Jesaja 49:9
For å si til de fangne: 'Kom ut!' og til de som er i mørket: 'Vis dere!' På veiene skal de beite, og på alle åpne høyder skal deres beite være.
For å si til de fangne: 'Kom ut!' og til de som er i mørket: 'Vis dere!' På veiene skal de beite, og på alle åpne høyder skal deres beite være.
For at du skal si til fangene: Gå ut! og til dem som sitter i mørke: Kom fram! Langs veiene skal de finne beite, og beitemarkene deres skal være på alle høye steder.
For å si til fangene: «Dra ut!» Til dem som er i mørket: «Kom fram!» Langs veiene skal de beite, på alle snaue høydedrag skal de ha beitemark.
For å si til de bundne: Gå ut! til dem som er i mørket: Kom fram! Langs veiene skal de beite, og på alle nakne høyder har de sin beitemark.
For å si til fangene: Gå ut! Til dem som sitter i mørket: Vis dere! De skal beite langs veiene, og på alle høyder skal de finne beite.
At du kan si til fangene: Gå ut; til dem som er i mørke: Vis dere. De skal vandre langs stiene, og deres beitemarker skal være på alle høye steder.
for å si til de fangne: Gå ut! Til de som er i mørket: Vis dere! De skal beite på veien, og deres beite skal være på alle de høye steder.
For å si til de fangne: Gå ut, til dem som er i mørke: Vis dere. De skal beite langs veiene, på alle høyder skal deres beite være.
For at du kan si til fanger: Gå ut! Til dem som er i mørke: Vis dere! De skal finne beite langs veiene, og deres beitemarker skal være på alle høye steder.
Så skal du kunne si til fangene: «Gå ut!» Og til dem som oppholder seg i mørket: «Stå frem!» De skal beite på stier, og deres beiteområder skal ligge på alle høye steder.
For at du kan si til fanger: Gå ut! Til dem som er i mørke: Vis dere! De skal finne beite langs veiene, og deres beitemarker skal være på alle høye steder.
Å si til de fangne: Kom ut! Til dem som er i mørket: Vis dere! De skal beite langs veiene, deres beitemark skal være på alle høydedrag.
To say to the captives, 'Come out,' and to those in darkness, 'Show yourselves.' They will feed along the roads and find pasture on every barren hill.
For å si til de fangne: Gå ut! Til dem som er i mørket: Kom frem! De skal beite langs veiene og finne beitemark på alle de åpne høydene.
at sige til de Bundne: Gaaer ud! til dem, som ere i Mørke: Aabenbares! de skulle føde sig hos Veiene, og deres Føde skal være paa alle høie (Stæder).
That thou mayest say to the prisoners, Go forth; to them that are in darkness, Shew yourselves. They shall feed in the ways, and their pastures shall be in all high places.
Slik skal du si til fangene: Gå ut; til dem som er i mørke: Vis dere. De skal finne føde langs veiene, og deres beitemarker skal være på alle høye steder.
That you may say to the prisoners, Go forth; to those who are in darkness, Show yourselves. They shall feed in the ways, and their pastures shall be in all high places.
That thou mayest say to the prisoners, Go forth; to them that are in darkness, Shew yourselves. They shall feed in the ways, and their pastures shall be in all high places.
si til de bundne: Gå ut; til dem som er i mørket: Vis dere. De skal beite langs veier, og på alle bare høyder skal de finne beite.
For å si til de fangne: Dra ut! Til dem i mørket: Kom fram! De skal beite ved veiene, og på alle høyder skal deres beite være.
Til de fangne skal jeg si: Gå ut! Sørg for at de som er i mørke, viser seg. De skal finne beite langs veiene, og på alle nakne høyder skal de finne beite.
Si til dem som er i lenker: Gå fri; til dem som er i mørket: Kom ut i lyset. De vil finne mat langs veien hvor enn de går, og ha beitemark på alle tørre fjelltopper.
That thou mayest saye to ye presoners: go forth, & to them that are in darknesse: come in to the light, that they maye fede in the hie wayes, & get their lyuynge in all places.
That thou maiest say to the prisoners, Goe foorth: and to them that are in darkenesse, Shewe your selues: they shall feede in the waies, and their pastures shall bee in all the toppes of the hilles.
