Høysangen 5:7
Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg. De slo meg og såret meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg, og det smerte meg å være uten ham.
Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg. De slo meg og såret meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg, og det smerte meg å være uten ham.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktmennene som patruljerer i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne av murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg; de slo meg, de såret meg. Vekterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de skadet meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktene som gikk rundt i byen fant meg, de angrep meg, de såret meg; vokterne i bymurene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg. Vekterne på murene tok sløret fra meg.
Vokterne som går rundt i byen møtte meg, de slo meg, de skadet meg. Vokterne på murene tok min kappe fra meg.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg; de slo meg og gjorde meg såre, og murvokterne tok mitt slør fra meg.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
The watchmen who go about the city found me; they struck me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg og såret meg; vokterne av murene tok kappen fra meg.
Vægterne, de, som gaae omkring i Staden, fandt mig, de sloge mig, de saarede mig; Vægterne paa Murene toge mit Slør fra mig.
The watchmen that went about the city found me, they smote me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
The watchmen that went about the city found me, they struck me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
The watchmen that went about the city found me, they smote me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vaktene som går rundt i byen fant meg. De slo meg. De skadet meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg.
Vaktene som går rundt i byen fant meg, de slo meg og såret meg, vokterne av murene rev sløret mitt av meg.
Vaktmennene som går omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; Murvaktene tok mantelen min fra meg.
Vekterne som går rundt i byen overmannet meg; de slo meg og såret meg; vekterne på murene tok sløret mitt fra meg.
The watchmen{H8104} that go about{H5437} the city{H5892} found{H4672} me, They smote{H5221} me, they wounded{H6481} me; The keepers{H8104} of the walls{H2346} took away{H5375} my mantle{H7289} from me.
The watchmen{H8104}{(H8802)} that went about{H5437}{(H8802)} the city{H5892} found{H4672}{(H8804)} me, they smote{H5221}{(H8689)} me, they wounded{H6481}{(H8804)} me; the keepers{H8104}{(H8802)} of the walls{H2346} took away{H5375}{(H8804)} my veil{H7289} from me.
So the watchmen that wente aboute the cite, foude me, smote me, and wounded me: Yee they that kepte the walles, toke awaye my garmet fro me.
The watchmen that went about the citie, founde me: they smote me and wounded me: the watchmen of the walles tooke away my vaile from me.
So the watchmen that went about the citie, founde me, smote me, and wounded me: yea they that kept the walles toke away my kerchaffe from me.
The watchmen that went about the city found me, they smote me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
The watchmen who go about the city found me. They beat me. They bruised me. The keepers of the walls took my cloak away from me.
The watchmen who go round about the city, Found me, smote me, wounded me, Keepers of the walls lifted up my veil from off me.
The watchmen that go about the city found me, They smote me, they wounded me; The keepers of the walls took away my mantle from me.
The watchmen that go about the city found me, They smote me, they wounded me; The keepers of the walls took away my mantle from me.
The keepers who go about the town overtook me; they gave me blows and wounds; the keepers of the walls took away my veil from me.
The watchmen who go about the city found me. They beat me. They bruised me. The keepers of the walls took my cloak away from me.
The watchmen found me as they made their rounds in the city. They beat me, they bruised me; they took away my cloak, those watchmen on the walls!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 På min leiet mot natten søkte jeg min elskede; jeg lette etter henne, men fant henne ikke.
2 Jeg vil stå opp nå og gå rundt i byen, i gatene og på torgene; jeg må lete etter min elskede.
3 Vekterne som patruljerer byen, fant meg. 'Har dere sett min elskede?' spurte jeg.
4 Nesten før jeg hadde gått videre fra dem, fant jeg min elskede. Jeg grep henne, og slapp henne ikke før jeg førte henne inn i huset til min mor, i rommet hvor jeg ble født.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazeller og markens hjorter: Ikke vekke kjærligheten, ikke dra den opp før den selv ønsker det.
