Jesaja 58:1
Rop med kraft, ikke hold tilbake! Løft stemmen som en trompet og gjør mitt folk oppmerksom på deres overtredelser og Jakobs hus på deres synder.
Rop med kraft, ikke hold tilbake! Løft stemmen som en trompet og gjør mitt folk oppmerksom på deres overtredelser og Jakobs hus på deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din røst som en basun, og forkynn for mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Rop fra halsen, hold ikke tilbake, løft stemmen som en trompet og fortell mitt folk om deres overtredelser, og Jakobs hus om deres synder,
Rop med full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt uten å holde tilbake, løft din stemme som en basun. Forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back! Raise your voice like a trumpet; announce to my people their rebellion and to the house of Jacob their sins.
Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Raab af Struben, spar ikke, opløft din Røst som en Basun og kundgjør mit Folk deres Overtrædelse, og Jakobs Huus deres Synder,
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back; lift up your voice like a trumpet, and show my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt i strupen, hold ikke tilbake, løft din stemme som en trompet, og kunngjør for Mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, ikke vær stille, la stemmen din lyde som et horn, og gjør folkets synder kjent for dem, og Jakobs hus sine overtredelser.
And therfore crie now, as loude as thou canst. Leaue not of, lift vp thy voyce like a tropet, and shewe my people their offences, and ye house of Iacob their synnes.
Crye aloude, spare not: lift vp thy voyce like a trumpet, and shewe my people their transgression, and to the house of Iaakob, their sinnes.
Crye nowe as loude as thou canst, leaue not of, lift vp thy voyce like a trumpet, & shew my people their offences, and the house of Iacob their sinnes.
¶ Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
Call with the throat, restrain not, As a trumpet lift up thy voice, And declare to My people their transgression, And to the house of Jacob their sins;
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Make a loud cry, do not be quiet, let your voice be sounding like a horn, and make clear to my people their evil doings, and to the family of Jacob their sins.
"Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
The Lord Desires Genuine Devotion“Shout loudly! Don’t be quiet! Yell as loud as a trumpet! Confront my people with their rebellious deeds; confront Jacob’s family with their sin!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Forkynn dette i Jakobs hus og la det bli hørt i Juda.
1Blås i shofaren! Dommen fra Herren kommer over hans hus som et kraftig tordenskrall, fordi de har brutt min pakt og sviktet min lov.
2De roper til meg: 'Min Gud, svar oss! Vi trenger din hjelp, for våre rop når frem til deg, o Gud av Israel!'
1Blås i shofaren på Sion, og rop høyt på mitt hellige fjell! La alle innbyggere i landet skjelve, for Herrens dag nærmer seg, ja, den er nær.
5Forkynn dette i Juda og kunngjør det i Jerusalem. Si: Blås i hornet over hele landet, rop høyt og si: «Samle dere, la oss flykte til de trygge byene!»
8Men jeg er fylt med kraft ved Herrens Ånd, med rett og styrke til å forkynne Jakobs synd og Israels overtredelser.
9Hør dette, dere ledere av Jakobs hus og høvdinger for Israels folk, dere som avskyr rettferdighet og vrir på det som er rett.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle slekter av Israels hus!
1Trøst, ja, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2De søker meg daglig og ønsker å kjenne mine veier, som om de var et rettferdig folk som ikke har forlatt Guds dom. De spør etter rettferdige avgjørelser og lengter etter nærhet til Gud.
3‘Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du merker det ikke?’ Se, på deres faste dag søker dere egen vinning og tvinger deres arbeidere.
3Dere som bor på jorden, alle dere som er innbyggere av landet, når banneret heises på fjellene, se! Når hornet blåses, hør!
1Hør dette ordet jeg bringer til dere, en klage over Israels hus.
9Forkynn dette i palassene i Ashdod og i Egypt, og si: «Samle dere på fjellene omkring Samaria og se det store kaoset og undertrykkelsen som er der.»
18Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.
7Er Herrens Ånd begrenset? Mine ord gjelder dem som vandrer i rettferd, og de vil forstå Guds nærvær.
