Apostlenes gjerninger 23:16
Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men da Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Paulus’ søstersønn fikk høre om bakholdet. Han kom og gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet; han kom, gikk inn i borgen og meldte fra til Paulus.
Men da Paules søsters sønn hørte om deres plan, gikk han og kom inn i festningen og fortalte Paulus.
Men Pauls søstersønn fikk kjennskap til inntrengen og gikk inn i leiren og meldte det til Paul.
Men da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte Paulus.
Men Paulus sin søstersønn hørte om denne komplottet og gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte Paulus det.
Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Da Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, dro han til borgen og varslet Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
Men Paulus' nevø fikk høre om bakholdet, kom og gikk inn i borgen, og rapporterte det til Paulus.
But the son of Paul’s sister heard about the ambush, so he went to the barracks and reported it to Paul.
Men Paulus’ søstersønn hørte om bakholdet og kom til festningen og fortalte det til Paulus.
Men Pauli Søstersøn, som hørte dette hemmelige Anslag, kom og gik ind i Fæstningen, og forkyndte Paulus det.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte det til Paulus.
And when Paul's sister's son heard of their ambush, he went and entered the barracks and told Paul.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
Men Paulus' søstersønn hørte om dette bakholdsangrepet, og gikk inn i kasernen og fortalte det til Paulus.
Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn hørte om bakholdet, han gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
Men Paulus' søstersønn fikk høre om planen, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
When Pauls sisters sonne hearde of their layinge awayte he wet and entred into the castle and tolde Paul.
But whan Pauls sisters sonne herde of their layenge awayte, he came, and entred into the castell, and tolde Paul.
But when Pauls sisters sonne heard of their laying awaite, he went, and entred into the castel, and tolde Paul.
And when Paules sisters sonne heard of their laying awaite, he went & entred into the castle, and tolde Paul.
And when Paul's sister's son heard of their lying in wait, he went and entered into the castle, and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the barracks and told Paul.
And the son of Paul's sister having heard of the lying in wait, having gone and entered into the castle, told Paul,
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the castle and told Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the castle and told Paul.
But Paul's sister's son had word of their design, and he came into the army building and gave news of it to Paul.
But Paul's sister's son heard of their lying in wait, and he came and entered into the barracks and told Paul.
But when the son of Paul’s sister heard about the ambush, he came and entered the barracks and told Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Så kalte Paulus på en av centurionene og sa: «Led denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
18Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den fangen Paulus kalte meg til seg og bad meg lede denne unge mannen til deg, som har noe å si deg.»
19Kommandanten tok ham med seg, gikk avsides og spurte: «Hva er det du har å si meg?»
20Han svarte: «Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville forhøre ham grundigere.»
21Men vær ikke overtalt av dem, for mer enn førti menn av dem ligger på lur for ham. De har sverget at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, og venter bare på løfte fra deg.»
22Så lot kommandanten den unge mannen gå og befalte ham: «Se til at du ikke sier til noen at du har meddelt meg dette.»
23Så kalte han på to centurioner og sa: «Gjør i stand to hundre soldater til å gå til Cæsarea samt sytti ryttere og to hundre spydmenn ved den tredje time av natten.»
24Få også hester klare, så de kan sette Paulus på og bringe ham trygt til landshøvding Felix.»
14De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed til å ikke smake noe før vi har slått Paulus ihjel.
15Nå altså, gi rådet beskjed om at han skal føres ned til dere, som om dere ville få greiere rede på hans sak; men før han er kommet nær, er vi rede til å drepe ham.
10Men da det ble stor strid, ble ilde til mote for høvedsmannen, som fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem; og han bød at krigsfolket skulle gå ned og rive ham ut og føre ham inn i festningen.
11Den påfølgende natten stod Herren hos ham og sa: Vær frimodig, Paulus! for likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Rom.
12Da det ble dag, dannet jødene en sammensvergelse og bandt seg ved en forbannelse til hverken å ete eller drikke før de hadde slått Paulus ihjel.
30Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.
31Soldatene tok da Paulus som de hadde fått befaling, og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne gå videre med ham, mens de selv vendte tilbake til kasernen.
33Da de kom til Cæsarea og overleverte brevet til landshøvdingen, stilte de også Paulus fram for ham.
26Da høvedsmannen hørte dette gikk han til kommandanten og sa: Hva akter du å gjøre? For denne mann er romersk borger.
27Så kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Og han sa: Ja.
29For de hadde tidligere sett Trofimus fra Efesus i byen sammen med ham, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Hele byen ble beveget, og folket strømmet sammen: de grep Paulus og trakk ham ut av templet, og straks ble dørene stengt.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen om det til den øverste høvedsmannen over kohorten, at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks soldater og centurioner og løp ned til dem: da de så den øverste høvedsmannen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Deretter kom den øverste høvedsmannen nær og tok ham, og befalte at han skulle bindes med to lenker; og spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34Noen ropte én ting, noen annen, blant mengden: da han ikke kunne få vite det sikkert på grunn av tumultene, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
24Men Saulus fikk vite at de lurte på ham. Og de holdt vakt ved byportene dag og natt for å drepe ham.
16Da vi kom til Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
17Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
23Og han befalte at centurionen skulle holde Paulus i forvaring, og gi ham frihet, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller komme til ham.
2Yppersteprestene og de fremste blant jødene la fram klagemål mot Paulus for ham og ba ham
3om gunst mot Paulus at han skulle sende ham til Jerusalem. De la nemlig planer om å drepe ham på veien.
29Straks vek de bort fra ham som skulle avhøre ham. Og kommandanten ble også redd da han fikk vite at han var romersk borger, fordi han hadde bundet ham.
30Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle dreptes av dem. Da kom jeg med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.
14Da de hadde vært der i mange dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Det er en mann som er etterlatt som fange av Felix,
15Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
24befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen og befalte at han skulle avhøres ved piskeslag, forat han skulle få vite hvorfor de ropte slik imot ham.
7men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,
23Og neste dag kom Agrippa og Bernice med stor pomp, og gikk inn i rettssalen med de fremste offiserene, og de fornemste mennene i byen, og etter Festus' befaling ble Paulus ført frem.
6Da han hadde oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Den neste dagen satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
27Og fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne, dro han sitt sverd og ville drepe seg selv, da han trodde fangene var rømt.
28Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør deg selv ingen skade: for vi er alle her.
37Da Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til den øverste høvedsmannen, Kan jeg tale med deg? Han svarte, Kan du gresk?
30Og når han hadde talt dette, reiste kongen, guvernøren og Bernice, og de som satt med dem opp:
1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en høvedsmann av Augustus' kohort.
36Og fangevokteren fortalte dette til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates: nå kan dere gå i fred.
31Og noen av de asiatiske høvdingene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham om ikke å våge seg inn i teatret.
38Offiserene fortalte disse ord til magistratene: og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
27Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet, hisset opp hele folket og la hendene på ham