Apostlenes gjerninger 24:9

KJV/Textus Receptus til norsk

Jødene bekreftet sammen at dette var sant.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 26:59-60 : 59 Men yppersteprestene og det hele rådet søkte falsk vidnesbyrd mot Jesus for å drepe ham; 60 og de fant intet, enda mange falske vitner trådte frem. Men til sist kom to falske vitner
  • Joh 8:44 : 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre deres fars lyster. Han var en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten, fordi det ikke er sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
  • Apg 6:11-13 : 11 Da hyret de seg menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud. 12 De oppviglet folket, de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham for rådet. 13 Og de satte falske vitner som sa: Denne mannen holder ikke opp med å tale bespottelige ord mot dette hellige sted og loven.
  • 1 Tess 2:16 : 16 som forbyr oss å tale til hedningene for at de kan bli frelst, for å fylle opp sine synder til enhver tid. Men vreden er kommet over dem til det ytterste.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 75%

    6Han forsøkte til og med å vanhellige tempelet, så vi grep ham. Vi ønsket å dømme ham etter vår lov,

    7men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,

    8og befalte anklagerne hans å komme til deg. Ved å undersøke ham selv, vil du kunne finne ut av alt dette vi anklager ham for.

  • 15Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.

  • 20Han svarte: «Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville forhøre ham grundigere.»

  • 72%

    10Da landshøvdingen nikket til Paulus for å tale, svarte han: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer over dette folket, forsvarer jeg min sak med desto mer glede.'

    11For du kan undersøke at det ikke er flere enn tolv dager siden jeg gikk opp til Jerusalem for å tilbede.

    12og de fant meg verken i templet hvor jeg diskuterte med noen, heller ikke oppviglet folket, verken i synagogene eller i byen;

    13heller ikke kan de bevise de tingene som de nå anklager meg for.

    14Men dette tilstår jeg for deg, at etter den veien som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er skrevet i loven og i profetene;

  • 72%

    19som burde være her for deg, og anklage om de hadde noe imot meg.

    20Eller la disse selv si om de fant noe ondt i meg mens jeg stod for rådet,

    21bortsett fra denne ene ting som jeg ropte mens jeg stod blant dem: Om på grunn av oppstandelsen av de døde er jeg kalt i spørsmål av dere denne dag.

    22Men da Felix hørte disse ting, hadde han mer nøyaktig kjennskap til veien, utsatte dem og sa: Når høvedsmannen Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre dine saker.

  • 71%

    7Da han var kommet, omringet jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem ham, og fremførte mange og alvorlige anklager mot ham som de ikke kunne bevise.

    8Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.

    9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der for disse tingene foran meg?

    10Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.

  • 2Yppersteprestene og de fremste blant jødene la fram klagemål mot Paulus for ham og ba ham

  • 71%

    28Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.

    29Jeg fant ut at han ble anklaget for spørsmål i deres lov, men at det ikke var noe anklagelse mot ham som fortjener død eller fengsel.

    30Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.

  • 17Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.

  • 19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,

  • 19Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, selv om jeg ikke har noe å anklage mitt folk for.

  • 2Etter å ha blitt kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham, og sa: 'At vi kan nyte stor fred under deg, og at reformer gjennomføres for dette folk ved din forstand, hele tiden,

  • 1Da spurte ypperstepresten: Er det slik?

  • 12Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg med enstemmighet mot Paul og førte ham til dommersetet.

  • 29Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde en stor diskusjon seg imellom.

  • 24Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere tilstedeværende menn, dere ser denne mann, om hvem hele mengden av jødene har anklaget meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.

  • 18Da anklagerne stod frem, fremførte de ingen anklage om slike ting som jeg hadde antatt:

  • 30Og når han hadde talt dette, reiste kongen, guvernøren og Bernice, og de som satt med dem opp:

  • 57Og noen sto opp og avla falskt vitnesbyrd mot ham, og sa:

  • 24Da dømte Pilatus at det skulle skje som de forlangte.

  • 11Jesus ble stilt for landshøvdingen. Landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.

  • 20Og da de hørte det, priste de Herren, og de sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har trodd, og de er alle nidkjære for loven.

  • 19Og han sa til dem: Hva da? De svarte: Det som hendte med Jesus fra Nasaret, en profet som var mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket;

  • 27Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet, hisset opp hele folket og la hendene på ham

  • 27For i sannhet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk samlet seg i denne byen mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet,

  • 30Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.

  • 5Og da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paul begrenset av ånden, og vitnet for jødene at Jesus var Kristus.

  • 4Pilatus spurte ham igjen og sa: Svarer du ingenting? Se hvor meget de anklager deg for!

  • 20og førte dem fram for styresmennene, og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by meget,

  • 12De oppviglet folket, de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham for rådet.

  • 35sa han: 'Jeg skal høre din sak når anklagerne dine også er kommet.' Og han befalte at Paulus skulle holdes i forvaring i Herodes' praetorium.

  • 8Og de opprørte folket og byens ledere da de hørte dette.

  • 4Men befolkningen i byen ble delt, og noen holdt med jødene, andre med apostlene.

  • 22Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener, for vi vet at denne sekten overalt er imotstått.

  • 23Og etter at mange dager var gått, rådslo jødene om å drepe ham.

  • 14sa han til dem: Dere har ført denne mannen til meg som en som forvender folket; og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har funnet at ingen skyld ligger hos denne mannen i de saker som dere anklager ham for;