Galaterbrevet 2:9
Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
Og da de forsto den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være søyler, meg og Barnabas høyre hånd for fellesskap, slik at vi skulle gå til nasjonene, men de selv til de beskjærte.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.
Da de erkjente den nåde jeg hadde fått, ga de, nemlig Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som menighetens støtter, meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle forkynne blant ikke-jødene, mens de forkynte blant de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd som tegn på fellesskap, så vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som fremstod som søyler, erfarte den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas de rette fellesskapshåndene, slik at vi skulle gå til hedningene, mens de forble hos de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støttene, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, slik at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
And recognizing the grace given to me, James, Cephas, and John, who were esteemed as pillars, gave the right hand of fellowship to me and Barnabas, so that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de erkjendte den Naade, som mig var given, gave de, nemlig Jakobus og Kephas og Johannes, som ansees for (Menighedens) Piller, mig og Barnabas Samfunds høire Haand, at vi skulde prædike hos Hedningerne, men de hos de Omskaarne;
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they ve to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som søyler, erkjente nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, så vi skulle gå til de ikke-jødiske, og de til de omskårne.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given to me, they gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
og da de innså den nåde som var gitt meg, ga Jakob og Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støtter, meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
og da de innså den nåden som var gitt til meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, meg og Barnabas samfunns hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da de forsto den nåde som var gitt meg, og Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som støtter, ga meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
and{G2532} when they perceived{G1097} the grace{G5485} that{G3588} was given{G1325} unto me,{G3427} James{G2532} and{G2532} Cephas{G2786} and John,{G2491} they who{G3588} were reputed{G1380} to be{G1511} pillars,{G4769} gave{G1325} to me{G1698} and{G2532} Barnabas{G921} the right hands{G1188} of fellowship,{G2842} that{G2443} we{G2249} should go unto{G1519} the Gentiles,{G1484} and{G1161} they{G846} unto{G1519} the circumcision;{G4061}
And{G2532} when James{G2385},{G2532} Cephas{G2786}, and{G2532} John{G2491}, who{G3588} seemed{G1380}{(G5723)} to be{G1511}{(G5750)} pillars{G4769}, perceived{G1097}{(G5631)} the grace{G5485} that was given{G1325}{(G5685)} unto me{G3427}, they gave{G1325}{(G5656)} to me{G1698} and{G2532} Barnabas{G921} the right hands{G1188} of fellowship{G2842}; that{G2443} we{G2249} should go unto{G1519} the heathen{G1484}, and{G1161} they{G846} unto{G1519} the circumcision{G4061}.
and therfore when they perceaved the grace that was geve vnto me then Iames Cephas and Iohn which semed to be pilers gave to me and Barnabas the ryght hondes and agreed with vs that we shuld preache amonge the Hethen and they amonge the Iewes:
they perceaued the grace that was geuen vnto me. Iames and Cephas and Ihon, which semed to be pilers, gaue me and Barnabas ye righte handes, and agreed with vs, that we shulde preach amonge the Heythe, and they amonge the Iewes:
And when Iames, and Cephas, and Iohn, knew of the grace that was giuen vnto me, which are counted to be pillars, they gaue to me and to Barnabas the right hands of felowship, that we should preach vnto the Gentiles, and they vnto the Circumcision,
When they perceaued the grace that was geuen vnto me, then Iames, Cephas, and Iohn, which seemed to be pyllers, gaue to me and Barnabas the ryght handes of felowshyppe, that we shoulde be Apostles vnto the Heathen, and they vnto the circumcision.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we [should go] unto the heathen, and they unto the circumcision.
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and having known the grace that was given to me, James, and Cephas, and John, who were esteemed to be pillars, a right hand of fellowship they did give to me, and to Barnabas, that we to the nations, and they to the circumcision `may go',
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
When they saw the grace which was given to me, James and Cephas and John, who had the name of being pillars, gave to me and Barnabas their right hands as friends so that we might go to the Gentiles, and they to the circumcision;
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and when James, Cephas, and John, who had a reputation as pillars, recognized the grace that had been given to me, they gave to Barnabas and me the right hand of fellowship, agreeing that we would go to the Gentiles and they to the circumcised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men de som syntes å være noe - hva de nå engang var, det gjør meg ingen forskjell; Gud gjør ikke forskjell på folk - disse som syntes å være noe, la intet til meg.
