og det å gjøre etter hans gode vilje.
38 Gi, og det skal bli gitt dere; et godt mål, presset sammen, rystet og renner over, skal bli gitt i deres fang; for med det samme mål som dere måler med, skal det bli målt til dere igjen.
8 den som formaner, i formaningen; den som gir, la ham gjøre det med enkelhet; den som leder, med flid; den som viser miskunn, med glede.
11 Hvis vi har sådd åndelige ting blant dere, er det da noe stort om vi høster deres materielle ting?
29 For enhver som har, ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod; men fra den som ikke har, fra ham skal også tas det han har.'
12 Og hvis I ikke har vært tro i det som hører en annen til, hvem vil gi eder det som hører eder til?
17 For han tok imot vår oppfordring; men som en som var enda mer ivrig, gikk han av egen vilje til dere.
13 For hva er det dere har mindre av enn de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
18 Men hvis han har gjort deg noen skade eller skylder deg noe, sett det på min regning;
9 Derfor streber vi også, enten vi er til stede eller borte, å være velbehagelige for ham.
23 Og hva dere enn gjør, gjør det av hele hjertet, som for Herren, og ikke for mennesker;
4 Men den som arbeider, regnes lønnen ikke av nåde, men som noe han har fortjent.
6 Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke lenger nåde, ellers blir gjerning ikke lenger gjerning.