Hebreerbrevet 9:7
Men i det andre gikk ypperstepresten alene en gang hvert år, ikke uten blod, som han ofret for seg selv, og for folkets feiltrinn:
Men i det andre gikk ypperstepresten alene en gang hvert år, ikke uten blod, som han ofret for seg selv, og for folkets feiltrinn:
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bar fram for seg selv og for folkets forseelser.
Men inn i den andre går bare ypperstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder begått i uvitenhet.
Men inn i det andre rommet går bare øverstepresten, og det bare én gang i året, og aldri uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder gjort i uvitenhet.
Men den store presten gikk alene inn i den andre, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets ubevisste synder.
Men i den andre tabernakelen gikk ypperstepresten én gang i året, og ikke uten blod, som han alltid ofret for seg selv og for folkets uvitende.
Men den øverstepresten gikk alene inn i den andre én gang hvert år, og han gikk inn ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder:
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og ikke uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofrer for seg selv og folkets synder.
Men inn i det andre gikk ypperstepresten alene en gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk kun ypperstepresten én gang i året, og han gjorde det ikke uten å ofre blod, som han ofret for seg selv og for folkets overtredelser.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, én gang hvert år, og da ikke uten blod, som han bød for seg selv og folkets synder i uvitenhet.
But only the high priest entered the second room, and only once a year, never without blood, which he offered for himself and for the sins the people had committed in ignorance.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder som ble begått i uvitenhet.
men i det andet gik den Ypperstepræst alene ind eengang om Aaret, ikke uden Blod, hvilket han offrede for sig selv og for Folkets Forseelser;
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
Men inn i den andre avdelingen gikk bare øverstepresten, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets feiltrinn.
But into the second the high priest went alone once every year, not without blood, which he offered for himself and for the errors of the people:
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
Men kun ypperstepresten gikk inn i den andre, én gang i året, uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Og inn i det andre, en gang i året, gikk bare ypperstepresten, ikke uten blod, som han ga for seg selv og for folkets feiltrinn.
Men inn i det andre gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og aldri uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Men bare ypperstepresten gikk inn i det andre, en gang i året, ikke uten å gi et blodsoffer for seg selv og for folkets synder.
But into the seconde went the hye prest alone once every yeare: and not with out bloud which he offered for him silfe and for the ignoraunce of ye people.
But in to the seconde wente the hye prest alone once in the yeare, not without bloude, which he offred for himselfe and for the ignoraunce of the people.
But into the second went the hie Priest alone, once euery yere, not without blood which hee offered for himselfe, and for the ignorances of the people.
But into ye seconde (went) the hye priest alone once euery yere, not without blood, which he offered for hym selfe, & for the ignorauncies of the people.
But into the second [went] the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and [for] the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
and into the second, once in the year, only the chief priest, not apart from blood, which he doth offer for himself and the errors of the people,
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
But only the high priest went into the second, once a year, not without making an offering of blood for himself and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
But only the high priest enters once a year into the inner tent, and not without blood that he offers for himself and for the sins of the people committed in ignorance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Dessuten stenket han med blod både tabernaklet og alle tjenestens kar.
22Og nesten alle ting ifølge loven blir renset med blod; og uten blodsutgytelse er det ingen tilgivelse.
23Det var derfor nødvendig at mønstrene av tingene i himmelen skulle renses med disse; men de himmelske tingene selv med bedre ofre enn disse.
24For Kristus er ikke gått inn i helligdommer laget med hender, som er bilder av de sanne; men inn i himmelen selv, nå for å vise seg for Guds ansikt for oss:
25Heller ikke at han skulle ofre seg ofte, som ypperstepresten går inn i helligdommen hvert år med andres blod;
26For da måtte han ofte ha lidt siden verdens grunnleggelse: men nå en gang ved tidens ende har han åpenbart for å ta bort synd ved offeret av seg selv.
6Nå, når disse ting var således innrettet, gikk prestene alltid inn i den første tabernakel, for å utføre Guds tjeneste;
26For en slik yppersteprest var passende for oss, hellig, uskyldig, uplettet, skilt fra syndere og opphøyet over himlene;
27som ikke hver dag har behov, som dem yppersteprester, å ofre opp ofre, først for hans egne synder, og deretter for folkets: for dette gjorde han èn gang for alle, da han ofret opp seg selv.
28For loven gjør menn til yppersteprester som har svakheter; men edens ord, som var etter loven, gjør Sønnen, som er innviet for alltid.
11Men Kristus, som kom som yppersteprest for de gode ting, som skal komme, gjennom en større og mer fullkommen tabernakel, ikke laget med hender, det vil si, ikke av denne skapning;
12Ikke ved bukkenes og kalvenes blod, men ved sitt eget blod, gikk han en gang for alle inn i helligdommen, og fikk en evig forløsning for oss.
13For om blodet av okser og bukker, og asken av en kvige som støvet over de urene, helliger til renselse av kjødet;
14Hvor mye mer skal Kristi blod, som gjennom den evige Ånd, uten lyte, ofret seg selv til Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud?
8Den Hellige Ånd derved betydde, at veien inn til det aller helligste ikke ennå var åpenbar, mens den første tabernakel ennå stod;
9Som et bilde på den nåværende tid, i hvilken gaver og offer ble frembåret, som ikke kunne gjøre ham fullkommen, som utførte tjenesten, som vedrørte samvittigheten;
11For de dyr hvis blod bæres inn i helligdommen ved ypperstepresten til soning for synd, deres kropper brennes utenfor leiren.
12Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod.
3Og bak det andre forhenget, den helligdom som kalles 'det aller helligste';
3Og for dens skyld bør han, som for folket, også ofre for seg selv, på grunn av sine synder.
1For hver yppersteprest som blir tatt blant mennesker, blir innsatt for mennesker i tjenesten for Gud, for å bære fram gaver og offer for synder
1For loven som har skyggen av de kommende gode ting, og ikke selve tingenes bilde, kan aldri med de samme ofrene som de ofrer år etter år alltid gjøre til fullkommen dem som kommer frem.
2For da ville de ikke ha sluttet å bli ofret? Fordi tilbederene, når de en gang er renset, skulle ha hatt ingen mer samvittighet for synder.
3Men i disse ofrene er det en påminnelse om synder hvert år.
4For det er ikke mulig at blodet av okser og geiter kan ta bort synder.
19I kraft av dette, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i det aller helligste ved Jesu blod,
2Han er en tjener av helligdommen, og av det sanne tabernakel, som Herren og ikke mennesket reiste.
3For hver yppersteprest blir innsatt for å frembære gaver og ofre, derfor er det nødvendig at også denne har noe han kan bringe frem.
18Derfor ble heller ikke den første testament innviet uten blod.
19For når Moses hadde talt hvert bud til hele folket i henhold til loven, tok han blod av kalver og geiter, med vann og skarlagen ull og isop, og stenket både boken og hele folket,
11Og hver prest står daglig og utfører sin tjeneste og bærer gang etter gang de samme ofre, som aldri kan ta bort synder.
28Så ble Kristus en gang ofret for å bære mange synder; og til dem som ser etter ham skal han åpenbares andre gang uten synd til frelse.
17Hvorfor i alle ting måtte han bli lik sine brødre, for at han kunne bli en barmhjertig og trofast yppersteprest i ting som angår Gud, for å gjøre forsoning for folkets synder.