1 Kongebok 18:4
For da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem i huler, femti i hver, og forsynte dem med brød og vann.)
For da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem i huler, femti i hver, og forsynte dem med brød og vann.)
For da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem i huler, femti i hver, og ga dem brød og vann.)
Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti mann i hver hule, og han forsørget dem med brød og vann.
Dengang da Jesabel utslettet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
For da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti og femti, i en hule og forsynte dem med brød og vann.)
For det var slik at da Jesabel utslettet Herrens profeter, tok Obadja hundre av Herrens profeter og skjulte dem i grupper av femti i en hule, og ga dem brød og vann.)
Mens Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og sørget for dem med brød og vann.
Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
For mens Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.)
For slik var det: da Isebel drepte Herrens profeter, tok Obadja hundre av dem, skjulte dem i en grotte – femti om gangen – og sørget for at de fikk brød og vann.)
For mens Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.)
Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
When Jezebel was killing the prophets of the LORD, Obadiah had taken a hundred prophets, hidden them in two caves in groups of fifty, and provided them with bread and water.
Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
Thi det skede, der Jesabel udryddede Herrens Propheter, at Obadias tog hundrede Propheter og skjulte dem, halvtredsindstyve Mænd i (hver) Hule, og forsørgede dem med Brød og Vand.
For it was so, when Jezebel cut off the prophets of the LORD, that Obadiah took a hundred prophets, and hid them by fifty in a cave, and fed them with bread and water.)
For it was so, when Jezebel cut off the prophets of the LORD, that Obadiah took an hundred prophets, and hid them by fifty in a cave, and fed them with bread and water.)
for da Jezabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem femti og femti i en hule, og forsynte dem med brød og vann.)
Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.)
for da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre av dem og skjulte dem i en hule, femti og femti, og forsynte dem med brød og vann.)
for wha Iesabel roted out ye prophetes of ye LORDE, Abdia toke an C. prophetes, and hyd them in caues, here fiftye, & there fiftye, & prouyded for them wt bred and water.)
For when Iezebel destroyed the Prophets of the Lorde, Obadiah tooke an hundreth Prophets, and hid them, by fiftie in a caue, and he fed them with bread and water.)
For when Iezabel destroyed the prophets of the Lord, Obadia toke an hundred prophets, and hid them by fiftie in a caue, and prouided bread and water for them.)
For it was [so], when Jezebel cut off the prophets of the LORD, that Obadiah took an hundred prophets, and hid them by fifty in a cave, and fed them with bread and water.)
for it was so, when Jezebel cut off the prophets of Yahweh, that Obadiah took one hundred prophets, and hid them by fifty in a cave, and fed them with bread and water.)
and it cometh to pass, in Jezebel's cutting off the prophets of Jehovah, that Obadiah taketh a hundred prophets, and hideth them, fifty men in a cave, and hath sustained them with bread and water --
for it was so, when Jezebel cut off the prophets of Jehovah, that Obadiah took a hundred prophets, and hid them by fifty in a cave, and fed them with bread and water.)
for it was so, when Jezebel cut off the prophets of Jehovah, that Obadiah took a hundred prophets, and hid them by fifty in a cave, and fed them with bread and water.)
For when Jezebel was cutting off the prophets of the Lord, Obadiah took a hundred of them, and kept them secretly in a hole in the rock, fifty at a time, and gave them bread and water.)
for it was so, when Jezebel cut off the prophets of Yahweh, that Obadiah took one hundred prophets, and hid them by fifty in a cave, and fed them with bread and water.)
When Jezebel was killing the LORD’s prophets, Obadiah took one hundred prophets and hid them in two caves in two groups of fifty. He also brought them food and water.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Det vil skje, så snart jeg har gått fra deg, at Herrens Ånd vil føre deg til et sted jeg ikke vet; når jeg så kommer og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
13Har ikke min herre fått vite hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann?
14Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.
2Da gikk Elia for å vise seg for Akab. Det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
3Akab kalte til seg Obadja, som var forvalteren i hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
5Akab sa til Obadja: Gå ut i landet, til alle vannkilder og bekker; kanskje vi finner gress, så vi kan holde hestene og muldyrene i live og ikke miste alle dyrene.
