Jesaja 44:5
En skal si: Dette tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob. En tredje skal skrive på hånden sin: Dette tilhører Herren, og ta Israel som sitt ærenavn.
En skal si: Dette tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob. En tredje skal skrive på hånden sin: Dette tilhører Herren, og ta Israel som sitt ærenavn.
Én skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: «Herren», og kalle seg ved Israels navn.
Den ene skal si: Jeg hører Herren til. Den andre skal kalle seg ved Jakobs navn. En tredje skal skrive på hånden: Herren, og ta Israel som hedersnavn.
En skal si: «Jeg hører Herren til», en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Herren», og ta Israel til hedersnavn.
En skal si: 'Jeg er Herrens'; en annen skal kalle seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive med sin hånd: 'Herren tilhører jeg', og ta Israels navn.
En skal si: Jeg tilhører Herren; og en annen skal kalle seg med navnet Jakob; og en annen skal skrive med hånden til Herren og kalle seg med navnet Israel.
En skal si: Jeg er Herrens, en annen skal kalle seg med Jakobs navn; og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og han skal nevne seg med Israels navn.
En skal si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive på hånden: 'Til Herren', og anta navnet Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
En skal si: Jeg tilhører HERREN; en annen skal kalle seg Jakob; og en tredje skal forplikte seg til HERREN og kalle seg Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre kaller seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og ta Israels navn.
One will say, 'I belong to the LORD,' another will call on the name of Jacob, and still another will write on his hand, 'Belonging to the LORD,' and will honor the name of Israel.
En vil si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg Jakob. En skal skrive på hånden: 'Til Herren' og ta Israels navn.
Denne skal sige: Jeg er Herrens, og den (Anden) skal kaldes med Jakobs Navn; og denne skal skrive med sin Haand: (Jeg hører) Herren til, og han skal nævne sig med Israels Navn.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
En skal si: 'Jeg er Herrens,' en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren og ta navnet Israel.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall write with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
En skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd til Herren og anta navnet Israel.
Denne sier: Jeg tilhører Herren, og denne kaller seg ved navnet Jakob. Denne skriver med hånden: Tilhører Herren, og gir seg etternavnet Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd: Tilhører Herren, og ta navnet Israel.
En skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og en annen skal ta navnet Israel for seg selv.
One will saye: I am the LORDES. Another wil call vnder the name of Iacob. The thirde shal subscrybe with his honde vnto ye LORDE, and geue him self vnder the name of Israel.
One shall say, I am the Lordes: another shalbe called by the name of Iaakob: and another shall subscribe with his hand vnto the Lord, and name himselfe by the name of Israel.
One shal say, I am the Lordes: another shall call hym selfe after the name of Iacob: the thirde shall subscribe with his hande vnto the Lorde, and geue hym selfe vnder the name of Israel.
One shall say, I [am] the LORD'S; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe [with] his hand unto the LORD, and surname [himself] by the name of Israel.
One shall say, I am Yahweh's; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand to Yahweh, and surname [himself] by the name of Israel.
This `one' saith, For Jehovah I `am', And this calleth `himself' by the name of Jacob, And this `one' writeth `with' his hand, `For Jehovah,' and by the name of Israel surnameth himself.
One shall say, I am Jehovah's; and another shall call `himself' by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto Jehovah, and surname `himself' by the name of Israel.
One shall say, I am Jehovah's; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto Jehovah, and surname [himself] by the name of Israel.
One will say, I am the Lord's; and another will give himself the name, Jacob; another will put a mark on his hand, I am the Lord's, and another will take the name of Israel for himself.
One will say, 'I am Yahweh's;' and another will be called by the name of Jacob; and another will write with his hand 'to Yahweh,' and honor the name of Israel."
One will say,‘I belong to the LORD,’ and another will use the name‘Jacob.’ One will write on his hand,‘The LORD’s,’ and use the name‘Israel.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn. Jeg har gitt deg ære, enda du ikke kjenner meg.
5Jeg er Herren, og det er ingen annen; det finnes ingen Gud utenom meg. Jeg har styrket deg, enda du ikke kjenner meg,
6slik at de fra soloppgang og de fra solnedgang kan vite at det ikke finnes noen annen foruten meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.
6Så sier Herren, Israels konge og forløser, Herren Allhærs Gud: Jeg er den første og jeg er den siste, uten meg er det ingen Gud.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som bærer navnet Israel og har sin opprinnelse fra Juda! Dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
2For de er kalt etter den hellige byen og setter sin lit til Israels Gud, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
19Jakobs del er ikke som disse; for han er skaperen av alle ting, og Israel er hans arv. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
10Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn.' Så gav han ham navnet Israel.
