Obadja 1:13
Du skulle ikke ha kommet inn i mitt folks porter på deres dag av ødeleggelse; du skulle ikke ha sett på hans elendighet, og du skulle ikke ha strakt ut hånden mot hans rikdom.
Du skulle ikke ha kommet inn i mitt folks porter på deres dag av ødeleggelse; du skulle ikke ha sett på hans elendighet, og du skulle ikke ha strakt ut hånden mot hans rikdom.
Du skulle ikke ha gått inn gjennom porten til mitt folk den dagen ulykken rammet dem; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød den dagen ulykken rammet dem, og du skulle ikke ha lagt hånd på deres eiendom den dagen ulykken rammet dem.
Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag! Se ikke skadefro du også på hans ulykke på ulykkesdagen, og legg ikke hånd på hans eiendom på ulykkesdagen!
Kom ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag. Se heller ikke du på hans ulykke på hans ulykkes dag. Rekk ikke hånden ut etter hans eiendeler på hans ulykkes dag.
Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; du burde heller ikke ha sett på deres elendighet på deres ulykkesdag, eller ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
Du skulle ikke ha gått inn i portene til mitt folk på dagen for deres undergang; du skulle ikke ha sett på deres nød, ei heller lagt hånd på deres eiendom den dagen.
Du skulle ikke ha gått inn gjennom mitt folks port på deres undergangs dag, du skulle ikke ha sett med skadefryd på deres ulykke på deres undergangs dag; heller ikke skulle du ha strekt ut hånden mot deres eiendom på deres undergangs dag.
Gå ikke inn i mitt folks porter på deres ulykkes dag, se heller ikke på det de lider på deres ulykkes dag, og grip ikke deres rikdom på deres ulykkes dag.
Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; ja, du burde ikke ha sett på deres lidelse på deres ulykkesdag, og du burde ikke ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
Do not enter the gate of my people on the day of their disaster; do not gloat over their calamity on the day of their disaster; and do not reach out your hand to their wealth on the day of their disaster.
Du skulle ikke ha trådt inn i mitt folks port på dagen for deres ulykke; du skulle ikke ha sett deres lidelser den dagen, heller ikke lagt fingre på deres eiendom.
Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; ja, du burde ikke ha sett på deres lidelse på deres ulykkesdag, og du burde ikke ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
Du skal ikke ha gått inn gjennom mitt folks porter på deres ulykkesdag, nei, du skal ikke ha sett på hans ulykke på hans ulykkesdag, og du skal ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkesdag.
Du skulle ikke ha trengt gjennom mitt folks porter på deres ulykkes dag. Du skulle ikke ha sett ned på hans ulykke på hans ulykkes dag, og du skulle ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkes dag.
Du skulde ikke draget ind ad mit Folks Port paa dets Fordærvelses Dag, du skulde ikke have seet med Lyst, ogsaa du, paa dets Ulykke paa dets Fordærvelses Dag; og du skulde ikke have udstrakt (din Haand) til dets Gods paa dets Fordærvelses Dag.
Thou shouldest not have entered into the gate of my people in the day of their calamity; yea, thou shouldest not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid hands on their substance in the day of their calamity;
Du skulle ikke ha gått inn i mitt folks porter på deres ulykkes dag; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød på deres ulykkes dag, heller ikke lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkes dag.
You should not have entered the gate of My people in the day of their calamity; indeed, you should not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid hands on their substance in the day of their calamity.
Thou shouldest not have entered into the gate of my people in the day of their calamity; yea, thou shouldest not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid hands on their substance in the day of their calamity;
Gå ikke inn gjennom folkets port den dagen deres ulykke rammer. Ikke se med skadefryd på deres lidelse den dagen deres ulykke rammer, og ikke grip deres rikdom den dagen deres ulykke rammer.
Du skal ikke gå inn gjennom mitt folks porter på deres katastrofedag. Du skal ikke stirre skadefro på hans elendighet på ulykkens dag, eller rekke hånden ut mot hans eiendom på ulykkens dag.
Gå ikke inn i mitt folks port på deres ulykke dag; ja, se ikke på hans lidelse på deres ulykke dag, og legg ikke hånd på hans eiendeler på deres ulykke dag.
Gå ikke inn i mitt folks porter på deres dag av elendighet; se ikke på deres motgang med glede på dagen for deres elendighet, og rør ikke deres eiendeler på dagen for deres ødeleggelse.
