Jobs bok 10:21

GT, oversatt fra Hebraisk

før jeg går til et sted jeg ikke kommer tilbake fra, til et land av dyp mørke og dødens skygge.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 12:23 : 23 'Men nå er barnet dødt. Hvorfor skulle jeg fastende? Kan jeg bringe det tilbake til livet? Jeg vil gå til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.'
  • Job 3:5 : 5 La mørket og døden ta den; la skyene hvile over den, og la frykt og angst omgi den.
  • Job 16:22 : 22 For snart vil jeg ta veien derfra, en vei jeg ikke kan vende tilbake fra.
  • Sal 23:4 : 4 Selv om jeg vandrer gjennom dødens dal, frykter jeg ikke noe ondt, for du er med meg; din kjepp og din stav, de trøster meg.
  • Job 7:8-9 : 8 Øyet som overvåker meg, skal ikke se meg lenger. Dine øyne kan se på meg, men jeg er borte. 9 Skyen forsvinner og drar bort, slik kan den som går ned til dødsriket, ikke komme tilbake. 10 Han vender ikke tilbake til sitt hjem, og hans hjem kjenner ham ikke mer.
  • Job 14:10-14 : 10 Men en mann dør og får hvile; mennesket utånder, og hva vil skje med ham? 11 Slik forsvinner vannet fra en innsjø, og en elv tørker ut. 12 Så ligger også et menneske ned og reiser seg ikke; inntil himlene forgår, skal de ikke våkne, og ikke stå opp fra sin søvn. 13 Å, hvis du ville skjule meg i dødsriket, gjemme meg til vreden din venter på å vende tilbake; sett en grense for meg, og husk meg igjen. 14 Hvis en mann dør, kan han da leve igjen? Jeg ville vente alle mine dager på min oppstandelse.
  • Sal 88:6 : 6 Frigjort blant de døde, som de falne som ligger i graven, de som ikke lenger huskes og er skilt fra din hånd.
  • Sal 88:11-12 : 11 Vil du gjøre mirakler for de døde? Skal de døde stå opp og lovprise deg? 12 Kan din godhet bli kjent i graven, din trofasthet i avgrunnen?
  • Jes 38:11 : 11 Jeg sa: 'Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som lever her på jorden.'
  • Jer 2:6 : 6 De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"
  • Job 3:13 : 13 For nå ville jeg ha ligget i ro; jeg ville ha sovet og fått hvile.
  • 2 Sam 14:14 : 14 Vi må alle dø, som vann som renner ned i jorden og ikke kan samles opp igjen; men Gud tar ikke livet fra noen; han finner måter slik at den forviste ikke blir utstøtt for alltid.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Et land av dyp mørke, hvor døden hersker, uten orden, hvor lyset fremstår som mørke.

  • 83%

    18Hvorfor ført meg ut av mors liv? Burde jeg ikke ha forblitt usett i døden?

    19Jeg skulle ha vært som om jeg aldri hadde vært til, ført direkte fra mors liv til graven.

    20Har ikke mine dager vært få? La meg få hvile, så jeg kan oppleve litt fred.

  • 22For snart vil jeg ta veien derfra, en vei jeg ikke kan vende tilbake fra.

  • 77%

    11Mine dager er over; lengselen min er knust, jeg har mistet mine dyrebare visjoner.

    12De bytter natt med dag; lyset nærmer seg fra mørket.

    13Hvis jeg setter mitt håp til graven, mister jeg all håp i mørket.

  • 17For jeg blir ikke oppslukt av mørket, og ansiktet mitt skjuler ikke den mørke skyen.

  • 76%

    8Øyet som overvåker meg, skal ikke se meg lenger. Dine øyne kan se på meg, men jeg er borte.

    9Skyen forsvinner og drar bort, slik kan den som går ned til dødsriket, ikke komme tilbake.

    10Han vender ikke tilbake til sitt hjem, og hans hjem kjenner ham ikke mer.

    11Derfor vil jeg ikke holde tilbake mine ord. Jeg vil tale om min nød og uttrykke min sjels bitterhet.