That thou mayest say vnto the prisoners, go foorth, and to them that are in darknesse, come into the lyght: they shall feede thee in the hye wayes, and get their pasture in all hye places.
That thou mayest say to the prisoners, Go forth; to them that [are] in darkness, Shew yourselves. They shall feed in the ways, and their pastures [shall be] in all high places.
saying to those who are bound, Go forth; to those who are in darkness, Show yourselves. They shall feed in the ways, and on all bare heights shall be their pasture.
To say to the bound, Go out, To those in darkness, Be uncovered. On the ways they feed, And in all high places is their pasture.
saying to them that are bound, Go forth; to them that are in darkness, Show yourselves. They shall feed in the ways, and on all bare heights shall be their pasture.
saying to them that are bound, Go forth; to them that are in darkness, Show yourselves. They shall feed in the ways, and on all bare heights shall be their pasture.
Saying to those who are in chains, Go free; to those who are in the dark, Come out into the light. They will get food by the way wherever they go, and have grass-lands on all the dry mountain-tops.
saying to those who are bound, 'Come out!'; to those who are in darkness, 'Show yourselves!' "They shall feed in the ways, and on all bare heights shall be their pasture.
You will say to the prisoners,‘Come out,’ and to those who are in dark dungeons,‘Emerge.’ They will graze beside the roads; on all the slopes they will find pasture.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De skal ikke sulte og ikke tørste; varme og sol skal ikke slå dem, for han som forbarmer seg over dem vil lede dem, og ved vannkilder skal han føre dem.
11Jeg vil gjøre alle mine fjell til veier, og mine stier skal heves overalt.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet. Jeg vil holde deg i hånden og vokte deg. Jeg vil sette deg til en pakt for folket og til lys for folkeslagene,
7for å åpne blindes øyne, for å føre fanger ut av fengselet, og dem som sitter i mørket ut fra fangehuset.
8Så sier Herren: 'På den riktige tiden svarer jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg; jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt med folket, for å gjenreise landet og fordele de øde arv.'
2Du har gjort folket tallrikt, men du har ikke økt deres glede. De gleder seg foran deg som de gleder seg under innhøstingen, som de jubler når de deler byttet.
16Jeg vil lede de blinde på en vei de ikke kjenner; på stier de ikke vet om, vil jeg føre dem. Jeg vil gjøre mørket foran dem til lys og de krokete stiene rette. Dette er de tingene jeg skal gjøre, og jeg vil ikke forlate dem.
14Snart vil den som er lenket bli løst; han skal ikke dø i fengslet, han skal ikke mangle sitt brød.
12For med glede skal dere dra ut, og i fred skal dere bli ført. Fjellene og høydene skal bryte ut i jubel foran dere, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.
11På grunn av blodpakken med deg, vil jeg sette fri dine fanger fra en brønn uten vann.
12Vend tilbake til din festning, dere som håper. Også i dag kunngjør jeg at jeg vil gi dere dobbel belønning.
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og ta imot de hjemløse fattige i ditt hus? Når du ser den nakne, skal du dekke ham og ikke lukke øynene for ditt eget kjøtt.
8Da skal ditt lys bryte frem som morgengry, og din helbredelse skal blomstre raskt. Din rettferdighet skal gå foran deg, og Herrens herlighet skal følge etter deg.
22Men dette er et folk som har blitt ranet og plundret; de er alle fanget i huler og skjult i fengsler. De har blitt bytte, og det finnes ingen som redder; de er til skade, og ingen sier: 'Gi tilbake.'
10Gå, gå gjennom portene! Forbered veien for folket! Bygg, bygg veien! Rens den for steiner! Løft et banner for folkene!
18På den dagen skal de døve høre ordene fra boken, og de blindes øyne skal se fra mørket og truende skyer.
9Stig opp på et høyt fjell, du som bringer godt budskap til Sion! Løft stemmen din med kraft, du som bringer godt budskap til Jerusalem! Løft stemmen, vær ikke redd! Si til Judas byer: Se, deres Gud!
10Og hvis du gir din sjel til den sultne og metter den nødledne sjel, da skal ditt lys skinne i mørket, og ditt mørke skal bli som midt på dagen.
6Han sier: 'Det er for lite at du er min tjener til å reise opp Jakobs stammer og bringe de bevarte av Israel tilbake; jeg vil også gjøre deg til et lys for nasjonene, så min frelse skal nå til jordens ende.'
