Rut 4:7

GT, oversatt fra Hebraisk

Tidligere i Israel, for å bekrefte en transaksjon ved gjenløsning eller bytte, tok man av seg en sandal og ga den til den andre parten. Dette bekreftet avtalen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved overdragelser, for å stadfeste en avtale: En mann tok av seg skoen og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Tidligere var dette skikken i Israel når det gjaldt løsing og overdragelse for å stadfeste en sak: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre. Slik ble saken stadfestet i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved bytte, for å stadfeste enhver sak: En mann dro av seg sandalen og ga den til sin neste. Dette var stadfestelsen i Israel.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Tidligere i Israel var det slik at ved innløsning og bytte for å bekrefte enhver sak, trakk en mann av seg sin sko og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk King James

    Dette var skikken i gamle dager i Israel angående eiendom; for å bekrefte dette, tok en mann av seg sandalene og ga dem til sin nabo.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    På den tiden var det slik i Israel at for å sikre en transaksjon om innløsning eller bytte, tok en person av seg skoen og ga den til den andre. Dette var en måte å bevitne en avtale på i Israel.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    I tidligere tider i Israel, vedrørende innløsning og bytte, for å stadfeste en sak, dro en mann av sin sko og gav den til den andre parten. Dette var måten å stadfeste noe i Israel.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • o3-mini KJV Norsk

    Dette var slik man før i tiden i Israel gjorde med innløsning og bytte for å bekrefte alt; en mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo, og det var et vitnesbyrd i Israel.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Tidligere i Israel, når man skulle stadfeste en innløsning eller byttehandel, tok mannen av seg sandalen og ga den til den andre. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Now in earlier times in Israel, to finalize a transaction concerning redemption or transfer of property, one party would take off their sandal and give it to the other. This was the method of legalizing transactions in Israel.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Tidligere fulgte man i Israel denne skikken ved innløsning og byttehandel for å stadfeste avtaler: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre; slik var vitnesbyrdet i Israel.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og dette var fordum (Sædvane) i Israel ved Løsning og ved Skiften til at stadfæste al Handel, at En drog sin Sko af og gav sin Næste; og dette var et Vidnesbyrd i Israel.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Now this was the manner in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave it to his neighbour: and this was a testimony in Israel.

  • KJV 1769 norsk

    Dette var skikken i tidligere tider i Israel angående innløsning og utveksling for å bekrefte alle ting: en mann dro av seg skoen og ga den til sin neste, og dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • KJV1611 – Modern English

    Now this was the custom in former times in Israel concerning redemption and exchange: to confirm a transaction, a man took off his sandal and gave it to the other party; this was the manner of attestation in Israel.

  • King James Version 1611 (Original)

    Now this was the manner in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave it to his neighbour: and this was a testimony in Israel.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Dette var sedvanen tidligere i Israel vedrørende innløsning og bytte for å bekrefte alle saker: En mann dro av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var bekreftelsen i Israel.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og dette var tidligere i Israel skikken om innløsning og ved bytteavtaler, for å stadfeste alt: En mann trakk av seg sandalen og ga den til sin neste, og dette var vitnesbyrdet i Israel.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Dette var sedvane i Israel i tidligere tider vedrørende innløsning og utveksling for å stadfeste alle saker: en mann trakk av seg skoen og ga den til sin nabo; dette var bevisformen i Israel.

  • Norsk oversettelse av BBE

    I tidligere tider var dette skikken i Israel når eiendom ble overtatt av en nær slektning, eller når det var eierskifte. For å bekrefte avtalen tok den ene mannen av seg skoen og ga den til den andre; og dette var et vitne i Israel.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Now this was [the custom] in former time{H6440} in Israel{H3478} concerning redeeming{H1353} and concerning exchanging,{H8545} to confirm{H6965} all things:{H1697} a man{H376} drew off{H8025} his shoe,{H5275} and gave{H5414} it to his neighbor;{H7453} and this was the [manner of] attestation{H8584} in Israel.{H3478}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Now this was the manner in former time{H6440} in Israel{H3478} concerning redeeming{H1353} and concerning changing{H8545}, for to confirm{H6965}{(H8763)} all things{H1697}; a man{H376} plucked off{H8025}{(H8804)} his shoe{H5275}, and gave{H5414}{(H8804)} it to his neighbour{H7453}: and this was a testimony{H8584} in Israel{H3478}.

  • Coverdale Bible (1535)

    But this was an olde custome in Israel concernynge the redemynge & chauginge, yt all matters mighte be stable, the one put of his shue, & gaue it vnto ye other: yt was the testimony in Israel.

  • Geneva Bible (1560)

    Now this was the maner beforetime in Israel, concerning redeeming and changing, for to stablish all things: a man did plucke off his shooe, and gaue it his neighbour, and this was a sure witnes in Israel.

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe this was the maner of olde time in Israel concerning redeeming & chaunging, for to stablishe al thing: that a man must plucke of his shoe, & geue it his neyghbour: And this was a sure witnesse in Israel.

