Jesaja 38:11

GT, oversatt fra Hebraisk

Jeg sa: 'Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som lever her på jorden.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 27:13 : 13 Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land.
  • Sal 31:22 : 22 Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.
  • Sal 116:8-9 : 8 For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårene, og mine føtter fra å snuble. 9 Jeg vil vandre foran Herren i de levendes rike.
  • Fork 9:5-6 : 5 De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting. De har ikke noe mer lønn å håpe på, og deres minne er helt glemt. 6 Deres kjærlighet, hat og misunnelse er alt gått tapt. Aldri mer får de del i noe av det som skjer under solen.
  • Job 35:14-15 : 14 Selv om du sier at du ikke kan se ham, vet han om din situasjon, og du kan stole på ham. 15 Nå, fordi han ikke straffer sin vrede og ofte overser det,
  • Sal 6:4-5 : 4 Min sjel er også veldig redd. Men hvor lenge, Herre? 5 Vend tilbake, Herre, frels min sjel. Redd meg for din godhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10Jeg sa: 'I mine dager skal jeg gå til dødsrikets porter; jeg er nå adskilt fra de gjenværende årene av livet mitt.'

  • 81%

    7Husk, mitt liv er som en vindpust. Mine øyne vil aldri mer se lyset.

    8Øyet som overvåker meg, skal ikke se meg lenger. Dine øyne kan se på meg, men jeg er borte.

    9Skyen forsvinner og drar bort, slik kan den som går ned til dødsriket, ikke komme tilbake.

    10Han vender ikke tilbake til sitt hjem, og hans hjem kjenner ham ikke mer.

    11Derfor vil jeg ikke holde tilbake mine ord. Jeg vil tale om min nød og uttrykke min sjels bitterhet.

  • 80%

    12Hjemmet mitt er blitt revet bort som et telt; jeg har vevd livets tråd, men nå klipper han meg fra veven. Fra dag til natt fører du meg til min ende.

    13Jeg er stille til morgenen; som en løve knuser han alle mine bein. Fra dag til natt fører du meg til min ende.

  • 78%

    26og etter at huden min har blitt uthult, vil jeg se Gud i mitt kjød.

    27Jeg skal se ham, og mine egne øyne skal se ham, ikke som en fremmed. Mitt hjerte lengter.

  • 9Jeg vil vandre foran Herren i de levendes rike.

  • 9Øyet som har sett ham, skal aldri se ham igjen, og hans sted skal ikke bevitne ham.

  • 75%

    17Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.

    18Herren har tukteme meg hardt, men han overga meg ikke til døden.

  • 75%

    47Hvor lenge, Herre, vil du skjule deg for alltid? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

    48Husk hvor kortlivet jeg er! Hvor meningsløst har du skapt menneskene.

  • 74%

    18Hvorfor ført meg ut av mors liv? Burde jeg ikke ha forblitt usett i døden?

    19Jeg skulle ha vært som om jeg aldri hadde vært til, ført direkte fra mors liv til graven.

    20Har ikke mine dager vært få? La meg få hvile, så jeg kan oppleve litt fred.

    21før jeg går til et sted jeg ikke kommer tilbake fra, til et land av dyp mørke og dødens skygge.

  • 16Jeg avskyr det. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er bare tomhet.

  • 74%

    15Hva skal jeg si? Han har både talt og gjort det. Jeg vil leve ydmykt gjennom alle mine år på grunn av smerten i sjelen min.

    16Herre, gjennom disse tingene lever man, og i disse tingene finner sjelen min liv. Så gjør meg frisk og la meg leve!

  • 13Hør min bønn, Herre, og lyt til mitt rop; vær ikke stille når jeg gråter, for jeg er en fremmed hos deg, akkurat som mine forfedre.

  • 4Du kastet meg ut i dypet. Strømmer omringet meg, og bølgene dine raste over meg.

  • 22For snart vil jeg ta veien derfra, en vei jeg ikke kan vende tilbake fra.

  • 73%

    12Så ligger også et menneske ned og reiser seg ikke; inntil himlene forgår, skal de ikke våkne, og ikke stå opp fra sin søvn.

    13Å, hvis du ville skjule meg i dødsriket, gjemme meg til vreden din venter på å vende tilbake; sett en grense for meg, og husk meg igjen.

    14Hvis en mann dør, kan han da leve igjen? Jeg ville vente alle mine dager på min oppstandelse.

  • 10Herre, all min lengsel er åpen for deg, og mine sukk er kjent for deg.

  • 13Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land.

  • 11Mine dager er over; lengselen min er knust, jeg har mistet mine dyrebare visjoner.

  • 1Min ånd er dypt forstyrret; mine dager er talte; gravene ligger åpne for meg.

  • 20Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."

  • 22Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.

  • 11Se, han går forbi meg, men jeg kan ikke se ham; han farer forbi, men jeg forstår ham ikke.

  • 23Jeg vet at du vil lede meg mot døden, til stedet hvor alle skal stå til ansvar for sine liv.

  • 10Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød! Mine øyne er sliten av sorg, ja, også min sjel og min kropp.

  • 4For min sjel er fylt med plager, og mitt liv nærmer seg døden.

  • 14Hvis jeg fortsatt lever, må du ikke vise meg noen nåde fra Herren, så lenge jeg lever, så jeg ikke dør. Hvis du har til hensikt å vise meg nåde, vær så snill å gjør det klart.

  • 18Jeg sa: Jeg har mistet all min kraft, og håpet mitt er borte fra Herren.

  • 36Men han gikk bort, og se, han er ikke lenger. Jeg lette etter ham, men han kunne ikke finnes.

  • 15Hvor er håpet mitt nå? Hvem kan gjenopprette det håpet?

  • 5Se til høyre og se; ingen gjenkjenner meg. Jeg føler meg forlatt, uten noen som gir meg beskyttelse.

  • 3For fienden jager min sjel; han har presset livet mitt ned i støvet.

  • 7De sier: «Herren ser det ikke, Jakobs Gud legger ikke merke til det.»

  • 24Han har svekket min styrke underveis og forkortet mine dager.

  • 17For jeg tenkte: La dem ikke juble over meg; når foten min vakler, skal de ikke heve seg mot meg.

  • 14Men jeg, Herre, jeg roper til deg, om morgenen kommer min bønn foran deg.

  • 19Men jeg var som et tamt lam som blir ført til slakteren. Jeg visste ikke at de planla onde handlinger mot meg og sa: 'La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke huskes mer.'