Lukas 7:13
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne, og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, følte han medlidenhet og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne, og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, ble han rørt av følelser for henne og sa: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
When the Lord saw her, He was moved with compassion for her and said, 'Do not weep.'
Herren så henne og fikk medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.»
Og der Herren saae hende, ynkedes han inderligen over hende og sagde til hende: Græd ikke!
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
Og da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
And when ye LORde sawe her he had compassion on her and sayde vnto her: wepe not.
And whan the LORDE sawe her, he had copassion on her, and sayde vnto her: Wepe not.
And when the Lord sawe her, he had compassion on her, and said vnto her, Weepe not.
And when the Lorde sawe her, he had compassion on her, and sayde vnto her: Weepe not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, ‹Weep not.›
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."
And the Lord having seen her, was moved with compassion towards her, and said to her, `Be not weeping;'
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had pity on her and said to her, Be not sad.
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."
When the Lord saw her, he had compassion for her and said to her,“Do not weep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dagen etter dro han til en by som heter Nain; og mange av hans disipler og en stor mengde folk gikk med ham.
12Og da han nærmet seg byporten, se, da ble en død man båret ut, den eneste sønn av sin mor, og hun var enke; og en stor mengde folk fra byen var med henne.
30Men Jesus var ennå ikke kommet inn i byen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham.
31Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.
33Da Jesus så at hun gråt og at jødene som var med henne gråt, ble han beveget i sin ånd og ble selv dypt rørt,
34og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
14Og han gikk fram og rørte ved båren, og bærerne sto stille. Og han sa: Du unge mann, jeg sier deg, stå opp!
15Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham til hans mor.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og holdt klage over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53Og de lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han drev dem alle ut, tok hennes hånd og ropte: Pike, stå opp!
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så en opprørt folkemengde som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
41Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
27Og det fulgte ham en stor mengde av folket, og kvinner, som også gråt og klaget over ham.
28Men Jesus vendte seg til dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
33Men en samaritan som reiste, kom dit hvor han var, og da han så ham, fikk han medynk med ham.
37Og se, en kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, og hun kom med en alabasterkrukke med salve.
38Og hun stilte seg bak ham ved hans føtter gråtende, begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår, og kysset hans føtter, og salvet dem med salven.
24sa han til dem: Gå bort; piken er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
25Men da folket var drevet ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
23Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»
7Da sa Jesus: La henne være! Hun har spart denne til min gravferdsdag.
44Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun har vætet mine føtter med sine tårer, og tørket dem med sitt hår.
42for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk dit, trengte folket seg omkring ham.
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra det øyeblikk.
13Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
47Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg.
13Og de løftet røsten og sa: Jesus, Mester, miskunn deg over oss!
7Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.
34Og Jesus hadde medynk med dem og rørte ved deres øyne; og straks fikk de synet, og de fulgte ham.
18Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.
49Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Uleilig ikke Mesteren.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, falt ned for ham og forklarte foran alt folket hvorfor hun hadde rørt ved ham og hvordan hun straks ble helbredet.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: 'Talita kumi!' som betyr: 'Lille pike, jeg sier deg, stå opp!'
36Men da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, fordi de var forkomne og spredte, som får uten hyrde.
6Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du? Hun, som trodde at han var gartneren, sier til ham: Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham bort.
37Og han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå, og gjør du likeså.
14Og da han steg i land, så han en stor mengde, og han ynkedes inderlig over dem, og han helbredet deres syke.
32Han så seg om for å se henne som hadde gjort dette.
23og ba ham inntrengende, og sa: 'Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.'
12Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din svakhet.