Jeremia 22:12
Men der han blir ført i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
Men der han blir ført i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
Men på det stedet de har ført ham som fange, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
På det stedet de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
For på stedet hvor de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
Men han skal dø på stedet hvor de har ført ham som fange, og dette landet skal han ikke se mer.
Men han skal dø der de har ført ham i fangenskap, og han skal ikke se dette landet mer.
Men han skal dø på stedet der de førte ham bort, og han skal ikke se dette landet igjen.
Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
Men han skal dø på det stedet hvor de har ført ham som fange, og han skal ikke se dette landet mer.
He will die in the place where they have taken him into exile; he will never see this land again.
Han skal dø det stedet de førte ham som fange, og han skal aldri se dette landet igjen.
Men han skal dø på det stedet hvor de har ført ham som fange, og han skal ikke se dette landet mer.
For han skal dø der hvor de har ført ham i fangenskap, og han skal aldri se dette landet igjen.
På det stedet hvor de har ført ham i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
Men han, skal døe paa det Sted, hvorhen de bortførte ham, og han skal ikke ydermere see dette Land.
But he shall die in the place whither they have led him captive, and shall see this land no more.
Men han skal dø på det stedet hvor de har ført ham i fangenskap, og han skal ikke se dette landet mer.
But he shall die in the place where they have led him captive, and shall see this land no more.
But he shall die in the place whither they have led him captive, and shall see this land no more.
Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet mer.
På det stedet hvor de har ført ham bort, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet igjen.
Men der hvor de har ført ham som fange, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet mer.
Men han skal dø på det stedet hvor de har tatt ham som fange, og han vil aldri se dette landet igjen.
But in the place{H4725} whither they have led him captive,{H1540} there shall he die,{H4191} and he shall see{H7200} this land{H776} no more.
But he shall die{H4191}{(H8799)} in the place{H4725} whither they have led him captive{H1540}{(H8689)}, and shall see{H7200}{(H8799)} this land{H776} no more.
for he shal dye in the place, where vnto he is led captyue, and shall se this londe nomore.
But he shall die in the place, whither they haue ledde him captiue, and shall see this lande no more.
For he shall dye in the place wherevnto he is led captiue, and shall see this lande no more.
But he shall die in the place whither they have led him captive, and shall see this land no more.
But in the place where they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
For in the place whither they have removed him he dieth, And this land he doth not see again.
But in the place whither they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
But in the place whither they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
But death will come to him in the place where they have taken him away prisoner, and he will never see this land again.
But in the place where they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
For he will die in the country where they took him as a captive. He will never see this land again.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Gråt ikke over den døde, og sørg ikke over ham, men gråt hjerteskjærende for den som går bort, for han skal ikke komme tilbake og se sitt hjemland igjen.
11 For slik sier Herren om Shallum, Josjias sønn, Judas konge, som ble konge i stedet for sin far Josjia, og som gikk ut fra dette stedet: Han skal ikke vende tilbake hit mer.
26 Jeg vil kaste deg og din mor, som fødte deg, ut i et land der dere ikke er født, og der skal dere dø.
27 Men til det landet de lengter etter å vende tilbake til, skal de ikke vende tilbake.
28 Er denne mann, Konja, et forkastet og knust kar, en ting ingen har lyst på? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort og slengt ut i et land de ikke kjente?
12 Fyrsten blant dem skal bære sin byrde på skulderen i mørket, og de skal dra ut. De skal grave seg gjennom veggen for å bære ut gjennom den. Fyrsten skal dekke ansiktet så han ikke kan se landet.
13 Jeg skal kaste mitt garn over ham, og han skal fanges i min snare. Jeg skal føre ham til Babel i kaldeernes land, men han skal ikke se det, og der skal han dø.
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Han skal dø i Babylon, der hvor kongen som satte ham til å regjere bor; han som foraktet eden og brøt pakten.
10 Han vender ikke tilbake til sitt hjem, og hans hjem kjenner ham ikke mer.
9 Øyet som har sett ham, skal aldri se ham igjen, og hans sted skal ikke bevitne ham.
4 Sidkia, kongen av Juda, vil ikke unnslippe kaldéerne, for han vil helt sikkert bli overgitt i hendene på den babylonske kongen. Han skal samtale med ham ansikt til ansikt, og han skal se hva kongen ser.
5 Han skal føre Sidkia til Babel, hvor han skal bli til jeg krever regnskap fra ham, sier Herren. De skal ikke lykkes i å kjempe mot kaldéerne.