  • Authorized King James Version (1611)

    Now this [was the manner] in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave [it] to his neighbour: and this [was] a testimony in Israel.

  • Webster's Bible (1833)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And this `is' formerly in Israel for redemption and for changing, to establish anything: a man hath drawn off his sandal, and given `it' to his neighbour, and this `is' the testimony in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was `the custom' in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the `manner of' attestation in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Bible in Basic English (1941)

    Now, in earlier times this was the way in Israel when property was taken over by a near relation, or when there was a change of owner. To make the exchange certain one man took off his shoe and gave it to the other; and this was a witness in Israel.

  • World English Bible (2000)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man took off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [way of] attestation in Israel.

  • NET Bible® (New English Translation)

    (Now this used to be the customary way to finalize a transaction involving redemption in Israel: A man would remove his sandal and give it to the other party. This was a legally binding act in Israel.)

Henviste vers

  • 5 Mos 25:7-9 : 7 Men hvis mannen ikke ønsker å gifte seg med sin svigerinne, skal hun gå til de eldste i byporten og si: 'Min svoger vil ikke ta ansvar i Israel. Han ønsker ikke å ta meg til kone.' 8 De eldste i hans by skal kalle ham inn og tale med ham. Hvis han forblir bestemmt og sier: 'Jeg ønsker ikke å gifte meg med henne,' 9 skal hans svigerinne trå frem for de eldste, ta av seg skoen hans og spytte ham i ansiktet. Hun skal si: 'Slik skal det gå med den mann som ikke vil bygge opp sin brors hus.' 10 Og i Israel vil hans navn bli kalt 'huset til ham som fikk sin sko tatt av.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    8 Så sa gjenløseren til Boas: 'Kjøp det du!' Og han tok av seg sandalen.

    9 Da sa Boas til de eldste og hele folkemengden: 'Dere er vitner i dag på at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, Kiljon og Mahlon i Noomis navn.'

    10 Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt som kone for å bevare den dødes navn i hans eiendom. Slik skal ikke den dødes navn bli utslettet fra hans brødre eller fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'

  • Rut 4:1-6
    6 vers
    76%

    1 Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom gjenløseren, som Boas hadde nevnt, forbi. Boas sa: 'Kom hit og sett deg ned, du som er kjent som Ploni Almoni.' Han kom og satte seg.

    2 Boas tok med seg ti menn blant eldste i byen og sa til dem: 'Sett dere her.' Og de satte seg.

    3 Deretter sa han til gjenløseren: 'Den delen av marken som tilhørte vår bror Elimelek, er til salgs fra Noomi, som har kommet tilbake fra Moab.'

    4 Og jeg vil gjøre deg oppmerksom på dette: 'Kjøp det i nærvær av dem som sitter her og byens eldste. Hvis du vil løse det, så gjør det. Hvis ikke, gi meg beskjed, for ingen annen kan løse det enn deg, og jeg kommer etter deg.' Gjenløseren svarte: 'Jeg vil løse det.'

    5 Da sa Boas: 'Når du kjøper marken fra Noomi, må du også kjøpe Rut, moabittkvinnen, enken etter den avdøde, for å bevare hans navn i eiendommen.'

    6 Gjenløseren sa: 'Jeg kan ikke løse det for meg selv, for da vil jeg skade min egen arv. Du kan løse det, for jeg kan ikke gjøre det.'

  • 74%

    7 Men hvis mannen ikke ønsker å gifte seg med sin svigerinne, skal hun gå til de eldste i byporten og si: 'Min svoger vil ikke ta ansvar i Israel. Han ønsker ikke å ta meg til kone.'

    8 De eldste i hans by skal kalle ham inn og tale med ham. Hvis han forblir bestemmt og sier: 'Jeg ønsker ikke å gifte meg med henne,'

    9 skal hans svigerinne trå frem for de eldste, ta av seg skoen hans og spytte ham i ansiktet. Hun skal si: 'Slik skal det gå med den mann som ikke vil bygge opp sin brors hus.'

    10 Og i Israel vil hans navn bli kalt 'huset til ham som fikk sin sko tatt av.'

    11 Hvis to menn slåss, og konen til den ene nærmer seg for å redde sin mann fra angriperen, og hun strekker ut hånden og griper tak i hans intime områder,

  • 66%

    12 Det er sant at jeg er din gjenløser, men det er en annen som er nærmere beslektet enn jeg.

    13 Bli her i natt, og om morgenen, hvis han vil løse deg ut, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg ut, så vil jeg løse deg ut, så sant Herren lever. Ligg her til det blir morgen."

    14 Hun lå ved føttene hans til morgen, men reiste seg før det ble lyst nok til å kjenne hverandre igjen. For han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen."

  • 6 Så sier Herren: På grunn av tre overtredelser av Israel, ja, på grunn av fire, vil jeg ikke tilbakekalle min dom. Fordi de selger den uskyldige for penger og den fattige for et par sandaler.