7 Men tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var meg betrodd, likesom for Peter evangeliet for de omskårne
8 (For han som virket ved Peter til apostelembetet for de omskårne, virket også ved meg til hedningene)
10 Bare at vi skulle huske på de fattige, det som jeg også var ivrig etter å gjøre.
11 Men da Kefas kom til Antiokia, stod jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han var åpenbart skyldig.
12 For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han fryktet de omskårne.
13 Og sammen med ham hyklet også de andre jøder, så at til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas for alles påsyn: Dersom du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
15 Vi som er jøder av naturfødselsveg og ikke syndere av hedningers ætt,
1 Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp igjen til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
2 Og jeg dro opp ved åpenbaring og forela dem det evangelium som jeg forkynner blant hedningene, men til de anselige talte jeg privat, for at jeg på noen måte ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.
3 Men likevel ble ikke engang Titus, som var med meg, tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker;
4 og det på grunn av de falske brødre, som sneket seg inn for å spionere på vår frihet som vi har i Kristus Jesus, slik at de kunne bringe oss inn i trelldom,
17 Når Gud da gav dem samme gave som han gav oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus: hvem var jeg da at jeg skulle kunne hindre Gud?
15 Men da det behaget Gud, som utvalgte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde,
16 å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, konfererte jeg straks ikke med kjøtt og blod,
17 og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg gikk til Arabia og vendte tilbake igjen til Damaskus.
18 Deretter, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å se Peter og ble hos ham i femten dager.
19 Men noen annen av apostlene så jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror.
22 Da besluttet apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å sende utvalgte menn av deres eget følge til Antiokia med Paulus og Barnabas, nemlig Judas, som ble kalt Barsabas, og Silas, ledende menn blant brødrene;
23 Og de skrev brev ved dem efter denne måte: Apostlene og de eldste og brødrene hilser brødrene som er av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.
24 Siden vi har hørt at visse som gikk ut fra oss har forstyrret dere med ord, og forvirret deres sjeler, og sa: Dere må omkjæres og holde loven. Til dem ga vi ingen slik befaling.
25 Det har behaget oss, som er samlet med ett hjerte, å sende utvalgte menn til dere sammen med vår elskede Barnabas og Paulus,
3 Paulus ville ha ham med på reisen, og tok og omskar ham på grunn av jødene som bodde på de stedene, for de visste alle at hans far var greker.
1 Apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2 Og da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de troende av omskjærelsen med ham,
1 Og noen menn kom ned fra Judea og lærte brødrene: Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
2 Da det oppsto ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas med dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste om dette spørsmål.
3 Så ble de fulgt på vei av menigheten og drog gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte om alt hva Gud hadde gjort med dem.
30 Dette gjorde de også, og sendte det til de eldste ved Barnabas og Saulus' hender.
22 Dette ryktet kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas av sted til Antiokia.
23 Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og formante dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hjertens vilje.
7 For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta noe fra hedningene.
2 og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
2 Om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det riktignok for dere: for dere er seglet på mitt apostelskap i Herren.
2 om dere har hørt om husholdningen av Guds nåde som er gitt meg til dere:
11 Og Jesus, som kalles Justus, hilser dere. Disse er de eneste av de omskårne som er mine medarbeidere for Guds rike, og de har vært til trøst for meg.
27 Da han hadde ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene, og oppfordret disiplene til å ta imot ham; og da han kom dit, hjalp han mye dem som hadde kommet til troen ved nåden.
8 Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem sitt vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom han også ga oss;
19 Og ikke bare det, men også han som ble valgt av menighetene til å reise med oss i denne nådegave, som administreres av oss til den samme Herres ære, og erklæringen av ditt villige sinn:
6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.
5 For jeg regner meg ikke et grann under de ypperste apostlene.
4 De ba oss med stor inntrengende bønn om å ta imot gaven og delte på tjenesten for de hellige.
6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å avstå fra å arbeide?
8 For meg, den aller minste av alle hellige, er denne nåde gitt, at jeg skulle forkynne blant hedningene Kristi uransakelige rikdom;
8 Nå sier jeg at Jesus Kristus var en tjener for omskjærelsen for Guds sannhet, for å bekrefte løfter gitt til fedrene:
12 Så mange som ønsker å gjøre et godt inntrykk i kjødet, de tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
19 Og da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
22 og var ukjent for ansiktet for de menigheter i Judea som er i Kristus.