2 Samuel 20:19
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
Jeg hører til de fredsommelige og trofaste i Israel. Du vil ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg hører til de fredsæle og trofaste i Israel. Du søker å ta livet av en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
Jeg er av de fredsommelige og trofaste i Israel. Vil du ta livet av en by, en mor i Israel? Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er blant dem som er trofaste og lojale mot Israel. Du prøver å ødelegge en by som er som en mor for Israel. Hvorfor ønsker du å utslette Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredelig og trofast i Israel. Men du søker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredsomme og trofaste i Israel; du søker å ødelegge en by og et sentrum i Israel; hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du forsøker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
«Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge både en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære HERRENS arv?»
Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?"
I am one of the peaceful and faithful in Israel. You are trying to destroy a city that is a mother in Israel. Why do you want to devour the LORD's inheritance?"
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel, og du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv?'
Jeg er (en af) de Fredsommelige, de Trofaste i Israel; du søger efter at dræbe en Stad og en Moder i Israel; hvorfor vil du opsluge Herrens Arv?
I am one of the peaceable and faithful in Israel. You seek to destroy a city and a mother in Israel. Why would you swallow up the inheritance of the LORD?
I am one of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of the LORD?
Jeg tilhører de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du oppsluke Herrens arv?
Jeg er en av de fredsomme og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære Herrens arv?
Din hensikt er å ødelegge en av Israels moderbyer: hvorfor vil du tilintetgjøre Herrens arv?
I am of them that are peaceable{H7999} and faithful{H539} in Israel:{H3478} thou seekest{H1245} to destroy{H4191} a city{H5892} and a mother{H517} in Israel:{H3478} why wilt thou swallow up{H1104} the inheritance{H5159} of Jehovah?{H3068}
I am one of them that are peaceable{H7999}{(H8803)} and faithful{H539}{(H8803)} in Israel{H3478}: thou seekest{H1245}{(H8764)} to destroy{H4191}{(H8687)} a city{H5892} and a mother{H517} in Israel{H3478}: why wilt thou swallow up{H1104}{(H8762)} the inheritance{H5159} of the LORD{H3068}?
This is ye noble and faithfull cite in Israel, and wilt thou destroye the cite and the mother in Israel? Why wilt thou swalowe vp the enheritaunce of the LORDE?
I am one of them, that are peaceable and faithful in Israel: and thou goest about to destroy a citie, and a mother in Israel: why wilt thou deuoure the inheritance of the Lorde?
I am one of them that are peaceable & faithfull in Israel, and thou goest about to destroy a citie, and a mother in Israel: Why wilt thou deuour the inheritaunce of the Lorde?
I [am one of them that are] peaceable [and] faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of the LORD?
I am of those who are peaceable and faithful in Israel: you seek to destroy a city and a mother in Israel: why will you swallow up the inheritance of Yahweh?
I `am' of the peaceable -- faithful ones of Israel; thou art seeking to destroy a city, and a mother in Israel; why dost thou swallow up the inheritance of Jehovah?
I am of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of Jehovah?
I am of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of Jehovah?
Your purpose is the destruction of a mother-town in Israel: why would you put an end to the heritage of the Lord?
I am among those who are peaceable and faithful in Israel. You seek to destroy a city and a mother in Israel. Why will you swallow up the inheritance of Yahweh?"
I represent the peaceful and the faithful in Israel. You are attempting to destroy an important city in Israel. Why should you swallow up the LORD’s inheritance?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Joab svarte og sa: «Det være langt fra meg, langt fra meg, å ødelegge eller utslette.
21 Saken er slik: En mann fra fjellet Efraim som heter Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.» Kvinnen sa til Joab: «Se, hans hode skal kastes til deg over muren.»
15 De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Ma’aka og kastet opp en voll mot byen, som nådde inn i vollgraven, og alt folket med Joab slo på muren for å rive den ned.
16 Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør, si til Joab, kom hit, så jeg kan tale med deg!»
17 Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Ja, det er jeg.» Hun sa til ham: «Hør din tjenestekvinne.» Og han svarte: «Jeg hører.»
18 Så sa hun: «Før i tiden pleide folk å si: 'La oss spørre råd i Abel,' og slik løste de saken.
3 Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er nå. Min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal det føre til synd for Israel?
16 For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
19 Så la nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Hvis Herren har opphisset deg mot meg, la Ham ta imot et offer; men hvis det er menneskene, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg bort i dag fra å få bo i Herrens arv, idet de sier: 'Gå, tjen andre guder.'
11 En av Joabs menn ble stående ved ham og sa: «Den som støtter Joab, og den som er for David, la ham følge Joab.»
15 Da sa David til Abner: «Er ikke du en modig mann, og er det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke våkt over din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.
25 Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.»
10 Og nå ser vi hvordan barna til Ammon, Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel angripe da de dro ut fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke,
11 se hvordan de lønner oss ved å komme for å jage oss ut av ditt eie, som du har gitt oss til arv.
5 Videre vet du hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, mot Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid, og lot krigsblod være på beltet rundt sine hofter og på sandaler som var på hans føtter.
19 Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
7 Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlever han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til hans bror som han drepte, og vi vil også ødelegge arvingen.' De vil slokke den siste gnisten som er igjen og ikke etterlate min mann noe navn eller etterkommere på jorden."
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
5 Herren var som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser; han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og gråt hos Judas datter.
13 Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Må Gud straffe meg hvis du ikke alltid skal være hærføreren min i stedet for Joab.
5 De svarte kongen: Mannen som fortærte oss og planla å utslette oss fra å bli værende i noen del av Israels land,
11 Se, min far, ja se fliken av kappen din i min hånd! Da jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, forstår du at jeg ikke har noen ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jakter du på meg for å ta mitt liv.
12 Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være over deg.
13 Ellers ville jeg selv ha forrådt mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vendt deg mot meg.
20 Men, Herre, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt frem min sak.
9 Å, Israel, du har ødelagt deg selv, men hos meg er din hjelp.
10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt for visst at Saul søker å komme til Keila for å ødelegge byen for min skyld.
14 Jeg vil forlate resten av min arv og overgi dem i fiendens hender, og de skal bli et bytte og et rov for alle sine fiender;
19 Han sa: De var mine brødre, sønnene av min mor. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
7 Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen falt det tjue tusen mann i et stort slag.
21 Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
23 Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.
7 Jeg vil ha fred, men når jeg taler, er de for krig.
21 David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
10 Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
20 Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
10 nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beersheba.
37 Og de fredelige beiter er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.
7 Se, dere er alle israelitter; gi nå deres råd og mening.
5 For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”
2 Og Israel avla et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig gir dette folket i min hånd, skal jeg utslette deres byer fullstendig.
14 Lang tid har jeg tidd, jeg har vært stille og behersket meg; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil legge om og ødelegge med ett slag.
19 Hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå uskadd? Måtte Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
11 Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke nå kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?»
9 Men David sa til Abisaj: «Ødelegg ham ikke, for hvem kan strekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
8 Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var alene igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utslette hele resten av Israel når du utøser din vrede over Jerusalem?
10 Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke fullstendig ende på dem: fjern sikringsverkene, for de tilhører ikke Herren.
14 Så sier Herren mot alle mine onde naboer, som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel til å arve; Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke ut Judas hus fra blant dem.
14 Derfor skal et opprør oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, som Shalman plyndret Bet-Arbel på kampens dag; moren ble knust over sine barn.
29 David svarte: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en sak her?