Den som akter på dagen, akter på den for Herren; og den som ikke akter på dagen, han akter ikke på den for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, han spiser for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag i ære, gjør det for Herren; den som ikke gjør det, gjør det også for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som lar være å spise, lar være for Herren og takker Gud.
Den som legger vekt på en dag, gjør det for Herren; og den som ikke legger vekt på en dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke holder den, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og han takker Gud.
Den som ærer dagen, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, ærer den ikke for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren og takker Gud.
Den som tenker på dagen, tenker på Herren; den som ikke tenker på dagen, tenker ikke på Herren. Den som spiser, spiser for Herren og takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og takker Gud.
Den som ærer dagen, gjør det for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det heller ikke for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og gir Gud takk; og den som ikke spiser, gjør det ikke for Herren og gir også Gud takk.
Den som bryr seg om dagen, gjør det for Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det og for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud, og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
Den som holder en dag i akt, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren og gir Gud takk. Den som ikke spiser, lar være for Herrens skyld og gir Gud takk.
Den som anser en dag som hellig, gjør det for Herrens skyld, og den som ikke gjør det, forholder seg ikke til Herren. Den som spiser, spiser for Herrens skyld, for han takker Gud, og den som ikke spiser, spiser heller ikke for Herrens skyld, men takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som legger vekt på en viss dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og takker Gud.
Whoever regards one day as special does so to the Lord. Whoever eats does so to the Lord, for they give thanks to God; and whoever abstains does so to the Lord and gives thanks to God.
Den som tenker på en bestemt dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og han takker Gud.
Hvo, som gjør sig Mening om Dagen, mener det for Herren; og hvo, som ikke gjør sig Mening om Dagen, han gjør det ogsaa for Herren. Hvo, som æder, gjør det for Herren, thi han takker Gud; og hvo, som ikke æder, gjør det ogsaa for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som ærer en dag, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og takker Gud. Den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
He who regards the day, regards it to the Lord; and he who does not regard the day, to the Lord he does not regard it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks; and he who does not eat, to the Lord he does not eat, and gives God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som holder en dag i akt, holder den til Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det til Herren. Den som spiser, spiser til Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det til Herren og takker Gud.
Den som respekterer en dag, gjør det for Herren, og den som ikke respekterer dagen, gjør det også for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder dagen høyt, gjør det for Herren, og den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, avstår for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag høyt, gjør det for Herren; og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that observeth one daye more then another doth it for ye LORdes pleasure. And he that observeth not one daye moare then another doeth it to please ye LORde also. He that eateth doth it to please the LORde for he geveth god thankes.
He that putteth difference in the daye, doth it vnto the LORDE: & he that putteth no differece in the daye, doth it vnto ye LORDE also. He yt eateth, eateth vnto the LORDE, for he geueth God thakes:
He that obserueth the day, obserueth it to the Lord: and he that obserueth not the day, obserueth it not to the Lorde. He that eateth, eateth to the Lord: for he giueth God thankes: and he that eateth not, eateth not to the Lord, and giueth God thankes.
He that esteemeth the day, esteemeth it vnto ye Lorde: And he that esteemeth not the day to the Lorde, he doeth not esteeme it. He that eateth, eateth to the Lorde, for he geueth God thankes: And he that eateth not, eateth not to the Lorde, and geueth God thankes.
He that regardeth the day, regardeth [it] unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard [it]. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
He who is regarding the day, to the Lord he doth regard `it', and he who is not regarding the day, to the Lord he doth not regard `it'. He who is eating, to the Lord he doth eat, for he doth give thanks to God; and he who is not eating, to the Lord he doth not eat, and doth give thanks to God.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who keeps the day, keeps it to the Lord; and he who takes food, takes it as to the Lord, for he gives praise to God; and he who does not take food, to the Lord he takes it not, and gives praise to God.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
The one who observes the day does it for the Lord. The one who eats, eats for the Lord because he gives thanks to God, and the one who abstains from eating abstains for the Lord, and he gives thanks to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Den svake i troen må dere ta hånd om uten å gjøre diskusjoner til domsspørsmål.
2Den ene tror at han kan spise alt, den som er svak, spiser bare grønnsaker.
3Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
4Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For sin egen herre står eller faller han. Og han skal stå, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
5Den ene vurderer en dag fremfor en annen, den andre anser alle dager som like; enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
7For ingen av oss lever for seg selv og ingen dør for seg selv.
8For om vi lever, så lever vi for Herren; og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.
16La da ingen dømme dere for mat eller drikke, eller med hensyn til høytid eller nymåne eller sabbater;
7Men ikke alle har denne kunnskapen: for noen med samvittighet av avguden inntil denne time, spiser det som blir ofret til en avgud; og deres svake samvittighet blir besudlet.
8Men mat anbefaler oss ikke til Gud: for verken om vi spiser, er vi bedre; eller om vi ikke spiser, er vi verre.
25Alt som selges på torget, spis uten å spørre for samvittighets skyld.
26For jorden er Herrens og alt dens fylde.
27Hvis noen av dem som ikke tror, innbyr dere, og dere har lyst til å gå, spis alt som settes fram for dere uten å spørre for samvittighets skyld.
28Men hvis noen sier til dere: Dette er offerkjøtt, da spis det ikke for hans skyld som viste det, og for samvittigheten skyld. For jorden er Herrens, og alt dens fylde.
29Samvittigheten, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annen manns samvittighet?
30Hvis jeg tar del med takknemlighet, hvorfor blir jeg lastet for det som jeg takker for?
31Enten dere altså spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære.
12Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
13La oss derfor ikke dømme hverandre lenger. Bedøm heller dette, at ingen skal legge en snublestein eller en anstøt for sin bror.
14Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv; men for den som synes noe er urent, for ham er det urent.
15Men dersom din bror bliver bedrøvet over din mat, så vandrer du ikke mer i kjærlighet. Gjør ikke med din mat din bror til intet, for hvem Kristus døde for.
16La derfor ikke det gode dere har, bli talt ondt om:
17For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.
18Den som således tjener Kristus, er velbehagelig for Gud og prøvd for mennesker.
19La oss derfor jage etter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse.
20Bryt ikke ned Guds verk for matens skyld. Alt er vel rent; men det er ondt for det menneske som eter med anstøt.
21Det er godt å ikke ete kjøtt, ikke heller drikke vin, ikke heller noe annet hvorover din bror snubler eller blir forarget eller blir svak.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han tilater.
23Men den som tviler, er fordømt dersom han eter, fordi han ikke eter av tro; alt som ikke er av tro, er synd.
3De forbyr folk å gifte seg og byr dem å avholde seg fra visse retter, som Gud har skapt til å mottas med takksigelse av dem som tror og som kjenner sannheten.
4For alt det Gud har skapt, er godt, og intet er forkastelig når det mottas med takksigelse;
29For den som spiser og drikker uverdig, spiser og drikker fordømmelse over seg selv, uten å skjelne Herrens legeme.
12Alt er meg tillatt, men ikke alt er til det beste: alt er meg tillatt, men jeg vil ikke la noe få makt over meg.
13Mat er for magen, og magen for mat: men Gud skal tilintetgjøre både den og dem. Men kroppen er ikke for utukt, men for Herren; og Herren for kroppen.
17Og alt det dere gjør i ord eller gjerning, gjør alt i Herrens Jesu navn, idet dere takker Gud Faderen ved ham.
34Og hvis noen er sulten, la ham spise hjemme; så dere ikke kommer sammen til fordømmelse. Og de øvrige ting vil jeg ordne når jeg kommer.
13Derfor, om mat får min bror til å snuble, vil jeg aldri spise kjøtt, så jeg ikke får min bror til å snuble.
7Gjør tjeneste med velvilje, som for Herren og ikke for mennesker.
8For dere vet at enhver som gjør noe godt, vil få lønn av Herren, enten han er trell eller fri.
17For du gjør vel i å gi takk, men den andre blir ikke oppbygget.
4Når det gjelder å spise de ting som er ofret til avguder, så vet vi at en avgud er ingenting i verden, og at det er ingen annen Gud enn én.
21For ved måltidet tar hver av dere sin egen mat først: og en er sulten, og en annen er full.
10For om noen ser deg som har kunnskap, sitte til bords i avgudens tempel, skal ikke samvittigheten til den som er svak bli oppmuntret til å spise ting som ofres til avguder;
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal jo alle fremstilles for Kristi domstol.