  • 19Hvor er veien til lysets hus, og hvor har mørket sitt sted,

  • 75%

    10Jeg sa: 'I mine dager skal jeg gå til dødsrikets porter; jeg er nå adskilt fra de gjenværende årene av livet mitt.'

    11Jeg sa: 'Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som lever her på jorden.'

  • Job 3:4-6
    3 vers
    74%

    4Må den dagen bli mørk! Må ikke Gud fra oven ta seg av den, og la den ikke opplyses av solens lys.

    5La mørket og døden ta den; la skyene hvile over den, og la frykt og angst omgi den.

    6Den natten – la mørket ta den! Må den ikke telles blant årets dager, eller inkluderes i månedenes antall.

  • 6Han har plassert meg i mørket som en død.

  • 8Se, jeg går mot øst, men han er ikke der; jeg vender meg mot vest, men jeg finner ikke spor etter ham.

  • 73%

    13Å, hvis du ville skjule meg i dødsriket, gjemme meg til vreden din venter på å vende tilbake; sett en grense for meg, og husk meg igjen.

    14Hvis en mann dør, kan han da leve igjen? Jeg ville vente alle mine dager på min oppstandelse.

  • 11Og dersom jeg sier: Mørke skal dekke meg, og lyset rundt meg bli natt,

  • 2Han har ledet meg inn i mørket, uten noen lys.

  • 23Jeg vet at du vil lede meg mot døden, til stedet hvor alle skal stå til ansvar for sine liv.

  • 22Han avdekker dype sannheter fra mørket og bringer lyset til de skjulte.

  • 8Han hindrer meg fra å gå fremover; på stiene mine har han lagt ned mørke.

  • 17For mørket er som morgen for dem; de kjenner dødsrikets skygge.

  • 3Mennesket setter en ende på mørket og utforsker dybdene; han leter etter skatter i mørket og i dødens dyp.

  • 1Min ånd er dypt forstyrret; mine dager er talte; gravene ligger åpne for meg.

  • 21Og hvorfor tilgir du ikke min synd og fjerner min skam? For snart skal jeg ligge i støvet; du skal lete etter meg, men jeg er borte.

  • 22Han tror ikke han kan unnslippe mørket; han er fanget av sitt eget svik.

  • 3For fienden jager min sjel; han har presset livet mitt ned i støvet.

  • 16Gi ære til Herren deres Gud før mørket kommer, før dere snubler på de mørke fjellene. Dere håpet på lys, men han omgjorde det til dødens skygge og gjorde det til mørke.

  • 3Da lyset hans skinte over hodet mitt, og jeg vandret i hans lys, selv i mørket.

  • 13Hør min bønn, Herre, og lyt til mitt rop; vær ikke stille når jeg gråter, for jeg er en fremmed hos deg, akkurat som mine forfedre.

  • 6Lyset i deres telt skal bli mørkt, og lampen over dem skal slokkes.

  • 21De som lengter etter døden, men den kommer ikke, de som søker den mer enn skjulte skatter,

  • 22Det finnes hverken mørke eller mørkets skygge der onde sjeler kan skjule seg.

  • 11Det er mørkt, så du ikke kan se, og vannmassene dekker deg.

  • 30For å redde sjelen hans fra graven, så han kan nyte livets lys.

  • 9La morgenens stjerner forbli mørke; la den forgjeves vente på lys, og la den ikke se daggry.

  • 15Hvor er håpet mitt nå? Hvem kan gjenopprette det håpet?

  • 10Selv i dette ville jeg fortsatt oppleve trøst, selv om jeg måtte lide uten barmhjertighet; for jeg har ikke fornektet Guds ord.

  • 17Har dødens porter åpenbart seg for deg, eller har du sett skyggens porter?

  • 19Selv om han velsigner seg selv mens han lever – for folk roser deg når du gjør godt mot deg selv –

  • 18De skal bli drevet fra lyset inn i mørket, og bort fra verden.

  • 21Fjern hånden din fra meg, og la ikke frykten for deg overvelde meg.

  • 1Min sjel er i dyp nød; jeg vil klage og uttrykke min fortvilelse.