9Stig opp på et høyt fjell, du som bringer godt budskap til Sion! Løft stemmen din med kraft, du som bringer godt budskap til Jerusalem! Løft stemmen, vær ikke redd! Si til Judas byer: Se, deres Gud!
5Dette skjer på grunn av Jakobs synder og Israels hus' overtredelser. Hvem er kilden til Jakobs synder? Er det ikke Samaria? Og hvem har reist de falske gudene i Juda? Er det ikke Jerusalem?
18Derfor skal jeg også handle med min vrede. Jeg vil ikke spare mitt øye, og jeg vil ikke vise barmhjertighet. Selv om de roper med høy røst inn i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
14Rop ut en faste, utlys en høytidssamling. Samle de eldste og alle som bor i landet til Herrens, deres Guds, hus og rop til Herren.
10Til hvem skal jeg tale og formane, så de hører? Deres ører er harde; de kan ikke lytte. Herrens ord har blitt en hån for dem, og de gleder seg ikke over det.
13Hør og vitne mot Jakobshus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud:
4Vær ikke som fedrene deres, til hvem de tidlige profetene ropte og sa: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres.' Men de lyttet ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
17Jeg satte også vakre vektere over dere og sa: Hør på lyden av hornet! Men de sa: Vi vil ikke høre.
18Derfor, hør, dere nasjoner, og vitne om hva som skjer blant dem.
14Det skal bli sagt: Gjør veien bred, gjør veien bred, rydd veien, ta bort hindringene fra veien til mitt folk!
1Hør dette, Jakobs hus, dere som bærer navnet Israel og har sin opprinnelse fra Juda! Dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
15For en røst forkynner fra Dan og erklærer ulykke fra Efraims fjell.
10Gå, gå gjennom portene! Forbered veien for folket! Bygg, bygg veien! Rens den for steiner! Løft et banner for folkene!
4Ve, syndig nasjon, folk tynget av skyld, avkom av onde gjørere, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, har hånet Israels Hellige, de har vendt seg bort og gått sin vei.
6Og Herren sa til meg: 'Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: 'Hør ordene i denne pakten, og hold dem fast!'
9Da skal du rope, og Herren vil svare; du skal gråte om hjelp, og han vil si: 'Her er jeg.' Hvis du fjerner åket fra din midte, pekefingeren, og slutter å tale ondt.
10Når du kunngjør alt dette for folket, og de spør deg: 'Hvorfor har Herren uttalt denne store ulykken mot oss? Hva er vår overtredelse, og hva er vår synd mot Herren vår Gud?'
14Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke heve rop eller bønn for dem, for jeg vil ikke lytte til dem når de roper til meg i sin nød.
11Derfor sier Herren: «Se, jeg vil føre over dem en ulykke som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
17Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
17Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»
8Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.
8Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.
15Blås i shofaren på Sion, innstift en faste, kall sammen en hellig forsamling.
2Hør, himler, og gi akt, jord! For Herren har talt: 'Barn jeg har fostret og opphøyet, men de har gjort opprør mot meg.'
21En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
21Hvor lenge skal jeg se banneret og høre lyden av hornet?
7For så sier Herren: «Syng med glede for Jakob, rop med jubel for folkene! Forkynn, pris og si: ‘Herren, frels ditt folk, Israels rest!’»
6Er ikke dette fasten jeg ønsker: å løsne ugudelighetens lenker, å bryte åkets bånd og sette de undertrykte fri, og å bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og ta imot de hjemløse fattige i ditt hus? Når du ser den nakne, skal du dekke ham og ikke lukke øynene for ditt eget kjøtt.
30Profetér derfor alle disse ordene til dem og si til dem: Herren skal brøle fra det høye og løfte opp sin røst fra sin hellige bolig. Han skal brøle høyt over sin bolig, og han skal rope som de som tråkker vinpressen, mot alle jordens innbyggere.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg skadet deg? Svar meg, vær så snill!
12Men også nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.