Josva 5:14
Han svarte: 'Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg nå kommet.' Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad, og sa til ham: 'Hva sier min herre til sin tjener?'
Han svarte: 'Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg nå kommet.' Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad, og sa til ham: 'Hva sier min herre til sin tjener?'
Han svarte: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og tilba, og han sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
Og han sa: Nei, men som høvding over HERRENS hær er jeg nå kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilba, og han sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Og Joshua falt ned på ansiktet mot jorden og tilbad, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, men jeg er herskeren over Herrens hær, og nå har jeg kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og spurte: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: 'Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær og har nettopp kommet.' Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg og spurte: 'Hva har min herre å si til sin tjener?'
Og han sa: Nei, men som høvdingen over Herrens hær er jeg nå kommet. Og Josva falt med ansiktet til jorden, tilba, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
He replied, "Neither," he said. "I am the commander of the LORD’s army. Now I have come." Then Joshua fell facedown to the ground in reverence and asked, "What message does my Lord have for His servant?"
Mannen svarte: 'Nei, men jeg har kommet som øverstbefalende for HERRENs hær.' Da falt Joshua ned med ansiktet mot jorden og tilba ham, og spurte: 'Hva befaler min herre sin tjener?'
Og han sa: Nei, men som høvdingen over Herrens hær er jeg nå kommet. Og Josva falt med ansiktet til jorden, tilba, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, for jeg er hærføreren for Herrens hær. Nå er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og bøyde seg. Han sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, men som hærføreren for Herrens hær har jeg nå kommet. Josva falt på sitt ansikt til jorden, tilba og sa: Hva vil min herre si til sin tjener?
Og han sagde: Nei, men jeg er en Fyrste over Herrens Hær, nu kom jeg; da faldt Josva paa sit Ansigt til Jorden og tilbad, og sagde til ham: Hvad taler min Herre til sin Tjener?
And he said, Nay; but as captain of the host of the LORD am I now come. And hua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
Og han svarte: Nei, men som høvding for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet til jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
And he said, No; but as captain of the army of the LORD have I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and worshiped, and said to him, What does my lord say to his servant?
And he said, Nay; but as captain of the host of the LORD am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
Han sa: Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg kommet nå. Josva falt på sitt ansikt mot jorden og tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: "Nei, for jeg er høvdingen over Herrens hær; nå har jeg kommet." Og Josva falt på ansiktet til jorden og tilba, og sa til ham: "Hva taler min herre til sin tjener?"
Og han sa: Nei; men som fyrste over Herrens hær har jeg nå kommet. Og Josva falt ned på sitt ansikt til jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: Nei; men jeg har kommet som høvding for Herrens hær. Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden i tilbedelse og sa: Hva har min Herre å si til sin tjener?
And he said,{H559} Nay; but [as] prince{H8269} of the host{H6635} of Jehovah{H3068} am I now come.{H935} And Joshua{H3091} fell{H5307} on his face{H6440} to the earth,{H776} and did worship,{H7812} and said{H559} unto him, What saith{H559} my lord{H113} unto his servant?{H5650}
And he said{H559}{(H8799)}, Nay; but as captain{H8269} of the host{H6635} of the LORD{H3068} am I now come{H935}{(H8804)}. And Joshua{H3091} fell{H5307}{(H8799)} on his face{H6440} to the earth{H776}, and did worship{H7812}{(H8691)}, and said{H559}{(H8799)} unto him, What saith{H1696}{(H8764)} my lord{H113} unto his servant{H5650}?
He sayde: No, but I am the prynce of the LORDES hoost, and now am I come. Then fell Iosua downe to the earth vpon his face, & worshipped him, and sayde vnto him: What sayeth my LORDE vnto his seruaunt?
And he said, Nay, but as a captaine of the host of the Lorde am I nowe come: then Ioshua fel on his face to the earth, and did worship, & saide vnto him, What sayth my Lorde vnto his seruant?
And he sayde, Naie: but as a captaine of the hoast of the Lord am I nowe come. And Iosuah fell on his face to ye earth, and did worship, and sayde vnto him: What saith my Lord vnto his seruaunt?
And he said, Nay; but [as] captain of the host of the LORD am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
He said, No; but [as] prince of the host of Yahweh am I now come. Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said to him, What says my lord to his servant?
And He saith, `No, for I `am' Prince of Jehovah's host; now I have come;' and Joshua falleth on his face to the earth, and doth obeisance, and saith to Him, `What is my Lord speaking unto His servant?'
And he said, Nay; but `as' prince of the host of Jehovah am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
And he said, Nay; but [as] prince of the host of Jehovah am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
And he said, No; but I have come as captain of the armies of the Lord. Then Joshua, falling down with his face to the earth in worship, said, What has my lord to say to his servant?
He said, "No; but I have come now as commander of Yahweh's army." Joshua fell on his face to the earth, and worshipped, and said to him, "What does my lord say to his servant?"
He answered,“Truly I am the commander of the LORD’s army. Now I have arrived!” Joshua bowed down with his face to the ground and asked,“What does my master want to say to his servant?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og Herrens hærfører sa til Josva: 'Ta skoa av dine føtter, for stedet du står på er hellig.' Og Josva gjorde det.