  • 66%

    24 Dere må gi mulighet for innløsning av land i hele deres eiendom.

    25 Hvis din bror blir fattig og selger en del av sin eiendom, skal hans nærmeste slektning komme og løse inn det som broren hans har solgt.

    26 Hvis noen ikke har en løser, men får tilstrekkelig midler til å løse det selv,

    27 skal han regne årene som har gått siden salget, og gi tilbake det overskytende beløpet til den som han solgte det til. Så kan han vende tilbake til sin eiendom.

  • Rut 3:7-9
    3 vers
    66%

    7 Boaz spiste og drakk, og etter å ha fått godt humør, la han seg ved kanten av kornhaugen. Ruth kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.

    8 Midt på natten ble mannen urolig og snudde seg. Da så han en kvinne som lå ved føttene hans.

    9 Han spurte: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre dækslet over min tjenestekvinne, for du er min gjenløser."

  • 1 Naomi hadde en nær slektning på sin avdøde manns side, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie. Hans navn var Boas.

  • 2 Den gangen talte Herren gjennom Jesaja, sønn av Amos, og sa: 'Gå og løs sekken fra livet ditt og ta av sandalen fra føttene dine.' Jesaja gjorde som Herren ba om, og han gikk helt uten klær og barfot.

  • 6 For å kjøpe de fattige for penger og de trengende for et par sandaler, og selge det som er blitt til overs etter innhøstingen.

  • Rut 3:2-3
    2 vers
    65%

    2 Er ikke Boaz, vår slektning, som du har vært sammen med hans unge kvinnelige arbeidere, nå på vei for å trøske byggkornet sitt i natt?

    3 Vask deg derfor, smør deg med olje, ta på deg fine klær og dra ned til treskeplassen. Men ikke vis deg for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.

  • 15 Og Herrens hærfører sa til Josva: 'Ta skoa av dine føtter, for stedet du står på er hellig.' Og Josva gjorde det.

  • 13 Du skal tilbakegi pantegjenstanden til ham når solen går ned, så han kan ligge i sitt eget klesplagg og velsigne deg. Og det skal bli rettferdighet for deg i Herrens, din Guds, åsyn.

  • 13 Ta hans kappa, for han har stilt sikkerhet for en utenforstående, og ta pant fra ham for en fremmed kvinne.

  • 5 Boas spurte sin tjenestegutt, som var satt over høstfolkene: 'Hvem er denne unge kvinnen som samler aks her?'

  • 11 Boas svarte henne: 'Alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, er blitt fortalt meg, hvordan du forlot din far og mor og ditt hjemland og dro til et folk som du ikke kjente.'

  • 5 Hvis brødre bor sammen, og en av dem dør uten å etterlate seg barn, skal enken ikke gifte seg med en fremmed. Hennes svoger skal ta henne til ekte og oppfylle sin forpliktelse til å ivareta sin brors navn.

  • 14 Kvinnene sa til Noomi: 'Lovet være Herren, som ikke har latt deg mangle en gjenløser i dag! Måtte hans navn bli kjent i Israel!'

  • 11 Men hvis dyret virkelig er stjålet fra ham, må han betale til eieren.

  • 11 Så tok jeg kjøpekontrakten, både den forseglede kjøpekontrakten som inneholdt forskriftene og den åpne.

  • 26 Det er hans eneste plagg, hans dekke for kroppen. I hva skal han ellers sove? Og hvis han roper til meg, vil jeg høre, for jeg er nådig.

  • 11 Hvis hans far ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans nærmeste slektning i familien, så han kan ta eiendom. Dette skal være en lovbestemmelse for Israels barn, slik Herren har befalt Moses.’»

  • 16 Ta kappen fra han som har stilt sikkerhet for en fremmed; hold ham ansvarlig for gjelden.

  • 5 De tok på seg omsydde og lappede klær og sko og hadde med seg tørt og smuldret brød.

  • 4 De svarte: «Du har ikke presset oss, undertrykt oss eller tatt noe fra noen.»

  • 1 På den dagen skal sju kvinner ta fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss kun få bære ditt navn; fjern vår skam.'

  • 15 Da skal faren og moren til den unge kvinnen ta bevisene på hennes jomfrudom og legge dem frem for de eldste i byporten.

  • 9 Hvis han gir henne til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.

  • 2 Og dette er regelen for sabbatsåret: Enhver som har gitt lån til sin neste, skal ettergi lånet; han skal ikke kreve tilbake fra sin neste eller sin bror, for det er forkynt frihet for Herren.

  • 49 Enten han selges av sin onkel eller hans onkelens sønn, kan han bli løst, eller en slektning i hans familie kan løse ham. Eller hvis han klarer å skaffe nødvendige midler, kan han selv kjøpe sin frihet.

  • 17 Og se, han har anklaget henne for usømmelig oppførsel, og han har sagt at han ikke fant tegn på jomfrudom hos min datter, men her er bevisene på min datters jomfrudom.