6 Hvem er det som stiger opp fra ørkenen, som en røykfylt røkelse, med myrra og røkelse og alle slags duftstoffer?
1 Drikk og bli beruset av kjærlighet, mine kjære venner.
2 Hør! Min elskede banker på. 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min skjønne! Håret mitt er fuktig av dugg, og lokkene mine er gjennomtrukket av nattens dråper.'
3 Hvordan kan jeg ta kjolen på igjen? Jeg har vasket føttene mine; hvordan kan jeg gjøre dem skitne igjen?
4 Min elskede strakk håndene sine inn gjennom åpningen, og jeg kjente en intens lengsel i hjertet.
5 Jeg sto opp for å åpne for min elskede, og hendene mine dryppet av myrrha, med fingrene dekket av flytende myrha fra låsen.
6 Jeg åpnet for min elskede, men han var allerede borte; han hadde snudd seg bort. Hjertet mitt brast ved hans ord. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er sykelig av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste av kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, at du insisterer så sterkt?
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
2 Min elskede har gått ned til sin hage, til blomsterbedene av duftende urter, for å beite i hagene og plukke liljer.
5 Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som teltene til Kedar, som Salomos teltduker.
6 Ikke se på meg fordi jeg er solbrent; solen har gjort meg mørkere. Brødrene mine ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke passet.
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du dine flokker, og hvor hviler du dem ved middagstid? Hvorfor skulle jeg se ut som en som skjuler seg blant vennenes flokker?
6 For jeg så ut av vinduet i huset mitt og kikket gjennom ruten.
4 Han førte meg inn i vinhuset, og hans kjærlighet omfavner meg.
5 Styrk meg med deilige frukter, forfrisk meg med epler, for jeg er overveldet av kjærlighet.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller ved hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten før den selv ønsker det.
8 Hør, min elskedes stemme! Se, der kommer han, som danser over fjellene, hopper over haugene.
9 Min elskede er som en hjort eller en kalv. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, stikker hodet inn gjennom gitteret.
10 Min elskede svarte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
4 Du er skjønn, min kjæreste, som Tirsa, vakker som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5 Se bort fra meg, for blikket ditt overvelder meg. Ditt hår er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
10 Munnen din smaker som himmelsk vin, som renner lett til min elskedes munn, velsignet for dem som søker glede.
11 Jeg tilhører min elskede, og han lengter etter meg.
12 Kom, min elskede, la oss dra ut i markene, la oss hvile i landsbyen.
35 "De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne opp for å lete etter det igjen?"
6 Før lyset fra morgenens gry begynner å skinne og skyggene forsvinner, vil jeg dra til myrrh og røkelse.
9 Du har fanget hjertet mitt, min søster, min brud. Du har fanget hjertet mitt med et blikk fra øynene dine, med et glitrende smykke fra nakken din.
4 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før tiden er inne; la ikke entusiasmen overta.
5 Hvem er denne som stiger opp fra ørkenen, støttende mot sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der begynte ditt liv, der ble din mor en del av dette livet.
10 Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. Således ble jeg i hans øyne som en som er trygg og rolig.
10 Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
11 Jeg gikk ned til hagen for å se på blomstene i dalen, for å se om vintreet hadde blomstret, om granatepletrærne hadde sprunget ut.
12 Jeg visste det ikke, men sjelen min førte meg til min folks kongevogn.
8 Han gikk gjennom markedet mot hennes hjørne, han tok veien til hennes hus.
19 Jeg ropte til mine elskere, men de sviktet meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte etter mat for å livnære seg.
51 Mine øyne bringer sorg til min sjel på grunn av alle byens døtre.
13 Min elskede er som en pakke med myrra for meg, som hviler mellom mine bryster.
14 Min elskede er som en klase hennablomster på vingårdene i En-Gedi.
14 Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
17 Inntil dagen kommer, og skyggene flykter, kom tilbake; som en gazell, min elskede, eller en kalv på de delte fjellene.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.
13 Hun grep fatt i ham og kysset ham; med en dristig stemme sa hun til ham: