Salmenes bok 39:6
Se, du har gjort mine dager korte; mitt liv er ingenting foran deg. Hver menneskeflukt er som en åndedrag, i løpet av livet.
Se, du har gjort mine dager korte; mitt liv er ingenting foran deg. Hver menneskeflukt er som en åndedrag, i løpet av livet.
Sannelig, hvert menneske vandrer som et skyggebilde; sannelig, de uroer seg forgjeves. Han hoper opp rikdom, og vet ikke hvem som skal få dem.
Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
Sannelig, hvert menneske vandrer som i et skinnbilde: Sannelig, de uroliger seg forgjeves; de samler opp rikdom og vet ikke hvem som skal få dem.
Sannelig, hver mann vandrer omkring som i tomhet; de blir virkelig urolige uten grunn: han samler rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Se, du har gjort dagene mine kortere enn en håndsbredd, og min levetid er som intet for deg. Ja, hvert menneske er kun forgjengelighet, uansett hvor fast han står. Sela.
Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd, og mitt liv er som ingenting for deg. Ja, hver mann er bare en skygge, selah.
Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Behold, You have made my days a few handbreadths, and my lifetime is as nothing before You. Surely, every man is but a breath. Selah.
Sannelig, enhver mann fremstår tom, og han er rastløs for ingenting; han samler rikdom, uten å vite hvem som skal ta den.
Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Se, mine dager har du gjort lik noen håndsbredder, og min livslengde er som ingenting for deg. Bare tomhet er enhver mann som står fast, Sela.
Se, mine dager er som håndbreddene dine, og hele min levetid er som ingenting for ditt åsyn. Bare som en vindpust er hver menneske som står opp. Sela.
See, du haver sat mine Dage som en Haandbred, og min Livstid er som Intet for dig; visseligen, hvert Menneske er idel Forfængelighed, (hvor fast han end) staaer. Sela.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.
Sannelig, hver mann vandrer i tomhet; sannelig, de uroes forgjeves. Han samler rikdom, og vet ikke hvem som skal ta dem.
Surely every man walks in a vain show: surely they are troubled in vain: he heaps up riches, and does not know who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.
"Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. Sannelig, de strever forgjeves. Han samler opp, og vet ikke hvem som skal få samlet.
Bare som et bilde vandrer man omkring, bare forgjeves er man urolig, man samler seg gods og vet ikke hvem som skal samle det.
Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. De forstyrrer seg forgjeves; han samler rikdom, og vet ikke hvem som skal ha den.
Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge; de strever forgjeves: han samler rikdom og vet ikke hvem som får den.
[Surely every man]{H376} [walketh]{H1980} [in a vain show;]{H6754} [Surely they are disquieted]{H1993} [in vain:]{H1892} [He heapeth up]{H6651} [riches], and knoweth{H3045} not who shall gather{H622} them.
Surely every man{H376} walketh{H1980}{(H8691)} in a vain shew{H6754}: surely they are disquieted{H1993}{H8799)} in vain{H1892}: he heapeth up{H6651}{H8799)} riches, and knoweth{H3045}{H8799)} not who shall gather{H622}{H8802)} them.
Beholde, thou hast made my dayes a spanne longe, and my life is as it were nothinge before the. O how vayne are all men lyuynge?
Doubtlesse man walketh in a shadowe, and disquieteth himselfe in vaine: he heapeth vp riches, and cannot tell who shall gather them.
Truely man walketh in a vayne shadowe, truely he and all his do disquiet them selues in vayne: he heapeth vp riches, & can not tel who shal vse them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up [riches], and knoweth not who shall gather them.
"Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn't know who shall gather.
Only, in an image doth each walk habitually, Only, `in' vain, they are disquieted, He heapeth up and knoweth not who gathereth them.
Surely every man walketh in a vain show; Surely they are disquieted in vain: He heapeth up `riches', and knoweth not who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain show; Surely they are disquieted in vain: He heapeth up [riches], and knoweth not who shall gather them.
Truly, every man goes on his way like an image; he is troubled for no purpose: he makes a great store of wealth, and has no knowledge of who will get it.
"Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn't know who shall gather.
Surely people go through life as mere ghosts. Surely they accumulate worthless wealth without knowing who will eventually haul it away.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i et liv preget av meningsløshet? Hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
5 Herre, la meg få vite min ende og hvor mange mine dager er, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.
4 Mennesket er som en vindpust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
1 Jeg har sett en umulig å forstå ondskap under solen som rammer mange mennesker.
2 Det er en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, slik at han ikke mangler noe han ønsker. Likevel gir ikke Gud ham muligheten til å nyte det; en annen nyter hans rikdom. Dette er meningsløst og en tung byrde.
9 Sett alltid deres lit til ham, dere folk; utøs deres hjerte for ham! Gud er vår trygghet. Sela.
10 Bare et pust er menneskene, menneskenes barn; deres løgner er svake. På vektskålen stiger de, de er alle lettere enn tomhet.
