2 Mosebok 33:20
Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Herren sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Han sa videre: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Moses sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.»
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men», sa Herren, «du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
But He added, 'You cannot see My face, for no one can see Me and live.'
Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
Og han sagde: Du kan ikke see mit Ansigt; thi Mennesket kan ikke see mig og leve.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
And he said, You cannot see my face: for no man shall see me, and live.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
Han sa også: 'Du kan ikke se mitt ansikt, for mennesket kan ikke se meg og leve.'
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men det er ikke mulig for deg å se mitt ansikt, for ingen menneske kan se meg og fortsatt leve.
And he said,{H559} Thou canst{H3201} not see{H7200} my face;{H6440} for man{H120} shall not see{H7200} me and live.{H2425}
And he said{H559}{(H8799)}, Thou canst{H3201}{(H8799)} not see{H7200}{(H8800)} my face{H6440}: for there shall no man{H120} see{H7200}{(H8799)} me, and live{H2425}{(H8804)}.
And he sayde furthermore: thou mayst not se my face, for there shall no man se me and lyue.
And he sayde morouer: Thou mayest not se my face, for there shall no ma lyue, yt seyth me.
Furthermore he sayde, Thou canst not see my face, for there shall no man see me, and liue.
And he said furthermore, Thou mayest not see my face: for there shall no man see me, and lyue.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
He said, "You cannot see my face, for man may not see me and live."
He saith also, `Thou art unable to see My face, for man doth not see Me, and live;'
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
But it is not possible for you to see my face, for no man may see me and still go on living.
He said, "You cannot see my face, for man may not see me and live."
But he added,“You cannot see my face, for no one can see me and live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Gud sa: "Her er et sted nær Meg. Stå stille på klippen."
22 Når Min herlighet går forbi, vil Jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med Min hånd til Jeg har passert.
23 Så vil Jeg ta bort Min hånd, og du skal se Min rygg, men Mitt ansikt kan ikke ses."
28 Da sa farao til ham: «Gå bort fra meg! Pass på at du aldri mer ser ansiktet mitt, for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.»
29 Moses svarte: «Som du har sagt, er det riktig; jeg vil aldri mer se ansiktet ditt.»
11 Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en venn snakker med sin venn. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot aldri teltet.
12 Moses sa til Gud: "Se, Du sier til meg: 'Før dette folket opp.' Men Du har ikke fortalt meg hvem som skal sendes med meg. Likevel har Du sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i Mine øyne.'"
13 Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."
14 Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
15 Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra."
16 For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?
17 Herren sa til Moses: "Jeg vil gjøre dette også som du har talt, for du har funnet nåde i Mine øyne, og Jeg kjenner deg ved navn."
18 Moses sa: "Vis meg Din herlighet!"
19 Gud sa: "Jeg vil la all Min godhet gå forbi foran deg, og Jeg vil forkynne navnet Herren for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet mot."
2 Vær klar om morgenen, så skal du stige opp til Sinai-fjellet og tre fram for meg der på fjellets topp.
3 Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må engang vise seg på hele fjellet. Ikke engang sauer og kveg skal beite ved foten av fjellet.
4 Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av tornebusken og sa: 'Moses, Moses!' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
5 Gud sa: 'Kom ikke nærmere; ta av deg skoene, for det stedet du står på, er hellig grunn.'
6 Han sa også: 'Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
8 Med ham taler jeg direkte, tydelig og klart, ikke i gåter; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor frykter dere da ikke å tale mot min tjener Moses?
18 Hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som sto i røk. Folket så det og skalv av frykt, de holdt seg på avstand.
19 Så sa de til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men Gud må ikke tale med oss, ellers kommer vi til å dø.»
20 Moses svarte folket: «Frykt ikke, for Gud er kommet for å sette dere på prøve, så dere alltid skal frykte ham og ikke synde.»
21 Folket holdt seg på avstand, mens Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.
22 Da sa Herren til Moses: Så skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
11 Jeg sa: 'Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som lever her på jorden.'
24 Og de sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin ære og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det lever likevel.'
20 Gi meg bare to ting, så vil jeg ikke skjule meg for deg.
23 Moses sa til Herren: 'Folket kan ikke komme opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet og hellig det.'
24 Herren sa til ham: 'Gå ned, og kom opp igjen med Aron. Men prestene og folket må ikke trenge seg fram til Herren, så han ikke skal bryte ut mot dem.'
16 Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
30 Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
20 De skal ikke gå inn for å se de hellige tingene, selv ikke et øyeblikk, for da vil de dø.
52 Du skal se landet for dine egne øyne, men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir Israels barn.'
6 Herren gikk forbi ansiktet hans og ropte: «Herren! Herren! Gud er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.
4 Ansikt til ansikt talte Herren til dere på fjellet ut av ilden.
2 Moses alene skal komme nær Herren, men de andre skal ikke nærme seg. Folket skal ikke gå opp med ham.
3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
3 Gå opp til et land som flyter med melk og honning. Men Jeg vil ikke dra opp blant dere, for dere er et stivt folk, og Jeg kan komme til å ødelegge dere underveis.
27 Jeg skal se ham, og mine egne øyne skal se ham, ikke som en fremmed. Mitt hjerte lengter.
22 Manoah sa til sin kone: 'Vi skal helt sikkert dø, siden vi har sett Gud.'
17 Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
21 Herren sa til Moses: 'Gå ned og advar folket, så de ikke skal trenge seg fram til Herren for å se, ellers vil mange av dem dø.'
12 Du skal sette grenser for folket rundt og si: 'Vokt dere for å gå opp på fjellet eller berøre dets ytterkant. Enhver som rører fjellet, skal dø.'
15 Dersom du vil fortsette å behandle meg slik, ber jeg deg: vær så snill å drepe meg. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg slippe å se min elendighet.
22 skal ingen av mennene som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke hørt på meg, se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.