13 Nå skjedde det, da Josva var ved Jeriko, at han hevet blikket og så, og se, en mann stod foran ham med et trukket sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og spurte: 'Er du for oss eller for våre fiender?'
14 Den dagen gjorde Herren Josva stor i alles øyne, og de respekterte ham hele hans liv, akkurat som de respekterte Moses.
15 Herren talte til Josva og sa:
3 Josva var kledd i skitne klær mens han sto foran engelen.
4 Engelen sa til de som stod foran ham: 'Ta de skitne klærne av ham.' Og til Josva sa han: 'Se, jeg har fjernet din skyld, og jeg vil kle deg i storslåtte klær.'
5 Da sa jeg: 'La dem sette en ren turban på hodet hans.' Så satte de den rene turbanen på hodet hans og kledde ham i storslåtte klær, mens Herrens engel stod der.
6 Herrens engel overbrakte denne viktige beskjeden til Josva:
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: 'Hvis du vandrer på mine veier og følger mine befalinger, skal du ha ansvaret for mitt hus og vokte mine forgårder. Jeg vil gi deg adgang blant disse som står her.'
10 Herren sa til Josva: 'Stå opp! Hvorfor ligger du på ditt ansikt slik?'
8 Men de sa til Josva: «Vi er dine tjenere.» Josva spurte dem: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?»
9 De svarte: «Dine tjenere har kommet fra et svært fjernt land på grunn av navnet til Herren din Gud; vi har hørt om ham og alt han gjorde i Egypt.
5 Da han kom dit, satt hærførerne sammen. Han sa: "Jeg har et budskap til deg, kommandant." Jehu spurte: "Til hvilken av oss?" Han svarte: "Til deg, kommandant."
7 Herren sa til Josva: 'I dag begynner jeg å opphøye deg for hele Israel, så de kan vite at slik jeg var med Moses, skal jeg være med deg.'
8 Og du skal befale prestene som bærer paktens ark: 'Når dere kommer til kanten av vannet i Jordan, skal dere stå stille der i elven.'
9 Josva sa til Israels barn: 'Kom hit og hør Herren deres Guds ord.'
6 Josva rev sønder klærne sine og falt til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på hodet.
7 Josva sa: 'Å, suverene Herre! Hvorfor førte du dette folket over Jordan hvis du skulle overgi oss i amorittenes hender for å bli utslettet? Hadde vi bare vært fornøyde med å bli på den andre siden av Jordan!'
8 Å, Herre! Hva skal jeg si nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
9 Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig? Vær ikke redd eller motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.»
10 Josva befalte folkets ledere og sa:
1 Etter at Moses, Herrens tjener, var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, som var Moses' tjener:
8 Herren sa til Josva: «Frykt ikke for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå imot deg.»
21 Men folket sa til Josva: «Nei, vi vil tjene Herren.»
1 Herren talte til Josva og sa til ham:
24 Da de førte kongene ut til Josva, ropte Josva på alle Israels menn og sa til lederne av krigerne som hadde vært med ham: «Kom fram og sett føttene på nakken til disse kongene!» De kom fram og satte føttene sine på nakkene deres.
25 Josva sa til dem: «Ikke vær redde eller motløse. Vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle fiendene deres som dere kjemper mot.»
1 Herren sa til Josva: «Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg alle krigerne og dra mot Ai. Se, jeg har overgitt kongen av Ai, sammen med hans folk, by og land, til deg.»
23 Josva sa: «Så kast nå bort de fremmede gudene som er iblant dere, og bøy hjertene deres til Herren, Israels Gud.»
24 Folket svarte Josva: «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde.»
42 Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
2 kalte Josva sammen hele Israel, inkludert deres eldste, ledere, dommere og offiserer, og sa til dem: «Jeg har vært her lenge.»
2 Herren sa til Josva: 'Se, jeg har gitt Jeriko i din makt, sammen med dets konge og de tapre krigerne.'
19 Josva sa til Akan: 'Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning, og fortell meg hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.'
1 Når hele folket hadde krysset over Jordan-elven, sa Herren til Josva og hele folket av Israel:
16 De svarte Josva og sa: «Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
23 Moses påla Josva, Nuns sønn: 'Vær sterk og modig! Du skal føre Israels barn inn i det landet som jeg sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.'
12 Den dagen da Herren ga amorittene i Israels barns hånd, talte Josva til Herren og sa foran hele Israel: «Sol, stå stille i Gibeon, og måne, i dalen Ajalon!»
6 Da sa Herren til Josva: 'Vær ikke redd for dem! For i morgen på denne tiden vil jeg overgi dem alle til Israel. Du skal hogge hestenes halser, og brenne vognene deres med ild.'
11 Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en venn snakker med sin venn. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot aldri teltet.
22 Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: 'Herren er med deg, tapre kriger.'
18 Herren svarte Moses: «Ta Josva, sønn av Nun, en mann som har ånd i seg, og legg hånden din på ham.
3 Herren er en kriger; Herren er hans navn.
3 Herren din Gud går selv foran deg. Han vil ødelegge disse folkene foran deg, og du skal ta deres land. Josva er den som skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.
14 Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'