Matteus 14:28
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, byd meg komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, byd meg komme til deg på vannet.
Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte ham og sa: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»
Da svarte Peter ham og sa: "Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg på vannet.
Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte og sa til ham: "Herre, hvis det er deg, befal meg å komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, la meg komme til deg på vannet.
Peter svarte: «Herre, hvis det virkelig er du, så beordre meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
Peter replied, 'Lord, if it is You, command me to come to You on the water.'
Peter svarte ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så befale meg å komme til deg på vannet.'
Men Peder svarede ham og sagde: Herre, dersom det er dig, da byd mig komme til dig paa Vandet.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
And Peter answered him and said, Lord, if it is you, command me to come to you on the water.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
Da svarte Peter ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.'
Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham: Herre, hvis det er deg, si at jeg kan komme til deg på vannet.
And{G1161} Peter{G4074} answered{G611} him{G846} and said,{G2036} Lord,{G2962} if{G1487} it be{G1488} thou,{G4771} bid{G2753} me{G3165} come{G2064} unto{G4314} thee{G4571} upon{G1909} the waters.{G5204}
And{G1161} Peter{G4074} answered{G611}{(G5679)} him{G846} and said{G2036}{(G5627)}, Lord{G2962}, if{G1487} it be{G1488}{(G5748)} thou{G4771}, bid{G2753}{(G5657)} me{G3165} come{G2064}{(G5629)} unto{G4314} thee{G4571} on{G1909} the water{G5204}.
Peter answered him and sayde: master if thou be he bid me come vnto the on the water.
Peter answered him, & saide: LORDE, yf it be thou, byd me come vnto the vpon ye water.
Then Peter answered him, and saide, Master, if it be thou, bid me come vnto thee on the water.
Peter aunswered hym, and sayde: Lorde, yf it be thou, byd me come vnto thee, on the water.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Peter answered him and said, "Lord, if it is you, command me to come to you on the waters."
And Peter answering him said, `Sir, if it is thou, bid me come to thee upon the waters;'
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto the upon the waters.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee upon the waters.
And Peter, answering, said to him, Lord, if it is you, give me the order to come to you on the water.
Peter answered him and said, "Lord, if it is you, command me to come to you on the waters."
Peter said to him,“Lord, if it is you, order me to come to you on the water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Og han sa: Kom! Og da Peter kom ut av skipet, gikk han på vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: Herre, frels meg!
31 Og straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32 Og da de steg opp i skipet, la vinden seg.
33 Men de som var i skipet, kom og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
25 Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.
26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
29 Og han sier til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Og Peter svarte og sier til ham: Du er Kristus.
19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten. De ble redde.
20 Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
4 Da svarte Peter og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her: hvis du vil, la oss gjøre tre hytter; en til deg, en til Moses og en til Elias.
48 Og han så dem slite hardt med å ro, for vinden var imot dem; og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek høyt;
50 for de så ham alle og ble forferdet. Men straks talte han med dem og sa til dem: Vær ved godt mot! Det er jeg, frykt ikke!
6 Så kom han til Simon Peter. Og Peter sier til ham: Herre, vasker du mine føtter?
15 Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er?
16 Simon Peter svarte og sa: Du er Kristus, den levende Guds Sønn!
7 Derfor sa den disippel som Jesus elsket til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han om seg ytterkappen (for han var naken) og kastet seg i sjøen.
15 Da svarte Peter og sa til ham, Forklar oss denne lignelsen.
68 Da svarte Simon Peter ham: Herre, til hvem skulle vi gå? Du har det evige livs ord.
24 Og se, det ble en stor storm på sjøen, så at båten skjulte av bølgene; men han sov.
25 Og hans disipler kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss, vi går under.
26 Og han sier til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte strengt til vindene og havet, og det ble en stor stillhet.
27 Men mennene undret seg, og sa: Hva for en mann er dette, siden både vindene og havet adlyder ham!
28 Så begynte Peter å si til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.
20 Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.
29 Men Peter sa til ham: Selv om alle tar anstøt, vil ikke jeg.
8 Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.
24 De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.
25 Men han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham!
39 Og han sto opp og truet vinden, og sa til havet: Vær stille, vær fredelig. Og vinden opphørte, og det ble en stor ro.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ingen tro?
41 Og de fryktet meget, og sa til hverandre: Hvem er denne, at selv vinden og havet adlyder ham?
36 Simon Peter sa til ham: Herre, hvor går du? Jesus svarte ham: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.
37 Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.
28 Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
33 Men han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg, både i fengsel og i døden.
5 Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her; la oss gjøre tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias.
21 Da Peter så ham, sier han til Jesus: Herre, hva da med denne?
22 En dag gikk han i båten med sine disipler, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Så dro de av sted.
4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Går ut på dypet og kast garnene ut til fangst!
5 Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.
24 Simon Peter gjorde da tegn til ham for å spørre hvem det var han talte om.
22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!
27 Da svarte Peter og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg; hva skal da vi få?
28 Og Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud.
9 Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også mine hender og mitt hode.