17 Se, Herren vil kaste deg langt bort, du som er mektig, og dekke deg helt til.
18 Han vil snurre deg sammen som en ball og kaste deg ut i et stort land. Der vil du dø, og der vil dine storslåtte vogner stå, en skam for ditt hus.
20 Derfor vil jeg la deg samles til dine forfedre, med fred. Dine øyne skal ikke se noen av de ulykkene jeg vil bringe over dette stedet.’» Og de bragte kongen dette svaret.
18 Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, Judas konge: De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min bror' eller 'Akk, min søster'. De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min herre' eller 'Akk, hans majestet'.
19 Med et esels begravelse skal han begraves, han skal slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
22 Nå skal dere vite sikkert at dere skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest der hvor dere ønsker å dra for å bo.
3 Du vil ikke unngå hans makt; du skal bli tatt til fange og overgitt til ham. Dine øyne vil se kongens øyne, og han vil tale med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført bort til Babylon.
4 Men hør Herrens ord, Sidkia, Judas konge: Så sier Herren om deg: 'Du skal ikke dø ved sverdet, men du skal dø i fred.'
17 Minnet om dem skal forsvinne, og det skal ikke finnes noe navn på jorden.
18 De skal bli drevet fra lyset inn i mørket, og bort fra verden.
19 De skal ikke ha barn eller etterkommere blant sitt folk, og ingen skal overleve i deres hus.
6 Store og små skal dø i dette landet. De skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem. Ingen skal skjære seg eller klippe håret i sorg for dem.
3 Død skal foretrekkes framfor liv av hele den gjenværende onde delen av dette folket som jeg har spredt til alle steder, sier Herren, hærskarenes Gud.
17 Alle mennene som er fast bestemt på å dra til Egypt for å bo der, skal dø ved sverd, av hungersnød og pest. Ingen skal overleve eller flykte fra den katastrofen jeg fører over dem.
17 Derfor sier Herren: 'Din kvinne skal bli utro i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, din eiendom skal deles med mål, og du selv skal dø i et urent land. Israel vil bli ført i eksil fra sitt hjemland.'
32 Og de tar ham til graven, og ingen passer på gravene.
22 De skal bli ført til Babylon, og der skal de være inntil den dagen jeg tar meg av dem, sier Herren. Da skal jeg føre dem tilbake og gjenopprette dem til dette stedet.
15 Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
14 Snart vil den som er lenket bli løst; han skal ikke dø i fengslet, han skal ikke mangle sitt brød.
6 Han skal være som en busk i ørkenen og vil ikke se godt når det kommer. Men han skal bo i ugjestmilde, tørre steder.
30 Derfor sier Herren om Jojakim, kongen av Juda: Han skal ikke få noen som tar plass på Davids trone, og hans lik skal bli kastet ut til både varme dager og kalde netter.
11 Deretter blindet han Sidkia, bandt ham med bronse lenker og førte ham til Babylon, hvor han satt i fengsel til han døde.
34 På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
2 Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
19 Selv om han velsigner seg selv mens han lever – for folk roser deg når du gjør godt mot deg selv –
11 Jeg sa: 'Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som lever her på jorden.'
33 Derfor sier Herren om assyrerkongen: 'Han skal ikke komme til denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke møte den med skjold og ikke kaste en vold imot den.
4 De skal dø en forferdelig død. De skal ikke bli sørget over eller begravet, men de skal ligge som gjødsel på marken. De skal omkomme ved sverd og sult, og deres lik skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
27 Kongen av Babylon slo dem ned og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Slik ble Judas folk ført i eksil bort fra sitt land.
28 'Se, jeg vil samle deg til dine forfedre, og du skal legges til gravene dine i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg bringer over dette sted og dets innbyggere.' Så brakte de svaret tilbake til kongen.
30 Så sier Herren: Skriv denne mannen ned som barnløs, en mann som ikke vil lykkes i sine dager; for ingen i hans slekt skal ha fremgang ved å sitte på Davids trone og herske igjen i Juda.
22 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: 'Se, jeg vil straffe dem. De unge skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av hungersnød.
11 For Amos har sagt: 'Jeroboam vil dø ved sverd, og Israel vil bli ført i eksil fra sitt hjemland.'
20 Og slik gikk det til. Folket trampet ham ned ved porten, og han døde.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken som jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda. De ligger øde og forlatte den dag i dag.
16 ‘Så sier Herren: Se, jeg vil døme dette stedet og dets innbyggere, i henhold til ordene i boken som Judas konge har lest.’
11 Han skal komme og ramme Egypt; de som skal dø, vil dø, de som skal tas til fangenskap, vil bli tatt som fanger, og de som skal falle for sverdet, vil falle med sverd.
24 Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.