Matteus 9:24
sa han til dem: Gå bort; piken er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
sa han til dem: Gå bort; piken er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut.
Han sa til dem: «Gå ut! For jenta er ikke død, hun sover.» Og de lo ham ut.
Han sa til dem: 'Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.' Men de lo ham ut.
sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover.» Og de lo av ham.
sa han: 'Gå bort, jenta er ikke død, men sover.' Og de lo av ham.
sa han til dem: «Gi plass, for piken er ikke død, men hun sover.» Og de lo ham til spot.
Han sa: «Gå vekk! Jenta er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
sa han: "Gå bort, for piken er ikke død, hun sover." Men de lo ham ut.
sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo ham ut.
Han sa: «Flytt dere, for piken er ikke død, hun sover.» Men de lo av ham.
sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
Han sa: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo av ham.
he said, 'Go away; the girl is not dead but asleep.' But they laughed at him.
sa han: «Gå bort! Piken er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
Viger bort! thi Pigen er ikke død, men hun sover; og de beloe ham.
He said unto them, Give place: for the maid is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
sa han til dem: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo ham ut.
He said to them, Make room: for the girl is not dead, but sleeps. And they laughed him to scorn.
He said unto them, Give place: for the maid is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
sa han til dem: "Gjør plass, for jenta er ikke død, men sover." De lo av ham.
sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover,» og de lo ham ut.
sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
he said,{G3004} Give place:{G402} for{G1063} the damsel{G2877} is{G599} not{G3756} dead,{G599} but{G235} sleepeth.{G2518} And{G2532} they laughed{G2606} him{G846} to scorn.{G2606}
He said{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Give place{G402}{(G5720)}: for{G1063} the maid{G2877} is{G599} not{G3756} dead{G599}{(G5627)}, but{G235} sleepeth{G2518}{(G5719)}. And{G2532} they laughed{G2606} him{G846} to scorn{G2606}{(G5707)}.
he sayde vnto them: Get you hence for ye mayde is not deed but slepeth. And they laughed hym to scorne.
he sayde vnto them: Get you hece, for ye mayde is not deed, but slepeth. And they laughed hym to scorne.
He said vnto them, Get you hence: for the maid is not dead, but sleepeth; they laughed him to scorne.
He sayde vnto them: Geue place, for the maide is not dead, but slepeth. And they laughed hym to scorne.
He said unto them, ‹Give place: for the maid is not dead, but sleepeth.› And they laughed him to scorn.
he said to them, "Make room, because the girl isn't dead, but sleeping." They were ridiculing him.
he saith to them, `Withdraw, for the damsel did not die, but doth sleep,' and they were deriding him;
he said, Give place: for the damsel is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
he said, Give place: for the damsel is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
He said, Make room; for the girl is not dead, but sleeping. And they were laughing at him.
he said to them, "Make room, because the girl isn't dead, but sleeping." They were ridiculing him.
he said,“Go away, for the girl is not dead but asleep!” And they began making fun of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49 Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Uleilig ikke Mesteren.
50 Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst.
51 Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52 Alle gråt og holdt klage over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53 Og de lo av ham, for de visste at hun var død.
54 Men han drev dem alle ut, tok hennes hånd og ropte: Pike, stå opp!
55 Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at hun skulle få mat.
56 Hennes foreldre ble forferdet, men han bød dem at de ikke skulle fortelle noen hva som hadde hendt.
38 De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så en opprørt folkemengde som gråt og jamret høyt.
39 Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
40 De lo ham ut. Men han drev dem alle ut og tok med seg barnets far og mor og sine ledsagere, og gikk inn til stedet der barnet lå.
41 Han tok barnet ved hånden og sa til henne: 'Talita kumi!' som betyr: 'Lille pike, jeg sier deg, stå opp!'
42 Straks stod piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De var overveldet av stor undring.
25 Men da folket var drevet ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
26 Og ryktet om dette gikk ut over hele det land.
18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.
19 Og Jesus sto opp og fulgte ham, og det gjorde også hans disipler.
13 Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
14 Og han gikk fram og rørte ved båren, og bærerne sto stille. Og han sa: Du unge mann, jeg sier deg, stå opp!
15 Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham til hans mor.
22 Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra det øyeblikk.
23 Og da Jesus kom inn i forstanderens hus, og så fløytespillerne og folkemengden i uorden,
26 Da skrek den og rev kraftig i ham og fór ut; og han ble som en død, så mange sa: Han er død.
27 Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp; og han stod opp.
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: 'Din datter er død. Hvorfor plager du Mesteren videre?'
36 Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
11 Dette sa han; og etter det sa han til dem: Vår venn Lasarus sover; men jeg går for å vekke ham av søvnen.
12 Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, skal han bli frisk.
13 Men Jesus talte om hans død, men de trodde at han talte om at hvile seg i søvne.
14 Da sa Jesus til dem rent ut: Lasarus er død.
23 og ba ham inntrengende, og sa: 'Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.'
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst, Lasarus, kom ut.
44 Og den døde kom ut, innsvøpt med gravklær på hender og føtter, og ansiktet var ombundet med et tørkle. Jesus sa til dem, Løs ham og la ham gå.
40 Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og vendte seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
42 for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk dit, trengte folket seg omkring ham.
34 og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.
31 Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
31 Og han kom, tok henne ved hånden og reiste henne opp; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.
5 Og da de ble fylt med frykt og bøyde sine ansikter til jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
6 Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått! Han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham.
15 Og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod opp og tjente dem.
49 Adelsmannen sa til ham: Herre, kom ned før mitt barn dør.
37 Men de ble forskrekkede og fylt med frykt og trodde at de så en ånd.
24 De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»
39 Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, den dødes søster, sa til ham: Herre, han stinker allerede, for han har vært død i fire dager.
10 Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som sørget og gråt.
10 Og de holdt fast på dette ord mellem sig og spurte hverandre hvad det var å opstå fra de døde.
13 Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.