4De skal vokse opp som trær, som blomstrer ved kilder med vann.
16Jakobs del er ikke som disse, for han er den som har formet alt, og Israel er hans utvalgte stamme; Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
1Nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt som min egen.
2Så sier Herren, som skapte deg og formet deg fra mors liv, din hjelper: Frykt ikke, min tjener Jakob, og Israel, mitt utvalgte folk.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.
1Men nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har fridd deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
11For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan kan jeg tillate at mitt navn bli vanæret? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, min utvalgte; Jeg er Han, Jeg er den første, også Jeg er den siste.
3Han sa til meg: 'Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg vise min herlighet.'
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor skal de på den dagen vite at det er jeg som taler: Se, her er jeg.
30Da skal de vite at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og de, Israels folk, er mitt folk, sier Herren Gud.
27Slik skal de legge mitt navn på Israels barn, og jeg vil velsigne dem.
11Jeg, jeg er Herren, og det finnes ingen frelser uten meg.
8Jeg er Herren, det er mitt navn; min ære gir jeg ikke til noen annen, heller ikke min lovsang til utskårne bilder.
21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, og du er min tjener, Israel, du vil aldri bli glemt av meg.
15Jeg er Herren, Israels Hellige, deres Skaper, deres konge.
4Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel som sin eiendom.
4Vår gjenløser, Herren, hærskarenes Gud, er hans mektige navn, Israels Hellige.
44Dere skal vite at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, og ikke etter deres synder og korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
1Herren skal igjen vise barmhjertighet mot Jakob, og han skal på nytt velge Israel og bosette dem i sitt eget land. Innvandrere skal sluttet seg til dem, og de skal bli en del av Jakobs hus.
27Dere skal vite at jeg er i Israels midte, og at jeg er Herren deres Gud, og ingen andre. Aldri mer skal mitt folk bli til skamme.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle slekter av Israels hus!
5Dere skal se det med egne øyne og dere vil si: Stor er Herren, også utenfor Israels grenser.
24De skal si: 'Bare i Herren er det rettferdighet og styrke.' Til ham skal alle komme, og alle som var rasende mot ham, skal bli til skamme.
25I Herren skal hele Israels ætt bli kjent rettferdig og rose seg.
2Så sier Herren, som skaper det, Herren som former det for å fastsette det – Herren er hans navn:
15Dere skal etterlate deres navn som en forbannelse for mine utvalgte, og Herren Gud skal drepe dere, men mine tjenere skal han gi et nytt navn.
5Og nå sier Herren, som formet meg i mors liv til sin tjener for å bringe Jakob tilbake til ham, og for at Israel skal samles til ham – for jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud har blitt min kraft.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet. Jeg vil holde deg i hånden og vokte deg. Jeg vil sette deg til en pakt for folket og til lys for folkeslagene,
23For når han ser på sine barn, som er verkene av mine hender, i sin midte, skal de hellige mitt navn, og de skal hellige Jakobs Hellige og stå i ærefrykt for Israels Gud.
7For så sier Herren: «Syng med glede for Jakob, rop med jubel for folkene! Forkynn, pris og si: ‘Herren, frels ditt folk, Israels rest!’»
17Men Israel blir frelst ved Herren med evig frelse; dere skal aldri bli til skamme eller ydmykes i all evighet.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkeslagene blant hvilke de har blitt spredt, og jeg helliges i dem foran øynene på nasjonene, da skal de bo i sitt eget land, som jeg ga min tjener Jakob.
5Si til dem: 'Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, hevet jeg min hånd i ed til Jakobs ætt og åpenbarte meg for dem i Egypt. Jeg la min hånd på dem og sa: Jeg er Herren deres Gud.'
15Og Gud sa videre til Moses: 'Så skal du si til israelittene: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn for alltid, og dette er min påminnelse fra slekt til slekt som skal holdes hellig.'
33Jeg som førte dere ut av Egyptens land for å være deres Gud. Jeg er Herren.
21Folket som jeg dannet for meg selv, for at de skulle forkynne min lovprisning.
4Men jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt; det finnes ingen andre guder enn meg. Uten meg er det ingen frelse.
7Derfor, se, dager skal komme, sier Herren, da vil det ikke lenger bli sagt: Som Herren har sagt, han som førte Israels barn ut av Egypt.
2Folkeslag skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn, et navn som Herren skal gi deg.
11Akkurat som et belte fester seg til livet på en mann, slik har jeg knyttet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære og ros. Men de ville ikke høre.
25Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg la Jakob komme tilbake fra fangenskapet og vise barmhjertighet mot hele Israels hus. Jeg vil sørge for mitt hellige navn.