7 Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
8 Hva har den vise som er bedre enn dåren? Hva kan den fattige som forstår livets verdi få ut av å konfrontere livets realiteter?
9 Bedre er det å se med øynene enn å lengte etter noe som aldri kan oppnås; også dette er meningsløst og en jakt på det uoppnåelige.
11 Rikdom oppnådd uten rettferdighet vil avta, men den som samler med omtanke vil blomstre.
16 Det er ingen ende på menneskene som har levd før dem. Likevel gleder ikke etterkommerne seg over ham. Sannelig, også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
21 For det finnes en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men han etterlater det til en annen som ikke har jobbet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22 Hva får mennesket ut av sitt strev og hjerteangst som det arbeider så hardt med under solen?
23 For alle dager er smertefulle, og hans arbeid er fylt med bekymringer; selv om natten får han ikke hvile. Også dette er tomhet.
6 Hvorfor skulle jeg frykte i vanskelige dager når mine fiender omringer meg?
8 Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
8 Det finnes én som lever helt alene, uten sønn eller bror, og likevel tar slitet aldri slutt. Øynene hans blir heller ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg for, og nekter meg selv glede?' Også dette er meningsløst og en vanskelig gåte.
19 Og hvem vet om han vil være vis eller uforstandig? Likevel vil han ha kontroll over alt arbeidet som jeg har gjort og anvendt min visdom på under solen. Også dette er tomhet.
14 Som han kom naken fra sin mor, skal han vende tilbake uten noe. Han kan ikke ta noe av sitt arbeid med seg.
15 Dette er også en alvorlig ulykke: Akkurat som han kom, vil han gå bort. Hva nytte har han av å arbeide bare for vinden?
16 Han lever sine dager i mørket, fylt med sorg, sykdom og harme.
2 "Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
3 Hva gagner et menneske av alt sitt arbeid under solen?
11 Men når jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på strevet det krevde, se, alt var tomhet og et jag etter vind. Det var ingen varig gevinst under solen.
7 Noen later som om de er rike, men har ingenting; andre har lite, men er store i sitt indre.
7 Ja, mennesket er som en skygge; livet er som en åndedrag; de samler rikdom, men vet ikke hvem som skal få den.
10 Når eiendommene øker, øker også forbrukerne. Hva nytte har eieren av dem, annet enn å se dem med egne øyne?
11 Den som jobber hardt, sover godt, uansett om han spiser lite eller mye, men de rikes overflod lar dem ikke hvile.
29 Se, de er alle tomme; deres gjerninger er intet; deres støpte bilder er vind og tomhet.
26 For til mannen som er god i Guds øyne, har Gud gitt visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han mulighet til å samle for deretter å gi det til den gode foran Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
19 Den rike legger seg ned, men han blir ikke samlet; når han åpner øynene, er han borte.
14 Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er meningsløst og et jag etter vind.
8 Om en mann lever mange år, la ham glede seg over dem alle; men han må huske at mørke dager vil komme. Alt er forgjeves.
4 Deretter så jeg alt arbeidet og all dyktigheten innenfor arbeidet, og jeg så at det ofte er misunnelse mellom naboer. Også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
4 For det ender i meningsløsheten og forsvinner i mørket; hans navn vil bli skjult der.
11 Fjern din straff fra meg, for jeg lider av din hånd.
7 Men Gud vil ødelegge deg for alltid; han vil knuse deg og fjerne deg fra ditt telt, og dra opp roten din fra de levendes land. Sela.
4 Legg ikke all din kraft i å bli rik; la klokskapen vise deg veien.
7 For ingen vet hva som kommer til å skje, og hvem kan forstå hva som vil skje?
11 Som en rapphøne som ruger på egg hun ikke har lagt, slik er den som oppnår rikdommer uten rettferdighet. Midt i sine dager skal han forlate dem, og til slutt bli en hån.
47 Hvor lenge, Herre, vil du skjule deg for alltid? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
22 Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?
19 Vil rop om hjelp være til nytte i nødens tid, eller vil du redde deg selv med dine egne krefter?
6 Skal ikke alle disse lage en hånende sang om ham, en spottende vise og si: Ve den som tar det som ikke tilhører ham - hvor lenge? - og som påfører seg lån etter lån!
9 Hva er gevinsten av all menneskelig anstrengelse?
17 Jeg hatet livet, fordi det arbeidet som ble gjort under solen, var avskyelig for meg. Alt er tomhet og et jag etter vind.
31 La ham ikke stole på tomhet og la seg lure; det han vil høste, er virkelig ingenting.
17 Så jeg så hele Guds gjerning, at mennesket kan ikke forstå det arbeidet som skjer under solen. For uansett hvor mye folk prøver å søke det, vil de ikke finne det. Selv om de vise ofte prøver å forstå, vil de ikke oppdage det.