14Før ditt folk som en flokk, de sauene som er din arv, som lever alene i en skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager.
1Herrens Guds Ånd er over meg, for Herren har salvet meg til å forkynne et nådens år til de ydmyke. Han har sendt meg for å lege de som har et sønderknust hjerte, for å rope ut frihet for de fangne og frigjøring for de bundne.
24Kan byttet tas fra den sterke, eller kan den rettferdiges fangne bli reddet?
19Jeg vil føre Israel tilbake til deres hjemland, de skal spise i Karmel og Basan og bli mette på fjellene i Efraim og Gilead.
12Som en hyrde ser etter flokken sin når han er blant de spredte fårene, slik vil jeg lete etter mine får. Jeg vil redde dem fra alle stedene hvor de er blitt spredd på den mørke og skyfulle dagen.
13Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene, og føre dem til deres eget land. Jeg vil beite dem på Israels fjell, ved bekkene, og i alle bebodde steder.
14Jeg vil ta vare på dem på gode beitemarker, og på Israels høye fjell skal sauene deres finne hvile. Der skal de hvile i en god sauegård, og på fruktbare beitemarker skal de beite i Israels fjell.
13Jubel, himler, og fryd deg, jord! Bryt ut i jubel, fjell! For Herren har trøstet sitt folk og vil forbarme seg over sine lidende.
20Gå ut fra Babylon, flykt fra kaldeerne! Med jubelens røst forkynn dette, utrop det til jordens ender, si: 'Herren har fridd sin tjener Jakob.'
4Hvis de blir tatt til fange av sine fiender, skal jeg befale sverdet å ramme dem der. Jeg vil se til dem for ulykke, ikke for lykke.
19Se, jeg vil på den tiden ta vare på alle som lider. Jeg vil frelse de halte og samle de fordrivne. Jeg vil gi dem ære og berømmelse, på alle steder der de før var vanæret.
7Hvor vakre er ikke føttene til han som bringer gode nyheter på fjellet, som forkynner fred, som bringer godt budskap, som forkynner frelse og sier til Sion: Din Gud er konge!
10Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det i de fjerne øyer og si: ‘Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde vokter sin flokk.’
13Jeg har oppreist ham i rettferdighet, og jeg vil gjøre alle hans veier rette. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for penger eller for gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Bryt ut i jubel, syng i kor, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har løskjøpt Jerusalem.
14Det skal bli sagt: Gjør veien bred, gjør veien bred, rydd veien, ta bort hindringene fra veien til mitt folk!
20For Han ser ned fra sin hellige høyde; Herren skuer ned fra himmelen til jorden,
9Kom hit, alle dere som tørster etter Guds nærvær, kom og ta del i det Herren gir! Deres tid er kommet til å få livgivende gaver. Kom, og nyt Guds velvilje og omsorg for dere, slik en gjeter tar vare på sine får!
14Da skal du ha din glede i Herren, og jeg vil løfte deg opp på høydene av jorden. Jeg skal gi deg din forfedres arv, Jakob, for Herrens munn har talt.
4Så sier Herren min Gud: «Hyrd de slaktede fårene.»
2Folkeslag skal ta dem med til sine steder, og Israels hus skal eie dem på Herrens jord som slaver og tjenestefolk. De skal overvinne dem som en gang beseiret dem, og dominere over sine undertrykkere.
5Fremmede skal stå der og gjete deres sauer, og innvandrere skal være deres gårdsarbeidere og vingårdsmenn.
8Flykt fra Babylon, dra ut fra Kaldea, vær som bukkene som leder flokken.
20Løft blikket og se dem som kommer fra nord. Hvor er de som ble gitt deg, den strålende hjorden din?
3Jeg vil gi deg mørkets skatter og hemmelige rikdommer, så du kan kjenne at jeg er Herren, Israels Gud, som kaller deg ved ditt navn.
2Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
19For dine ruiner, øde steder og ditt ødelagte land skal nå bli for trangt for dem som bor der, og de som fortærte deg skal være langt borte.
14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev deres lenker i stykker.
19De skal komme og bosette seg i de bratte dalene, i fjellkløftene, på alle tornekrattene og i alle vanngropene.
23Da skal han gi regn for ditt såkorn som du sår i jorden, og brød som er avkastningen av jorden, og det skal være nærende og fet.