6Så delte de landet mellom seg for å gå igjennom det: Akab gikk en vei for seg selv, og Obadja gikk en annen vei for seg selv.
7Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Han kjente ham igjen, falt på ansiktet, og sa: Er det deg, min herre Elia?
19Send nå bud og samle hele Israel til meg ved Karmelfjellet, samt Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjera-profetene, fire hundre, som spiser ved Jesabels bord.
20Akab sendte bud til hele Israel og samlet profetene til Karmelfjellet.
1Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, og enda mer, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tid.
16Så gikk Obadja og møtte Akab og fortalte ham dette; og Akab dro for å møte Elia.
40Elia sa til dem: Ta Baals profeter; la ingen av dem unnslippe. Så grep de dem, og Elia førte dem ned til Kisonbekken og drepte dem der.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for det høres som lyden av kraftig regn.
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på Karmelfjellets topp og kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
8Og Herrens ord kom til ham og sa:
9Stå opp og dra til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å gi deg mat.
10Han reiste seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han kalte på henne og sa: Vær så snill og hent litt vann i en krukke, så jeg kan få drikke.
11Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne og sa: Vær så snill, bring meg også et stykke brød.
12Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, har jeg ingen kake, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en krukke. Nå samler jeg et par vedpinner for å gå hjem og lage det til meg og sønnen min, så vi kan spise det og deretter dø.
13Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det og bring den til meg, så kan du lage til deg selv og sønnen din etterpå.
14For slik sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekrukken skal ikke mangle noe, helt til den dagen Herren sender regn på jorden.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, Elia og hennes hus spiste i mange dager.
16Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke noe, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
8Han sto opp, spiste og drakk, og med styrken fra det måltidet gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og ble der over natten. Da kom HERRENS ord til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
22Da sa Elia til folket: Jeg alene er igjen som Herrens profet, men Baals profeter er fire hundre og femti menn.
23La dem derfor gi oss to okser; la dem velge en okse for seg, skjære den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tenne ild på det. Jeg vil gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild.
4Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for mat til deg der.
5Han dro avsted og gjorde som Herren hadde sagt. Han bodde ved bekken Krit, øst for Jordan.
6Og ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
38Elisja kom tilbake til Gilgal, og det var hungersnød i landet. Profetsønnene satt foran ham, og han sa til sin tjener: Sett den store gryten over, og kok suppe for profetsønnene.
25Elia sa til Baals profeter: Velg dere en okse for dere selv og gjør den først i stand, for dere er mange, og påkall navnet til deres guder, men legg ikke ild på.
43Tjeneren hans sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn? Men han gjentok: Gi det til folket, så de kan spise; for dette sier Herren: De skal spise og få til overs.
44Så satte han det fram for dem, de spiste og fikk til overs, i samsvar med Herrens ord.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
13For tredje gang sendte kongen en offiser med femti mann. Denne offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: Du Guds mann, jeg ber deg, la mitt liv og disse femti tjenernes liv være dyrebart i dine øyne.
21Han gikk tilbake fra ham og tok et par okser, slaktet dem og kokte kjøttet ved hjelp av redskapene fra oksene. Han ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
45I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et sterkt regn. Akab red og dro til Jisre'el.
46Herrens hånd var over Elia, og han spente belte om hoftene og løp foran Akab helt til inngangen til Jisre'el.
19Så han vendte tilbake med ham og spiste brød i huset hans og drakk vann.
41Men han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Hell opp til folket, så de kan spise. Og det var ingenting skadelig i gryten.
35Vannet rant rundt om alteret, og han fylte også grøften med vann.
25Men jeg sier dere i sannhet, det var mange enker i Israel i Elias' dager, da himmelen var lukket for tre år og seks måneder, og det var stor hungersnød i hele landet.
6Han så opp, og der ved hodet hans lå en kake bakt på varme steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.
36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord som han uttalte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: 'På Jizreels mark skal hunder fortære kjøttet av Jezabel.
5Da kom hans kone Jesabel til ham og sa: Hvorfor er hjertet ditt så trist, og hvorfor spiser du ikke?
3Herre, de har drept dine profeter, og revet ned dine altere; jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta livet mitt.
5Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.