Apostlenes gjerninger 19:31
Noen av lederne i Asia, som var vennene hans, sendte bud og ba ham innstendig om ikke å risikere å gå inn i teatret.
Noen av lederne i Asia, som var vennene hans, sendte bud og ba ham innstendig om ikke å risikere å gå inn i teatret.
Også noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teateret.
Selv noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teateret.
Også noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å vise seg i teatret.
Og noen av de asiatiske herskerne, som var vennene hans, sendte til ham og ba ham om ikke å utsette seg selv for teatret.
Noen av de asiatiske lederne som var venner av ham, sendte bud til ham og ba ham om ikke å sette seg i teateret.
Og visse av de asiatiske lederne som var hans venner, sendte til ham og ønsket at han ikke skulle gå inn i teatret.
Noen av de asiatiske lederne, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om å ikke vise seg på teateret.
Og noen av de asiatiske høvdingene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Også noen av asiarkenes ledere, som var vennene hans, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av de asiatiske lederne, venner av ham, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av de ledende i Asia, som var hans venner, sendte ham en beskjed om at han ikke skulle utsette seg i teateret.
Også noen av myndighetspersonene i Asia, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham innstendig om ikke å begi seg inn i teatret.
Også noen av myndighetspersonene i Asia, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham innstendig om ikke å begi seg inn i teatret.
Noen av de ledende mennene i provinsen, som også var hans venner, sendte beskjed til ham og ba ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teatret.
Even some of the officials of Asia, who were his friends, sent word to him, urging him not to venture into the theater.
Også noen av Asiens ledere, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å gi seg inn i teatret.
Men nogle af de Øverste i Asien, som vare hans Venner, sendte til ham, for at formane ham, at han ikke skulde begive sig hen paa Skuepladsen.
And certain chiefs of Asia, who were his friends, sent to him, urging him not to adventure himself into the theater.
And certain of the chief of Asia, which were his friends, sent unto him, desiring him that he would not adventure himself into the theatre.
Også noen av Asias ledende menn, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av de asiatiske lederne, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av asiarkene, som var hans venner, sendte til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Også noen av Asia-høvdingene, som var hans venner, sendte beskjed til ham og bønnfalt ham om ikke å dra inn i teatret.
Certayne also of ye chefe of Asia which were his frendes sent vnto him desyrynge him that he wolde not preace into the comen hall.
Certayne also of ye chefe of Asia which were Pauls good frendes, sent vnto him, and desyred him, that he shulde not preasse in to the open place.
Certaine also of the chiefe of Asia which were his friendes, sent vnto him, desiring him that hee woulde not present him selfe in the Common place.
But certaine of ye chiefe of Asia, which were his friendes, sent vnto hym, desiryng hym that he would not preasse into the common hall.
And certain of the chief of Asia, which were his friends, sent unto him, desiring [him] that he would not adventure himself into the theatre.
Certain also of the Asiarchs, being his friends, sent to him and begged him not to venture into the theater.
and certain also of the chief men of Asia, being his friends, having sent unto him, were entreating him not to venture himself into the theatre.
And certain also of the Asiarchs, being his friends, sent unto him and besought him not to adventure himself into the theatre.
And certain also of the Asiarchs, being his friends, sent unto him and besought him not to adventure himself into the theatre.
And some of the rulers of Asia, being his friends, sent to him, requesting him seriously not to put himself in danger by going into the theatre.
Certain also of the Asiarchs, being his friends, sent to him and begged him not to venture into the theater.
Even some of the provincial authorities who were his friends sent a message to him, urging him not to venture into the theater.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Hele byen ble forvirret, og de grep Gaius og Aristarkus, Paulus’ reisefeller fra Makedonia, og dro med samstemmighet inn i teatret.
30Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.
23Han befalte en centurion å holde Paulus i varetekt, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans bekjente i å besøke ham eller tjene ham.
32Noen ropte én ting, andre noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
33De dro Aleksander fram fra mengden, og jødene satte ham foran. Aleksander gjorde tegn med hånden og ville holde en forsvarstale til folket.