Enter{H935} not into the gate{H8179} of my people{H5971} in the day{H3117} of their calamity;{H343} yea, look{H7200} not thou on their affliction{H7451} in the day{H3117} of their calamity,{H343} neither lay{H7971} ye hands on their substance{H2428} in the day{H3117} of their calamity.{H343}
Thou shouldest not have entered{H935}{(H8799)} into the gate{H8179} of my people{H5971} in the day{H3117} of their calamity{H343}; yea, thou shouldest not have looked{H7200}{(H8799)} on their affliction{H7451} in the day{H3117} of their calamity{H343}, nor have laid{H7971}{(H8799)} hands on their substance{H2428} in the day{H3117} of their calamity{H343};
Thou shalt nomore come in at the gates off my people, in the tyme of their decaye: thou shalt not se their mysery in the daye of their fall. Thou shalt sende out no man agaynst their hoost, in the daye of their aduersite:
Thou shouldest not haue entred into the gate of my people, in the day of their destruction, neither shouldest thou haue once looked on their affliction in the day of their destruction, nor haue layde hands on their substance in the day of their destruction.
Thou shouldest not haue entred into the gate of my people in the day of their destruction, neither shouldest thou haue once loked on their affliction in the day of their destructio, nor haue layd handes on their substaunce in the day of their destruction:
Thou shouldest not have entered into the gate of my people in the day of their calamity; yea, thou shouldest not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid [hands] on their substance in the day of their calamity;
Don't enter into the gate of my people in the day of their calamity. Don't look down on their affliction in the day of their calamity, neither seize their wealth on the day of their calamity.
Nor come into a gate of My people in a day of their calamity, Nor look, even thou, on its misfortune in a day of its calamity, Nor send forth against its force in a day of its calamity,
Enter not into the gate of my people in the day of their calamity; yea, look not thou on their affliction in the day of their calamity, neither lay ye `hands' on their substance in the day of their calamity.
Enter not into the gate of my people in the day of their calamity; yea, look not thou on their affliction in the day of their calamity, neither lay ye [hands] on their substance in the day of their calamity.
Do not go into the doors of my people on the day of their downfall; do not be looking on their trouble with pleasure on the day of their downfall, or put your hands on their goods on the day of their downfall.
Don't enter into the gate of my people in the day of their calamity. Don't look down on their affliction in the day of their calamity, neither seize their wealth on the day of their calamity.
You should not have entered the city of my people when they experienced distress. You should not have joined in gloating over their misfortune when they suffered distress. You should not have looted their wealth when they endured distress.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Den dagen du sto på avstand, mens fremmede tok hans rikdom, og inntrengere brøt seg inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som dem.
12 Du skulle ikke ha sett på din brors dag, den dagen han ble fremmed; og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns dag i ødeleggelse; du skulle ikke ha snakket nedlatende på dagen for deres nød.
14 Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å angripe hans flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt hans overlevende på nødens dag.
15 For Herrens dag er nær for alle nasjoner. Som du har handlet, skal det bli gjort mot deg; din straff skal komme tilbake på ditt eget hode.
10 Fienden har lagt hånd på alle hennes skatter; hun har sett hedninger komme inn i sin helligdom, de som du har befalt ikke skulle komme inn i din menighet.
11 Derfor, fordi dere tråkker den fattige ned og krever skatter fra ham for korn, bygger dere hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere planter vakre vingårder, men dere skal ikke få drikke vin fra dem.
12 For jeg vet at deres overtredelser er mange og at deres synder er tallrike – dere som plager den rettferdige, tar imot bestikkelser og tvinger de fattige til taushet i porten.
22 Rov ikke en fattig fordi han er fattig, og fornedre ikke de svakes sak ved byporten.
23 For Herren vil føre sak for dem og ta livet av dem som utnytter de svake.
3 Derfor sier Herren: 'Se, jeg har bestemt for å sende dom over denne slekten. En dom som de ikke vil kunne unngå, for deres stolthet vil ikke redde dem i en tid preget av synd.'
4 På den dagen vil dere synge en klagesang om dere og si: 'Vi er helt fortapt! Folket mitt har mistet sin arv. Hvordan kan vi få den tilbake? Våre felter blir delt blant svikere.'
9 Ve den som bygger sitt hus på urettferdig vinning, og hever sitt rede høyt for å redde seg fra nød!
10 Du har brakt skam over huset ditt ved å ødelegge mange folk, og dermed skadet ditt eget liv.
1 Ve til deg som raserer uten å bli rammet, og deg som sviker uten å ha blitt sviktet! Når du har fullført din ransaking, vil du selv bli ranet; når du avslutter ditt svik, vil du selv bli sviktet.
14 Herren vil komme til dom med de eldste av sitt folk og deres fyrster: 'Det er dere som har ødelagt vingården; det som er stjålet fra de fattige, er i deres hus.'
15 'Hva mener dere med å undertrykke mitt folk og knuse ansiktene til de fattige?' sier Herren, hærskarenes Gud.
2 for å frata mitt folks fattige retten, for å gjøre enker til sitt bytte og plyndre de farløse.
3 Hva vil dere gjøre på dommens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for hjelp, og hvor vil dere etterlate deres rikdom?
13 Dine øyne er rene og kan ikke tåle å se på urett; hvorfor ser du da slik på de tro på svik? Hvorfor forblir du taus når den onde fortærer en mer rettferdig enn seg selv?
7 Hos deg har de foraktet far og mor; hos deg har de illbehagelig behandlet innflyttere; hos deg har de undertrykt farløse og enker.
8 Mine helligdommer har du vanhelliget, og mine sabbater har du foraktet.
12 Hos deg har de tatt imot bestikkelser for å utgyte blod; du har tatt renter og åger, utnyttet din neste og presset ham. Meg har du glemt, sier Herren Gud.
13 Se, derfor har jeg slått hendene sammen over den urettferdige vinningen du har skaffet deg, og over blodet som er utøst midt i blant deg.
3 Dere som avviser dagen for dom og er likegyldige til det urettferdige som skjer rundt dere.
12 Ingen av jordens konger eller innbyggerne i verden ville tro at fiender kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
17 Men dine øyne og ditt hjerte er bare ute etter urettferdige vinninger, etter å utgyte uskyldig blod og etter undertrykkelse og vold.
10 Undertrykk ikke enka, den farløse, innflytteren eller den fattige; tenk ikke ut onde planer i hjertet mot hverandre.
20 Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt landet ditt og drept ditt folk. Dine ugjerninger vil aldri bli nevnt igjen.
9 Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
13 Deres rikdom skal bli til bytte, og deres hus vil bli ødelagt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem. De skal plante vingårder, men ikke drikke vinen fra dem.
6 Når en mann griper tak i sin bror i sin fars hus og sier: 'Du har en kappe! Ta ansvar som vår leder i denne krisen!'
6 Du skal ikke skjule sannheten for din fattige i en rettssak.
13 Måtte Gud dømme mellom meg og deg, og Gud hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
9 På denne dagen vil jeg også holde regnskap for alle som trår over dørstokken, dem som fyller sin herres hus med vold.
19 Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
17 Men du er fylt med dom over de onde; du ser selv realiteten i de rettferdiges dom.
21 Ung og gammel ligger på jorden, de små gatene. Mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du har drept dem i din vredes dag, du har slaktet uten nåde. Sela.
29 Folk i landet har utført vold og ran, undertrykt de fattige og trengende, og gjort innflyttere urettferdig uten rett.
10 Gå opp til vinrankene deres og ødelegg, men la dem ikke bli helt utslettet. Skjær ned grenene deres, for de tilhører ikke Herren.
11 Gå videre, du som bor i Shafir, naken og til skamme. Den som bor i Saanan, tør ikke gå ut. Klagerop fra Bet-Etsel vil hindre dere i å bli stående.
18 Dine veier og gjerninger har brakt dette over deg. Dette er din ondskap. Hvor bittert det er, det blir dypt i ditt hjerte.
19 Så sa Herren til meg: Gå og stå i folkets port, hvor Judas konger går inn og ut, og i alle Jerusalems porter.
5 For slik sier Herren: Du skal ikke gå inn i et hus der det holdes sorg, og du skal ikke gå for å gråte eller sørge over dem. For jeg har fjernet min fred fra dette folket, sier Herren, og også min miskunnhet og barmhjertighet.
10 Flytt ikke det gamle grense-merket, og trå ikke inn i områder som tilhører de farløse.
13 Men dere har pløyd ondskap og høstet urettferdighet; dere har spist fruktene av løgn, fordi dere stoler blindt på egne veier og deres mange krigere.
11 Ulykke skal komme over deg; du skal ikke forstå hva som skjer i begynnelsen; en katastrofal ødeleggelse skal overvinne deg, som du ikke kan unnslippe; ødeleggelse skal komme brått, uten at du er forberedt.
18 For Herren vil se det og mislike det; han vil snu sin vrede bort fra ham.
10 Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
6 For du utnytter brødrene dine og tar klærne fra dem som er nakne.