30Da jeg fikk vite om et bakhold mot mannen fra jødene, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere også å komme frem for deg. Vær hilset.
31Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
4Følgende personer fulgte ham inn i Asia: Sopater fra Berea; av thessalonikerne, Aristarkus og Sekundus; og Gaius fra Derbe, og Timoteus; og fra Asia, Tykikus og Trofimus.
10Da det oppsto en stor strid, fryktet den øverste kapteinen for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte soldatene å gå ned, ta Paulus med makt fra dem og føre ham til festningen.
2Da informerte øverstepresten og de ledende blant jødene ham om Paulus og tryglet ham,
3og ba om en tjeneste mot Paulus, nemlig at han skulle bli sendt til Jerusalem, ettersom de planla å drepe ham på veien.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet innstendig at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
29(For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos sammen med ham i byen og gikk ut fra at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.)
30Hele byen ble satt i bevegelse, og folket samlet seg: De grep Paulus, dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten over kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
17Paulus kalte da en av centurionene til seg og sa: Ta denne unge mannen til den øverste kapteinen; han har noe å fortelle ham.
18Centurionen tok ham med til den øverste kapteinen og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19Den øverste kapteinen tok ham i hånden, førte ham til side og spurte i all hemmelighet: Hva er det du har å fortelle meg?
20Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å ta Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe nærmere.
21Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham. De har sverget å ikke spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, bare ventende på et løfte fra deg.
22Derfor sendte han to av dem som tjente ham, Timoteus og Erastus, til Makedonia, men selv ble han en tid i Asia.
15Derfor må dere sammen med rådet be den øverste kapteinen om å ta Paulus ned til dere i morgen, som om dere ville undersøke hans sak nærmere. Og vi står klare til å drepe ham før han kommer frem.
27Mot slutten av de syv dagene, da jødene fra Asia så ham i tempelet, satte de hele folkemengden i opprør og grep ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.
29De som skulle forhøre ham, trakk seg straks bort fra ham. Og kommandanten ble også redd for, etter at han visste at han var en romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ønsket å få vite med sikkerhet hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og befalte at overprestene og hele rådets forsamling skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med stattholderen, Bernice, og de som satt med dem.
18Mens jeg gjorde dette, fant noen jøder fra Asia meg ren i tempelet, uten noen folkemengde eller opprør.
19De burde ha vært til stede for å legge frem anklage hvis de hadde noe mot meg.
15om hvem øversteprestene og de eldste blant jødene informerte meg i Jerusalem, og ønsket å få en dom mot ham.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en offiser i keiserens kohort.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med planer om å seile langs kystene av Asia. Med oss var Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika.
3Dagen etter la vi til ved Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å besøke vennene sine for å få seg litt mat.
18Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
38Konstablene fortalte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Så kom de og bønnfalt dem, og førte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
15Da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss så langt som Appii forum og De tre vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret.
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør for det som skjedde i dag, siden det ikke er noen grunn til å rettferdiggjøre denne samlingen.
27Da han ønsket å dra til Akaia, skrev de troende brev og oppfordret disiplene til å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som ved nåde hadde kommet til tro.
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med et stort antall gudfryktige grekere og mange fremtredende kvinner.
23Og dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt og gikk inn i forsamlingshallen sammen med hærens kommandanter og byens fremste menn, ble Paulus ført fram etter Festus' befaling.
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, gjorde jødene sammensvergelse mot Paulus og førte ham for domstolen.
34Noen i folkemengden ropte én ting, noen en annen. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av tumulten, beordret han at Paulus skulle føres inn i borgen.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
24Og sørg for hester, så de kan sette Paulus på dem, og føre ham trygt til guvernør Feliks.
43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i deres plan; han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg i sjøen og nå land.
18Da de kom til ham, sa han til dem: «Dere vet hvordan jeg har vært med dere fra den første dag jeg kom til Asia, til enhver tid,
20Siden jeg var usikker angående slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der angående disse sakene.